Planlegge &

samtale med oss

Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg.

Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet.  Det gjelder også ved død og begravelse.  

Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale, noe som vi omtaler som konferanse.  Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien.  I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige.  Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. 

Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt.  Forslag rundt dette finner dere også her på hjemmesiden.  Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. 

Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort.  Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt i konferansen, er den som gjelder.  

Du kan få mer informasjon, tips og inspirasjon til innhold til seremonien ved å klikke "Tjenester" fra menyen i toppen.

Type seremoni.

 

Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for 14 ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon.
 

De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner.

De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. Kommunen kan kontaktes for leie av eventuelle egnede kommunale lokaler.   (1)

Det kan også velges gravferd uten seremoni.  

 

Kistebegravelse

Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell.  Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven.  Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet.

Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn.  Dersom avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.  Gravstedet kan være en festegrav, frigrav eller familiegrav.  Utgangspunktet er at alle har krav på en frigrav de første 20 årene, deretter kan man feste (leie) den. Retten til frigrav gjelder kun i den kommunen der avdøde hadde sin bopelsadresse ved dødsfallet. Dødfødte barn har rett til frigrav i kommunen der moren har sin bopel.

Det er Kirkelig fellesråd som har ansvaret for å forvalte kommunens gravplasser på vegne av fellesskapet. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplassen i kommunen. Kommunen kan da kreve dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.  Et feste er en avtale mellom Kirkelig fellesråd og den som ønsker å feste gravstedet.  Festegrav kan leies for 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten.  Festeavgift er da leien festeren betaler for gravstedet/gravstedene han eller hun har ansvaret for. Festede graver som blir gjenbrukt og graver som er festet av gjenlevende ektefelle faller utenfor retten til fri kommunal grav de første 20 årene.  Festegrav vil være aktuelt når man ikke har rett til frigrav i kommunen der man ønsker gravplass eller man ønsker å beholde gravplassen etter at perioden for frigrav på 20 år er over.

 

Hvis familiegrav benyttes, graveres navnet vanligvis på det eksisterende monumentet.  Reglene for familiegrav kan variere noe fra kommune til kommune.  For utfyllende opplysninger må man sjekke vedtektene for den aktuelle gravlunden.

 

Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven, eller ved å kontakte oss.

Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging.  Begjæringen sendes til Kirkelig fellesråd.  Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen.

 

Kremasjon / bisettelse.

En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet.  Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til kremasjonsstedet.  I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet.  I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell.

 

I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse, med mindre man har valgt å gjennomføre en kistesenking som nevnt over.  Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet.  Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede.  Urnen senkes ned i valgt grav.  Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund eller i anonym grav.

Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres (brenning av kisten i krematoriet).  En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert.  Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd.  Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet.  Kirkelig fellesråd kan forlenge fristen for kremasjon og gravlegging etter kremasjon dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. For nærmere regler om dette, må Kirkelig fellesråd kontaktes.

Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd.

 

Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke.  Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården).  Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården".

 

Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det.

 

De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Se kommunens nettsider for informasjon og priser. 

Askespredning.

 

Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.

 

Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten.

Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand til bebyggelse. Søknad om askespredning sendes til fylkesmannen i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted.

Kirkelig gravferd.

 

Gravferden starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn.  Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord.  I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær.  Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesninger eller lystenning. 

 

Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag for åresten eller en av de pårørende leser fra Bibelen, og presten holder en kort tale ut fra et skriftord.  Det blir så bedt en bønn før det bes Fadervår.  Deretter kan det være et musikkinnslag eler en salme.  Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut under postludiet.  Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten.

 

Ved kistegravferd er det også skriftlesning ved graven før presten ber en bønn, og kisten blir senket.  Så følger jordpåkastelsen.  Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå".  Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastelsen skje i kirken eller kapellet.  

 

Deretter leser presten et ord fra bibelen. Så følger velsignelse og salme.  I krematoriet har en nedsenkning etter siste salme.  Deretter følger jordpåkastelse, skriftord, velsignelse og salme.  

KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE:

1.  Klokkeringing  Mens det ringes sammen, tar liturgen plass i koret.

2.  Preludium  Som preludium kan det fremføres egnet instrumentalmusikk, korsang eller solosang.  Preludiet kan være

forspill til første salme.

3.  Salme. Denne salmen kan eventuelt flyttes til etter ledd 4.

4.  Inngangsord

5.  Inngangsbønn

6.  Minneord. Et kort minneord holdes av liturgen eller av en representant for de pårørende.  Det bør inneholde noen biografiske momenter med særlig vekt på hva avdødes liv har betydd for dem som stod ham/henne nær, og for andre livssammenhenger han/hun har stått i.  Her kan følge korte hilsninger, pålegging av blomster og/eller krans og eventuelt andre minnehandlinger, som opplesning, musikk, lystenning o. a.

7. Salme eller musikkinnslag.  Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt.

8.  Skriftlesning

9.  Salme

10.  Tale  Kort tale over et av de oppleste skriftordene eller over en annen høvelig tekst.

11.  Bønn  En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 

12.  Opplesing av tekst fra Bibelen

13.  Fadervår

14.  Salme

15.  Musikkinnslag hvis ønsket

16.  Postludium  Under postludiet bæres kisten ut.

Ved graven

1.  Salme

2.  Skriftlesning

3.  Bønn ved gravstedet  I denne bønnen kan liturgen utfylle (navnet nevnes) etter anledningen – for eksempel fullt navn, fornavn, vår kjære, vår venn osv.

4.  Senkning av kisten

5.  Jordpåkastelse

6.  Skriftord og velsignelse

7.  Salme

I krematorium

1.  Senkning

2.  Jordpåkastelse

3.  Skriftord og velsignelse

4.  Salme

5.  Postludium  I rom hvor senkning ikke er praktisk mulig, blir kisten ført bort under postludiet.

Human-etisk gravferd.

 

​Human-etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte.  Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd.

Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag.  Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord.  Vi stiller med en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. 

Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil.  Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk.  Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. 

HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE:

1.  Musikkinnslag

2.  Seremonileders tale

3.  Kulturelt innslag

4.  Minneord

5.  Avslutning

6.  Kulturelt innslag

7.  Utgang til musikalsk innslag

Livssynsåpen / privat / borgerlig seremoni.
 

I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form.

Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte.  Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske.

 

Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra eller endres etter behov.  Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien.  Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming.

​Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ.  Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn.  For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikkelemter, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utværing av kisten.

Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende.  Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier.

Som ved øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård).

Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. 

Muslimsk gravferd.
 

En muslim som dør skal begraves så snart som mulig.  I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet.  I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen.

Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden.

RUTUALET RUNDT EN MUSLIMSK DØD OG BEGRAVELSE HAR FIRE HOVEDDELER:

1. Vask av den døde (ghusl)

Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn da alle kroppsåpningene vaskes.  Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger.

 

2. Svøping (kafan)

Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter.  I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her.

 

3. Bønn

Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske.  Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta.  Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske.  Den døde plasseres helt fremst i moskeen.  Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede.  Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta.  Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse.

4. Begravelse

Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres.  Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord.  Kvinnene holder seg litt i bakgrunnen.

 

Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå.  Helst skal alt dette skje samme dag.

HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM?

Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull.  Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende  fargene eller hverdagslige klærne.  Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse.  Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven.

HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE?

 

Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for.  En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset.  Måtte Gud gi dere trøst".

HVA KAN DU GJØRE FOR DE PÅRØRENDE?

Hvis du sto den døde nær og gjerne ønsker å bidra i begravelsen og/eller i tida etterpå, kan du si til de nærmeste pårørende at de bare må si fra dersom det er noe du kan gjøre for dem.  Tilbring gjerne tid sammen med dem etterpå, og gjør noe for dem, som for eksempel å lage mat.  (2)

Andre trossamfunn og livssyn.
 

Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien.  I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien.

Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det.  Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler.  Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler.

 

Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt.

Kilder:  
(1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

(2)  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet