Søk på nettsiden vår

Du bestiller enkelt blomster til en seremoni her via våre minnesider. Blomstene blir levert dit de skal, til riktig tid. Betal raskt og sikkert med med Vipps eller kredittkort. Minnesider Minnesider før 1. september 2025, klikk her.

Opprette ny grav, eller bruke eksisterende grav? Minnelund, askespredning. Muligheter og kostnader. Gravsted Hovedregler. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til gratis grav her. I Bergen kan man i utgangspunktet velge ny grav på den gravplassen man ønsker. Imidlertid vil ikke alle gravtyper være tilgjengelig på alle gravplasser til enhver tid, av kapasitetsgrunner. Ved gravlegging av urne kan man få en ny grav, eller begrave urnen i en urne- eller kistegrav man har fra før. Urner kan også gravlegges i navnet eller anonym minnelund, eller plasseres i såkalt "urnevegg", som foreløpig bare finnes ved Fyllingsdalen gravplass. Ved gravlegging av kiste, må dette skje i en ny grav, i en kistegrav der fredningstiden på 25 år har utløpt og man har fornyet (betalt feste) for graven, eller i en grav bestilt med dobbel dybde (kun Antveit). Selv om man kan velge hvilken gravplass man ønsker, kan man ikke uten videre velge gravsted innenfor gravplassen. Kommunen tilviser som hovedregel grav på gravplassen. Ved tungtveiende grunner, kan man søke Gravplassmyndigheten om å få benytte en spesifikk grav, eller et spesifikt område. Man kan søke Statsforvalteren om askespredning. I så tilfelle er stedet der asken ble spredd gravstedet. Urnegrav. En urnegrav benyttes til urner, når avdøde er kremert (bisatt). Graven er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav (gratis) i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre etter forslag fra Bergen kirkelige fellesråd. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav. Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 25 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 25 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten og dermed ikke bryter gravfreden. Nedsettelse av urne i kistegrav vil forlenge frigravsperioden med 20 år fra urnen nedsettes i graven. Når det er gått 25 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Reservert grav ved siden av (dobbel / festet grav). Dette kalles festegravsted, eller dobbel grav. Dette betyr at man reserverer og leier graven ved siden av den som på tidspunktet taes i bruk. Nye festegravsteder tilbys åå de fleste kistegravfelt i Bergen, med noen unntak. Ved å reservere en slik grav, må man med en gang betale festeavgift for 20 år. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav med dobbel dybde. På Antveit gravplass tilbys kistegraver med dobbel dybde. Første gravlegging skjer på ca. 2,10 m dybde. Første kiste vil ha en overdekking på 20-30 cm når det eventuelt settes ny kiste ned i øverste posisjon. Øverste kiste vil alltid ha minst 80 cm overdekking, tilsvarende en vanlig kistegrav. Fordelen med denne typen dobbel grav, er at det ikke må betales festeavgift for en reservasjon av grav nr.2 ved siden av grav nr.1, slik som ved festegravsted (se over). Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det.De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Flytting av grav. Avdødes kiste eller aske kan ikke graves opp og flyttes. Graven der vedkommende er gravlagt må eksistere ut fredningstiden, som er 20 år for urner og 25 år for kister. Gravplassloven slår fast: "Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting." Imidlertid kan man gjennomføre en såkalt "symbolsk flytting". Det vil si at vedkommendes navnetrekk fjernes fra eksisterende gravstein, og påføres en annen gravstein. Den eksisterende grav beholdes ut fredningstiden, men umerket. Navnet påføres så en annen gravstein, på en annen grav. Det kan ikke opprettes en ny "tom" grav. Navnet på føres på gravsteinen som hører til en grav der noen andre er gravlagt fra før. Gravplassforskriften sier: "Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen." Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravplass hvor det finnes flere graver, uten at disse individuelt er markert. Det er meningen at en minnelund skal være et tilbud til de som forskjellige årsaker ikke ønsker en vanlig urnegrav med gravminne og bed som skal vedlikeholdes. Det er et vakkert og velholdt minnested, uavhengig at hvor ofte de pårørende har anledning til å besøke graven. VED NAVNET MINNELUND finnes det et felles monument, og på denne er det montert en plakett for hver person som er gravlagt på stedet. Graver i navnet minnelund kan festes (fornyes) på lik linje med andre graver på gravplassen. Man må betale for navneplate og andel av monument, samt for beplantning og stell. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten. Monumentet er tilrettelagt for pynting med blomsterbuketter og levende lys/gravlykter. Når blomstene er visnet og lysene er utbrent, ryddes det vekk av kommunen, slik at det alltid skal være vakkert og velholdt ved minnesmerket. Varige minnegjenstander slik som lykter kan ikke brukes og vil bli fjernet. VED ANONYM MINNELUND er de enkelte gravers plassering bare kjent gravplassmyndigheten. Det er er ingen person blant de pårørende som er fester / ansvarlig for graven. Graver i navnet minnelund kan ikke festes (fornyes) etter fredningstidens utløp. Noen slike minnelunder har et monument, men det finnes ingen navneplaketter. Kommunen sørger også her for at området er ryddet og beplantet, innenfor enkle rammer. Det er ved anonyme minnelunder ikke lagt til rette for at de pårørende legger ned blomster, lys eller andre dekorasjoner. Det koster ingenting å bruke anonym minnelund. Askespredning. HVA ER ASKESPREDNING? Askespredning betyr at asken etter en person som er kremert (brent) blir spredt ut i naturen, i stedet for å bli gravlagt i en urne på en gravplass. Mange velger dette fordi det kan oppleves som en friere eller mer personlig måte å ta farvel på, spesielt hvis personen hadde et sterkt forhold til naturen eller et bestemt sted. Andre gode grunner kan være avdødes livssyn / religion. REGLER OG SØKNAD I Norge må man søke om tillatelse for askespredning. Det er Statsforvalteren (tidligere kalt fylkesmannen) i det fylket der man ønsker å spre asken, som behandler søknaden. Det er viktig at det skjer på en verdig og respektfull måte, og at det ikke er til sjenanse for andre. I søknaden til Statsforvalteren må man angi eksakt sted man tenker å spre asken. Så lenge man søker om et tilstrekkelig øde sted, blir søknaden som regel godkjent. Det er ikke lov å spre asken i hager, parker eller nært bebyggelse, heller ikke ved egen hytte. Den avdøde må ha ønsket askespredning selv, eller det må være tydelig at det ville vært deres ønske. Vi i Bjørgvin hjelper deg med søknaden til Statsforvalteren. HVOR KAN ASKEN SPRES? Vanlige steder for askespredning er: På fjellet (ikke nær f. eks. turstier eller drikkevann) I havet, i fjorder eller i innsjøer (ikke nær strender) I skogen Andre steder i naturen som hadde betydning for den avdøde HUSK PÅ AT Det er ikke mulig å ha en vanlig grav i tillegg eller navn på gravstein på kirkegården. Det er ikke tillatt å dele opp asken. Familien må ta stilling til det praktiske rundt transport av urnen og selve utførelsen av askespredningen. Urnevegg Fyllingsdalen. Løsningen med urnevegg er forholdsvis ny i Norge. En urnevegg, eller columbarium, er en konstruksjon med nisjer der askeurner plasseres og forsegles bak en plate eller dør med navn. Urneveggen på Fyllingsdalen gravplass er et tilbud til deg som ønsker et verdig, oversiktlig og lettstelt gravsted. Hver nisje kan romme to urner. Når en urne settes inn, får den 20 års fredstid, og dersom en ny urne plasseres i samme nisje, forlenges fredstiden med ytterligere 20 år. Etter denne perioden kan man forlenge leietiden, eller urnen vil gravlegges på anonym minnelund. Urneveggen i Fyllingsdalen er bygget for å vare. I første omgang er det 96 nisjer, men anlegget er planlagt utvidet til 423. Den krever lite vedlikehold, og det er enkelt å holde området pent og verdig hele året. For mange oppleves dette som et fint alternativ til tradisjonelle graver – særlig i Bergen, der kremasjon er det vanligste. Husk på at du må velge en urne av varig materiale. Alle urner er ellers laget for å brytes ned, men urnene som skal settes i urneveggen skal av naturlige grunner bestå. Du kan velge en av urnene vi har i vårt sortiment til dette eller kommunen kan levere en enkel modell uten kostnad. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten . Når det gjelder (kommunal) kostnad for bruk av urnevegg, bør man tenke på at man her slipper å kjøpe en gravstein, som er relativt kostbart. Minnlund Urnevegg

Som ved alle livets vendepunkter, har man ved sedvane opparbeidet seg enkelte uskrevne regler for gravferd. Vi gir deg tips og vink på veien. Antrekk / klestrakt / klær begravelse / bisettelse. Hva har man på seg? Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. Antrek k. Generelt: Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i disse plaggene. Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. Dette er ikke anledningen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av stingene som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker, armbånd som klirrer eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet. Opptreden under gravferd. Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. Kondolansehilsener, blomster. Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. Minnestund. Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. De pårørendes takk. I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". Blomster til graven. Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. Å bære sorg, og å finne en annen. Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter dødsfallet — gjør man klokt i å i den første tiden holde dette bak lukkede dører.

Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst. Forslag til minnevers i dødsannonse En siste hilsen. Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst, men de fleste velger å bruke en av de faste versene. Dersom noe tilsier at det ikke skal være et minnevers i annonsen, er dette uproblematisk. Alltid strevsom, god og snill. Vi deg alltid minnes vil. Borte er du fra våre øyne, men alltid levende i våre hjerter. Borte er du, men likevel nær, du var for oss alle så inderlig kjær. Din godhet og styrke vil aldri bli glemt, innerst i hjertet der har vi deg gjemt. Den du var kan ingen erstatte. Det som er skjedd er vanskelig å fatte. Du sovnet så stille da døden kom. Nå er du borte og plassen står tom. Det kom en dag en stille vind, og strøk så ømt ditt trette kinn. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet og du fikk fred. Din tapre strid for livet er over, din kamp mot sykdom er slutt. Fredfullt og uten sorger du nå sover, befridd fra hver en smerte du har kjent. Dine strevsomme hender har lagt seg til ro. Vi unner deg hvile, men savnet er stort. Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, og øyne som lyste og strålte så ømt, har stanset og sluknet til sorg for oss alle, men det du har gjort skal aldri bli glemt. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre, helt til siste stund. Du kjenner aldri mer den milde, svale vind som kom strykende langs fjellet og gav glede i ditt sinn. Dine skritt finnes ei mer i naturens vakre prakt, den bærer deg som et minne når du kler deg i dens prakt. Du sover så stille, hvil nå i fred. Alt godt du oss ville, gode minner i takknemlighet har vi med. Du sovet så stille, bort fra all smerte, nå har du fått hvile. Du sovnet så stille når reisen var slutt, fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. Du var og er elsket for evig og alltid. Av alt du har sådd vil det spire og gro. Døden kom stille, den kom som en venn, tok deg i hånden og førte deg hjem. Et hjerte av godhet har sluttet å slå, en gavmild hånd har dovnet. Tung å miste, vondt å forstå, men fred du fikk da du sovnet. Et hjerte av godhet har sluttet å slå. Den evige hvile og ro er kommet. Din godhet vil vi aldri glemme, og i våre hjerter deg gjemme. Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd er dovnet. Din arbeidsdag har nå tatt slutt, ditt gode hjerte har sovnet. For alltid gjemt i våre hjerter. For oss du var så inderlig kjær. Takk for alt. Fra ditt liv så lett vi finner — gode, rike og vakre minner. Fra livet til døden er veien så kort. Vi kan ikke fatte at du er gått bort. Fred over ditt minne. Fri fra smerten og endelig ro. Hvil i fred. Fritt suser vinden i trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikket blomstene du vernet så tro. Takk kvitret fuglene som dagen deg hilset. Stille hvisker vinden, sov i ro. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner. Gråt ikke ved min grav, for jeg er ikke der. Jeg lever i minner hos dem jeg var nær. La tårene vaske bort sorg og savn. Jeg er ikke borte, jeg er i havn. Hva du led, det ingen kjente, stille selv du smerten bar. Smilte dog blant dine venner, takk for alt du for oss var. Hvil i fred. Høyt var du elsket, dypt er du savnet. I sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år. I sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år. Dypt i hjertet vi minnene gjemmer, og deg kjære vi aldri glemmer. I sorgen finnes glede for alt som du gav av kjærlighet og omsorg til dem du holdt av. I vårt hjerte, i vårt sinn, er du for alltid lukket inn. Ikke før veven har stilnet og skyttelen sluttet å gå , vil Gud trekke teppet til side og la oss riktig forstå; at også de mørke tråder — som de lyse bånd — var helt nødvendig for mønsteret i Mesterens mektige hånd. Ingen er med oss for alltid, tiden forsvinner så fort. Men minnene får vi beholde, til lindring når savnet er stort. La oss minnes de lykkelige dager, da sorg og smerte fremmed var. La oss minnes de solrike dager, da vi alle sammen var. Liksom et lys har sluknet ut, din livsdag nå har tatt sin slutt. Minnes i kjærlighet. Minnet ditt har tusen små trekk. Dager og år kan ikke viskes vekk. Ømhet og godhet du stadig flettet inn. Trådene du vevde du dypt i våre sinn. Roser visner, skjønnhet forgår, men de minner du gav oss vil for alltid bestå. Takk for alt. Savnet er stort, men minnenes kraft større. Alle som har kjent deg, vil deg aldri glemme. Takk for alt du var for oss. Skjønt er å hvilke når kreftene svikter. Trett etter livets vekslende strid. Skjønt i den evige hvilke å sove. Vi ønsker deg alle å hvile i fred. Stille du sovnet inn fra verden, gode minner du gav. Tårefylte øyne følger deg på ferden. Takk for all kjærlighet og godhet du gav. Så kom dagen og siste timen. Livet vei til ende var. Takk for år og gode stunder. Med kjærlighet og takk for alt du for oss var. Så lukker vi deg i våre hjerter inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne. Så tomt og stille det blir her hjemme, når den man elsker forlatt oss har. Ei mere høre din kjære stemme, takk for alt du for oss var. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse og gode minner. Kjærlig trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner. Takk for all din kjærlighet og omsorg for oss alle. Takk for all kjærlighet, godhet og omsorg du alltid har gitt oss. Elsket og savnet. Takk for alle gode minner. Takk for alt du var for oss. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle. Tiden er båten vi alle ror. Alle har glede og sorg ombord. Felles for alle er avskjed en gang. Møt den med vemodets stille klang. Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang (André Bjerke). Tålmodig du led, hvil nå i fred. Vi fylles med sorg over at du er borte, men av takknemlighet for at du har levd.

Å skrive minneord volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Her gir vi deg noen tips og råd til å forfatte et fint minneord. Minneord fra pårørende Et takk, og et farvel fra dem som sto nærmest. Tradisjonelt sett er det presten som inkluderer minneord om den avdøde i sin preken — etter hjelp fra de pårørende. Imidlertid blir det stadig mer vanlig at en eller to av de nærmeste pårørende går opp og holder en liten minnetale til ære for den som har gått bort. Ønsker man å å gjøre dette, gir vi deg her en grovskisse på hvordan en slik minnetale vanligvis settes opp. Husk at talen skal være rettet mot de som har kommet for å si farvel, ikke til den avdøde. Når det gjelder hvor lang en slik tale skal være, bør man holde seg under fem minutter. Vi ønsker å minne om at selv den mest standhaftige person ofte blir grepet av stundens alvor i seremonisammenheng. Det kan derfor lønne seg at man øver på talen, kanskje mens man samtidig forsøker å forestille seg hvilken sinnsstemning man vil være i den dagen man står i seremonien. Det viktigste å tenke på når du skriver minneord, er at du skriver fra hjertet. Unngå at teksten blir for formell, oppsummerende eller upersonlig. Vær så konkret som mulig når du skriver om en person. Å opplyse at «Hun var alltid morsom å ha med i festlig lag» er bra, men bedre blir det om du skriver «Det var ingen som kunne svinge seg like mye på dansegulvet som henne». Husk at dette ikke er en CV, og det er ikke nødvendig å oppsummere hele livet. Du si mye om en person gjennom å fortelle en eller to gode historier. Bytt gjerne ut adjektiver (omsorgsfull, snill) med eksempler. Trekk gjerne frem det avdøde har vært engasjert i, enten der er på jobben, i det frivillige eller i familien. Husk at minneordene er til alle de fremmøtte, så vær gjerne personlig, men unngå å være intern. Forsøk å styre unna oppramsinger som «båtturene, julebordene, sydenferiene» og skriv heller gode historier. Detaljene man tar opp bør i hovedsak være positive, men man kan vurdere å ta med spesielle særegenheter den avdøde hadde, særlig egenskaper som familie og venner satte pris på. Imidlertid er ingen mennesker glansbilder. At en ellers så pliktoppfyllende medarbeider aldri var presis, skaper mer nærhet og viser frem et bedre bilde av den avdøde. Er du usikker på om du kan ha gått for langt eller blitt for direkte i minneordene, kan du vise teksten til en eller flere av de nærmeste pårørende. De fleste setter pris på en personlig tone, men det er aldri galt å være på den sikre siden.

Vi behandler personopplysninger i tråd med GDPR og norsk lov. Persondata samles inn for å levere tjenester, yte kundestøtte, forbedre nettsiden og oppfylle lovpålagte krav. Nettsiden er sikret med kryptering, brannmur og lagres trygt via interne systemer. Data deles ikke med tredjeparter uten samtykke, med mindre det er nødvendig eller lovpålagt. Alle kunder har rett til innsyn, retting, sletting og å protestere mot behandlingen, samt å klage til Datatilsynet. Nettsikkerhet, personvern, datasikkerhet, informasjonskapsler. Bjørgvin Begravelsesbyrå behandler personopplysninger i tråd med GDPR (General Data Protection Regulation -- EUs personvernforordning) og norsk lov. Opplysninger som navn, kontaktinformasjon, enhetsdata og bruksmønster samles inn for å levere tjenester, yte kundestøtte, forbedre nettsiden og oppfylle lovpålagte krav. Nettsiden er sikret med kryptering, brannmur og lagres trygt via interne systemer. Data deles ikke med tredjeparter uten samtykke, med mindre det er nødvendig eller lovpålagt. Alle kunder har rett til innsyn, retting, sletting og å protestere mot behandlingen, samt å klage til Datatilsynet. Personvernerklæringen kan oppdateres, og endringer kunngjøres på nettsiden. Personvernerklæring online-tjenester. Vi tar ditt personvern på alvor og behandler dine personopplysninger i samsvar med personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR). Hvilken informasjon samler vi inn? Vi samler inn, mottar og lagrer informasjon du oppgir på vårt nettsted, eller som du på annen måte gir oss. Dette kan inkludere: Navn, adresse, e-postadresse og telefonnummer Innloggingsinformasjon (brukernavn og passord) Informasjon om enheten din, inkludert IP-adresse, nettlesertype og operativsystem Bruksmønstre på nettstedet, som besøkstid, interaksjoner og navigasjon Vi kan bruke informasjonskapsler (cookies) og analyseverktøy for å samle informasjon om bruk av nettsiden. Du kan lese mer om dette i vår cookie-erklæring, se lenger ned. Formål med behandlingen Vi behandler personopplysninger til følgende formål: For å levere de tjenestene og produktene du har etterspurt For kundeservice og teknisk støtte For å forbedre vår nettside og brukeropplevelse gjennom statistiske analyser For å overholde våre rettslige forpliktelser Behandlingsgrunnlag Behandlingen av personopplysninger skjer på grunnlag av: Ditt samtykke (f.eks. nyhetsbrev) Oppfyllelse av en avtale (f.eks. kjøp av varer eller tjenester) Juridisk forpliktelse (f.eks. bokføringsregler) Berettiget interesse (f.eks. forbedring av tjenester) Lagring og deling av informasjon Vi benytter Wix.com som vår nettplattform. Dine personopplysninger kan lagres i Wix’ datasystemer, databaser og applikasjoner. Wix lagrer data på sikre servere bak brannmurer. Vi deler ikke dine personopplysninger med tredjeparter uten ditt samtykke, med mindre det er nødvendig for å levere tjenesten eller for å overholde lovpålagte krav. Dine rettigheter Du har rett til å: Få innsyn i hvilke personopplysninger vi har om deg Kreve retting eller sletting av opplysninger Protestere mot eller be om begrensning i behandlingen Trekke tilbake samtykke der behandlingen er basert på samtykke Klage til Datatilsynet hvis du mener vi behandler dine data i strid med lovverket For å utøve dine rettigheter, kontakt oss på post@bjorgvin-b.no eller send et brev til: Bjørgvin Begravelsesbyrå, Nattlandsveien 8, 5093 Bergen Endringer i personvernerklæringen Vi forbeholder oss retten til å endre denne personvernerklæringen. Vesentlige endringer vil bli varslet tydelig på nettsiden. Den til enhver tid gjeldende versjonen vil være tilgjengelig på vår nettside. Cookie-erklæring (Informasjonskapsler) Hva er informasjonskapsler (cookies)? Informasjonskapsler er små tekstfiler som lagres på din enhet når du besøker vår nettside. De brukes for å sikre funksjonalitet, analysere bruk og forbedre tjenestene våre. Hvilke typer informasjonskapsler bruker vi? Nødvendige cookies: Kreves for at nettsiden skal fungere korrekt. Funksjonelle cookies: Husker dine valg og preferanser. Statistikkcookies: Samler anonym informasjon om hvordan nettsiden brukes, f.eks. Google Analytics. Markedsføringscookies: Brukes til å vise deg relevante annonser på andre nettsteder. Hvordan håndterer vi samtykke? Ved ditt første besøk vil du få opp en banner som ber deg gi samtykke til bruk av ikke-nødvendige informasjonskapsler. Du kan når som helst trekke tilbake eller endre ditt samtykke via et lenke nederst på nettsiden, eller ved å tilpasse nettleserinnstillingene dine. Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon: Behandlingsansvarlig: Bjørgvin Begravelsesbyrå AS Organisasjonsnummer: 924463317 Adresse: Nattlandsveien 8, 5093 Bergen E-post: post@bjorgvin-b.no Telefon: 55 20 23 00. Behandlingsprotokoll Formål: Levering av tjenester og produkter, kundestøtte, markedsføring Behandlingsgrunnlag: GDPR artikkel 6 (1)(a), (b), (c) og (f) Kategorier av registrerte: Kunder, nettsidebesøkende Kategorier av personopplysninger: Navn, kontaktopplysninger, IP-adresser, brukeradferd Datamottakere: Wix.com, eksterne regnskapsførere Lagringstid: Så lenge det er nødvendig for formålet eller etter lovpålagte krav (f.eks. 5 år for regnskapsdata) Overføring til tredjeland: Ja, til Wix.com (USA, Israel). Overføringen er basert på EUs standard kontraktsklausuler (SCC). Rutiner for personvern og informasjonssikkerhet ved Bjørgvin Begravelsesbyrå. 1. Innledning Bjørgvin Begravelsesbyrå behandler personopplysninger i forbindelse med gjennomføring av gravferd og tilhørende tjenester. Det er avgjørende for oss at opplysninger om kunder, pårørende og avdøde håndteres på en trygg, respektfull og lovlig måte. Vi følger bestemmelsene i personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR). Dette dokumentet beskriver våre rutiner for å overholde kundens rettigheter, samt våre interne rutiner for informasjonssikkerhet og sletting av personopplysninger. 2. Kundens rettigheter (den registrertes rettigheter) Kunder har etter personvernlovgivningen en rekke rettigheter. Vi har etablert rutiner for å sikre at disse blir ivaretatt: 2.1 Innsyn Alle kunder har rett til å få vite hvilke personopplysninger vi behandler om dem, og til hvilke formål. Innsyn gis skriftlig innen 30 dager fra vi mottar forespørselen. Opplysningene utleveres på en sikker måte (f.eks. kryptert e-post eller rekommandert brev). 2.2 Retting Dersom vi blir gjort oppmerksom på at personopplysninger er uriktige eller ufullstendige, skal opplysningene rettes uten ugrunnet opphold. Kunden får skriftlig bekreftelse når retting er utført. 2.3 Sletting ("retten til å bli glemt") Kunden kan kreve sletting dersom: opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for, kunden trekker tilbake samtykke (der samtykke er behandlingsgrunnlaget), eller opplysningene er behandlet ulovlig. Vi vurderer alltid kravet opp mot lovpålagte oppbevaringsplikter (f.eks. regnskapsloven). Når sletting ikke er mulig, informerer vi kunden om årsaken. 2.4 Begrensning av behandling Kunden kan be om at behandlingen av opplysninger begrenses, for eksempel dersom opplysningene bestrides. Slike opplysninger merkes internt og brukes kun der det er nødvendig, inntil spørsmålet er avklart. 2.5 Dataportabilitet Der det er relevant (f.eks. ved samtykkebasert behandling), kan kunden kreve å få utlevert opplysninger i et strukturert, maskinlesbart format. 2.6 Protestere mot behandling Kunden kan protestere mot behandling av personopplysninger dersom grunnlaget er vår berettigede interesse. Vi vil da foreta en konkret vurdering av om behandlingen kan fortsette. 3. Informasjonssikkerhet og interne rutiner 3.1 Tilgangsstyring Tilgang til personopplysninger gis kun til medarbeidere som har et tjenstlig behov. Tilganger er rollebaserte og gjennomgås jevnlig. Når en medarbeider slutter, fjernes tilgangen umiddelbart. 3.2 Lagring og systemer Elektroniske opplysninger lagres i sikre fagsystemer og på servere med passordbeskyttelse og kryptering. Papirdokumenter oppbevares i låste skap og makuleres når de ikke lenger er nødvendige. E-post med sensitive opplysninger sendes kryptert eller unngås der det er mulig. 3.3 Opplæring og bevisstgjøring Alle ansatte får opplæring i personvern ved oppstart og jevnlig oppfriskning. Det er egne rutiner for håndtering av personopplysninger ved kontakt med kunder, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. 3.4 Sletting og oppbevaringsrutiner Personopplysninger oppbevares kun så lenge det er nødvendig for formålet og i tråd med lovpålagte krav. Eksempler: Regnskapsopplysninger: oppbevares i minst 5 år etter regnskapsårets slutt. Gravferdsdokumentasjon: slettes når tjenestene er avsluttet og det ikke lenger er et legitimt behov for oppbevaring. Når fristen er utløpt, slettes opplysningene på en sikker måte (makulering, sletting fra system eller anonymisering). 3.5 Avvikshåndtering Avvik eller brudd på personvern rapporteres internt og dokumenteres. Vi vurderer alltid om hendelsen skal meldes til Datatilsynet og eventuelt til de registrerte. Tiltak for å hindre gjentakelse blir iverksatt. 4. Ansvar og etterlevelse Daglig leder er behandlingsansvarlig og har det overordnede ansvaret for at personvernlovgivningen følges. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å følge rutinene og bidra til at opplysningene behandles på en trygg og respektfull måte. Rutinene gjennomgås årlig, eller når det skjer endringer i regelverk eller i byråets praksis.

Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Vi hjelper deg med salmer og musikk, samt eventuell solist. Musikk Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Man kan få fram gode minner, ettertanke, tristhet, glede, melankoli ... Det kan være fint å velge musikk som den avdøde var glad i, eller som du/dere som pårørende knytter til den avdøde. Musikkverdenen har et vell at stykker som på ulike vis kan passe til en gravferd. Seremonier i Den norske kirke inneholder vanligvis tre selvvalgte musikkstykker, og tre salmer, og alle disse skal på forhånd godkjennes av prest og/eller organist. Kun ett av disse selvvalgte musikkstykkene skal spilles av digitalt ved en kirkelig gravferdsseremoni. Ved seremonier i andre trossamfunn er det andre regler. Det vanligste er å leie inn en sanger. Organisten i kirken kan spille både på orgel og piano/flygel. For informasjon om solist, klikk her. Musikkeksempler til inspirasjon. Her har vi funnet fram et knippe musikkstykker som kan passe, eller være til inspirasjon. I hver spilleliste kan du rulle nedover. Klassisk Salmer Viser, ballader etc.

En solosanger setter prikken over musikken. Vi samarbeider med begavede og dyktige sangere og musikere, og hjelper deg å finne en solist som passer til musikken du/dere ønsker. Her kan du se og lytte til noen av våre foretrukne solister: Maria Therese Bersås, Ørjan Hartveit, Silje-Marie Norderhaug, Elias Salbu og Tor Jaran Apold. Våre solister Vi samarbeider med skolerte solister og musikere. Man kan leie inn én eller flere sangere, samt instrumenter som f.eks. cello, fiolin eller fløyte. De fleste velger en sanger som solist, og honoraret er normalt mellom 3500 og 4500 kroner – uavhengig av hvor mye solisten fremfører i seremonien. I en kirkelig seremoni kan solisten synge solosang til de tre selvvalgte musikkstykkene, samt være forsanger på salmene. Det er aldri en ulempe å leie inn en sanger eller annen musiker, da dette gir et betydelig løft til musikken og derfor også seremonien i sin helhet. Samtidig vil enkelte enklere seremonier kunne fungere godt uten solist. Vi samarbeider med et bredt nettverk av dyktige sangere og musikere. Når vi vet hvilken type musikk familien ønsker, finner vi den solisten som passer best. Sangerne har ulike styrker – noen spesialiserer seg på viser, pop og ballader, mens andre også behersker klassisk repertoar. Noen av våre solister. Her viser vi noen av de solister vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå ofte og gjerne benytter. Vi samarbeider selvsagt også med en rekke habile sangere og musikere i tillegg til disse. Det tas forbehold om at ønsket solist er ledig — om ikke hjelper vi å finne et fullgodt alternativ. Maria Therese Bersås. Sangerinne Maria er utdannet sopran fra Griegakademiet og Norges Musikkhøgskole. Med en klangfull stemme og presis teknikk fyller hun rommet med en sjelden kombinasjon av kraft og finesse. Hun har lang fartstid som begravelsessanger, så vel som solist i ulike sammenhenger. Hennes sang gir tilhørerne mulighet til å oppleve musikkens skjønnhet på nytt. Benedictus (Haydn) Ørjan Hartveit. Sanger Ørjan Hartveit er utdannet i London, og opptrer jevnlig i inn- og utland med et repertoar bestående av operaer, oratorier, romanser og samtidsmusikk. Han har også en rekke plateutgivelser bak seg, og er for øvrig fast tilknyttet Bergens-baserte Edvard Grieg Vokalensemble. Ørjan har en vakker og fyldig barytonstemme og med sikker formidling gir han musikken dybde og karakter. Gje meg handa di, ven Silje-Marie Norderhaug. Sangerinne Silje-Marie Norderhaug er utdannet ved Bårdar Akademiet og Complete Vocal Institute i København. I fire år arbeidet hun for Cirque du Soleil i Las Vegas, og sang for blant andre Madonna, Steven Tyler, Zac Efron og Jennifer Lopez. Hun har spilt roller som Maria Magdalena i Jesus Christ Superstar i Grieghallen og Cosette i Les Misérables på DNS. Silje-Marie berører publikum med sin klare og varme stemme, og sin personlige tilstedeværelse og innlevelse. Adieu Elias Salbu. Sanger Elias er en dedikert og dyktig vokalist med bakgrunn i soul, indie, pop og jazz. Han har studert sangteknikk ved Complete Vocal Institute i København, noe som har gitt ham en solid teknisk base og dyp musikalsk forståelse. Han er svært etterspurt, og skaper i dag musikalske øyeblikk i begravelser, bryllup, eventer og andre arrangementer i Bergen. My Way Tor Jaran Apold. Fiolinist Tor Jaran Apold har blitt kalt en av norges kulturelle nasjonalskatter, og er særlig kjent for sine unike, gripende arrangementer av norske hymner. På sin uvurderlige fiolin fra 1760 spiller han intenst men samtidig følsomt og nyansert. Han har gitt ut flere innspillinger, og pressen sa dette om hans solo album: “Overmåte vakkert...et musikalsk lykketreff som har resultert i noe av det vakreste på plate denne vinteren». Vinteren Jon Flydal Blichfeldt. Cellist Jon Flydal Blichfeldt har sin utdannelse som cellist fra Griegakademiet i Bergen. Gjennom 25 år har han virket som frilans cellist i Bergen og omegn. I tillegg til cellistoppdrag i bryllup og gravferder, spiller han også cello på konserter med korene han er dirigent for. Han har en allsidig erfaring som musiker; arbeider som frilans cellist, kordirigent, er mentor for kordirigenter og privatlærer i sang. Vocalise

I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort.  Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort. Det blir opp til hver enkelt om man velger takke på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Takkekort En meningsfull gest — også i vår digitale tid. I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Dette er en fin tradisjon, som har like god mening i dag. Det er lite som kan måle seg med et fysisk brev eller kort, som noen har tatt seg bryet med å skaffe til veie og sende. I dag er det mange som dropper takkekort, men i stedet rykker en takkeannonse inn i avisen. På en eller annen måte bør man uansett takke dem som har vist deltakelse, har sendt hilsener eller blomster. Det blir opp til hver enkelt om man velger å gjøre det på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Eksempel på et enkelt takkekort.

Vi gjennomfører en planleggingssamtale enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik samtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en gravferden. Planlegge & samtale med oss Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg. Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet. Det gjelder også ved ved livets utgang. Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale. Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien. I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige. Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt. Forslag rundt dette finner dere også her på nettsiden. Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort. Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt etter konferansen, er den som gjelder. Type seremoni Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd Human-etisk seremoni Andre religioner / livssyn Kistebegravelse Askespredning Livssynsåpen seremoni Gravsted Kremasjon / bisettelse Kirkelig gravferd Muslimsk gravferd Anonym og navnet minnelund Type seremoni Kistebegravelse Bisettelse / kremasjon Gravsted Askespredning Type seremoni . Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd. Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon . De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. (1) Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves. Kistebegravelse. Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Mer om gravsted finner du her. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven , eller ved å kontakte oss. Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten. Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen. Bisettelse (kremasjon). En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav. Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning. Mer om gravsted finner du her. Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer. Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning. Kirkelig gravferd. Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord . Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning. Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende. Forslag til musikk finner du her. Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten. Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven. Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå". Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet. KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing. 2. Preludium Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 3. Inngangsord (kan sløyfes). 4. Åpningssalme. 5. Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende. 6. Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes). 7. Salme eller musikkinnslag. Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt. 8. Skriftlesning 9. Salme før talen. 10. Tale, som presten holder. 11. Bønn En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 12. Jordpåkastelse (ved bisettelse). 13. Senking (bisettelse ved Møllendal kapell). 14. Salme 15. Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 16. Kisten bæres ut (ved begravelse). Human-Etisk seremoni . Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten. Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk. Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her. HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 2. Musikkinnslag 3. Seremonileders tale 4. Kulturelt innslag / musikk 5. Minneord 6. Kulturelt innslag / musikk 7. Avslutningsord / diktopplesning 8. Kulturelt innslag / musikk 9. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 10. Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni. I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form. Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske. Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming. Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn. For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten. Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier. Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning. Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. Muslimsk gravferd . En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden. RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER: 1. Vask av den døde (ghusl) Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn. Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger. 2. Svøping (kafan) Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter. I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her. 3. Bønn Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen. Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse. 4. Begravelse Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord. Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag. HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM? Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten. HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE? Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for. En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2) Andre trossamfunn og livssyn . Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien. I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien. Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det. Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler. Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler. Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt. Vi støtter Digital Gravferdsmelding ( DGM ). Kilder: (1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Humanistisk seremoni Livssynssåpen seremoni Muslimsk gravferd Andre Kirkelig

Søk etter graver i Bergen kommune. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Søk etter grav i Bergen kommune. Du kan søke etter graver i Bergen kommune ved å klikke på denne knappen. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Gravsøk