Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Infection prevention at funerals. Smittevern Infection prevention Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Oppdatert 28. oktober 2022. Alltid god hånd- og hostehygiene. Bli hjemme selv hvis du er syk. Seremonirom (kirker og kapeller) kan benyttes til deres fulle kapasitet. We relay recommendations and regulations from the council and national authorities. Updated 28 October 2022. Retain good cough- and hand hygiene. Stay at home if you are ill. Ceremony venues (churches and chapels) can be used to their full capacity.

Som ved alle livets vendepunkter, har man ved sedvane opparbeidet seg enkelte uskrevne regler for gravferd. Vi gir deg tips og vink på veien. Antrekk / klestrakt / klær begravelse / bisettelse. Hva har man på seg? Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. Antrek k. Generelt: Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i disse plaggene. Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. Dette er ikke anledningen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av stingene som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker, armbånd som klirrer eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet. Opptreden under gravferd. Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. Kondolansehilsener, blomster. Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. Minnestund. Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. De pårørendes takk. I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". Blomster til graven. Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. Å bære sorg, og å finne en annen. Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter dødsfallet — gjør man klokt i å i den første tiden holde dette bak lukkede dører.

På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune. Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Gravlunder i Bergen På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune: Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Til oversikten

Kister, urner, blomster, programhefter, gravstein. Tjenester Produkter Her finner du et nøye utvalgt sortiment av kister, urner og annet. Vi legger vekt på kvalitet og verdighet, men like mye valgfriheten til å velge det som gjenspeiler den avdødes personlighet og familiens ønsker. Vårt utvalg spenner fra det helt enkle, via tidløse løsninger til mer personlige og eksklusive alternativer, slik at du kan finne det som føles riktig i en vanskelig tid. Vi hjelper gjerne til med veiledning. Blomster Urner Kister Musikkforslag Gravsteiner Programmer

Sæthre Stenindustri er en familiebedrift med lange tradisjoner innen stein. Du finner deres utstillingslokaler på Danmarksplass, og produksjons- og fabrikkutsalget i Arna. Gravsteiner Vi samarbeider med Sæthre Sten AS . Vi anbefaler, og samarbeider med Sæthre Sten – en bedrift med solid lokal tilhørighet og høy faglig integritet innen gravsteiner. De tilbyr et bredt spekter av steintyper, modeller og designmuligheter, samt levering og montering i hele Norge. Sæthre Stens erfaring gjør valget lettere for deg i en tid som kan være krevende. Deres kompetanse sørger for at steinen blir et verdig og personlig gravminne, tilpasset ditt budsjett. En gravstein skal være mer er mer enn et en opplysning om graven – det er et varig tegn på kjærlighet og respekt. Sammen med Sæthre Sten ønsker vi å tilby løsninger som både er håndverksmessig solide og som bærer et varmt, varig menneskelig uttrykk. Klikk her for å besøke deres nettsider, eller ring dem på 55 20 55 20. Klikk her for å laste ned deres katalog.

Når en partner, venn eller slektning har gått bort er en siste hilsen med blomster en vakker og tradisjonell måte å ta farvel på. Blomster skaper en vakker og verdig ramme rundt seremonien. De bekrefter omtanke og gir trøst til de etterlatte. Blomster Blomster bekrefter omtanke og gir trøst til de etterlatte. Når en partner, venn eller slektning har gått bort er en siste hilsen med blomster en vakker og tradisjonell måte å ta farvel på. Blomster skaper en vakker og verdig ramme rundt seremonien. Rammene rundt gravferd er i forandring. Vi ser et større ønske om at seremoniene skal gjenspeile avdødes livshistorie, vise dens interesser og personlighet. Blomster har lang tradisjon ved gravferd og brukes nå i enda større grad for å skape vakre, verdige og personlige rammer. Blomstene du gir ved gravferd er din siste hilsen til avdøde. Våre erfarne blomsterdekoratører hjelper deg å uttrykke det du vil si – med blomster. Det kan være vanskelig å vite hvilke blomsterarbeid man skal velge. Ta gjerne utgangspunkt i farger eller utrykk som beskriver den avdøde for å få en personlig avskjed, eller å ut fra preferanser den avdøde hadde. Finnes ingen slike føringer, velger man helt enkelt blomster man selv synes er vakre. Kistedekorasjonen er vanligvis fra de aller nærmeste. Gode venner, familie eller andre nære forbindelser går ofte sammen og velger kranser. Bårebuketter sendes gjerne når man er alene eller færre om å sende denne hilsenen, eller om man ønsker en enklere hilsen. Bestill blomster her

Dersom seremonien holdes i en kirke, bruker man gjerne menighetssalen hvis en slik finnes i tilknytning til kirken. Grand Hotel Terminus er som kjent et gammel, ærverdig og vakkert hotell, med mange større og mindre selskapslokaler. Velger man å avholde seremonien ved Møllendal kapell eller i en av de sentrumsnære kirkene, anbefaler vi at minnestunden arrangeres ved Hotel Terminus. Minnestund Minnestund i menighetssal eller liknende. Dersom seremonien holdes i en kirke, bruker man gjerne menighetssalen hvis en slik finnes i tilknytning til kirken. I motsatt fall finnes det ved enkelte kirker andre høvelige lokaler i nærheten. Man kan avholde minnestund med alt fra 20 personer, og opp til lokalets øvre kapasitet som naturligvis varierer. Mellom 25 og 50 personer til minnestund er vanlig. De ulike menighetene fakturerer en leiekostnad for lokalene, som pleier å være på omkring kr 2500-3500. Vi anbefaler at familien på forhånd inviterer til minnestund. På denne måten vil man vite ganske nøyaktig hvor mange gjester som forventes, og kan bestille servering tilsvarende. Slik sparer man seg for både unødige utgifter i form av å bestille servering til for mange, men også for bekymringen for hvorvidt man har bestilt servering nok. Er seremonien i kirken av det beskjedne slaget, og man på forhånd vet omtrentlig hvor mange som vil komme i bisettelsen / begravelsen, kan det være en god ide at man får presten / seremonilederen til å invitere de frammøtte til minnestund. Velges denne løsningen må man følgelig ta høyde for servering for det antall personer som stiller i seremonien. Dette er valg hver og enkelt får ta opp til vurdering, hva som er mest formålstjenlig. "Åpent hus" offentlig annonsert i forkant frarådes. Vi formidler catering og organisering/servering fra Kokke- og serveringstjenester / Le Chef. Disse står for oppdekking, servering, rydding og utvask. De pårørende kan med andre ord anse seg selv utelukkende som gjester, i form av at de kommer til "duk og dekket bord" og kan forlate stedet uten arbeidsoppgaver. Vi får alltid gode tilbakemeldinger, for både servicen og maten, fra våre kunder som velger å benytte seg av dette. Det vanligste å servere i en minnestund er snitter, tebrød, kaffe og te. Du finner meny med priser ved å klikke her . Prisene som vises (per person) er inkludert oppdekking, servering, utvask osv. Vi minner om at lokalleie for f.eks. menighetssal kommer i tillegg. Alle kostnader for minnestund faktureres vårt byrå, og vi samler dette enkelt på vår samlefaktura til familien. Minnestund ved Grand Hotel Terminus. Grand Hotel Terminus er som kjent et gammel, ærverdig og vakkert hotell, med mange større og mindre selskapslokaler. Velger man f.eks. å avholde seremonien ved Møllendal kapell eller i en av de sentrumsnære kirkene, anbefaler vi at minnestunden arrangeres ved Hotel Terminus. Parkering gjøres enkelt ved Bygarasjen, og hotellet er således en meget kort spasertur unna. Fra Møllendal reiser med bybanen fra Haukeland sykehus til like utenfor hotelles dør. Dette er et meget velegnet og flott sted til å arrangere minnestund. For meny og priser, spør oss eller Terminus direkte. Hotellet sender deres regning til oss, og vi samler således dette på vår samlefaktura til familien.

Du bestiller enkelt blomster til en seremoni her via våre minnesider. Blomstene blir levert dit de skal, til riktig tid. Betal raskt og sikkert med med Vipps eller kredittkort. Minnesider Minnesider før 1. september 2025, klikk her.

Søk etter graver i Bergen kommune. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Søk etter grav i Bergen kommune. Du kan søke etter graver i Bergen kommune ved å klikke på denne knappen. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Gravsøk

Informasjon om urnenedsettelse. I ny grav, eksisterende grav eller i minnelund. Praktisk informasjon til familien. Urnenedsettelse Urnen er klar etter en uke. Selve kremasjonen skjer innen noen få dager etter (eventuell) seremoni er avholdt. Deretter går det noen dager før urnen er klar for å bli satt ned i grav, eller eventuelt hentet ut for å foreta askespredning. Urnen må settes ned (eller aske spres) innen seks måneder. Gravplassloven § 12 fastslår at urnen må settes ned i graven, innen seks måneder etter dødsfallet. Mange lurer på dette med tele i bakken, men det er et problem man kan se bort i fra. Ved behov blir bakken tint opp med et dertil egnet apparat. Er man i ferd med å oversitte fristen, sender Gravplassmyndigheten brev til fester for å minne om at nedsettelse må skje. Dersom man avtaler tid og fristen har utløpt, vil Gravplassmyndigheten til slutt sette urnen ned i en anonym minnelund. Ring Gravplassmyndigheten for å avtale tid. Fester for gravstedet ringer Gravplassmyndigheten på telefon 55 59 32 01, for å avtale tid for urnenedsettelse. Du finner mer kontaktinformasjon til Gravplassmyndigheten her. Dersom gravstedet skal være i navnet minnelund, må navneplaketten være produsert og klar før man kan bestille tid for urnenedsettelse. Dette tar vanligvis tre til fire uker etter møtet ditt med oss. Oppmøte på nedsettelsesdagen. Ved bruk av eksisterende grav møter man opp ved graven. Ved bruk av navnet minnelund møter man opp i minnelunden, ved monumentet. Det er ikke mulig å være tilstede ved urnenedsettelse i anonym minnelund. Antveit i Åsane: Ved porten til hovedinngang Arna: Parkeringsplass Biskopshavn: Parkeringsplass / hovedinngang. Bønes: Inngang Eidsvåg: Parkeringsplass Fana: Menighetssenteret Fyllingsdalen: Nedre parkeringsplass Gravdalspollen: Velferdsbygget Loddefjord: Kapellet Midttun: Parkeringsplass bak Birkeland kirke Mjeldheim: Parkeringsplass Møllendal: Kapellenes inngangsparti Nygård: Inngangen til gravplassen i sørenden, på nedsiden av Nygård kirke Salhus: Parkeringsplass Slettebakken: Parkeringsplass Solheim: Parkeringsplass øvre Solheim / Løbergsveien Storetveit: Nedre parkeringsplass / inngang Takvam: Kapellet Øvsttun: Kapellet Årstad gamle: Inngang nedre Fløenbakken Årstad nye: Inngang oppe Fløenbakken Åsane (gamle): Parkeringsplass i nordenden av gravplassen; Innkjørsel fra Dalavegen Praktisk informasjon. De frammøtte vil bli møtt av en representant (graver) fra Gravplassmyndigheten. Graven vil på forhånd være gjort i stand, på den måten at en åpning er gravd opp. På enhver urnegrav er det plass til fire urner, og sett i lys av dette vil ingen av urnene være i selve senteret av graven, men fordelt i de fire hjørner. Graveren vil spørre om en av de fremmøtte vil senke urnen. Dersom ingen av de pårørende ønsker, vil graveren senke urnen ned i jorden, og dekke hullet med jord. De pårørende må gjerne ta med seg lys, blomster, eller annet for sette ned. Midlertidig gravminne / ventetegn. Vårt byrå har på forhånd forsynt Gravplassmyndigheten med et trekors med navneplakett, et såkalt midlertidig gravminne eller ventetegn. Dette har graveren med seg, og setter ned etter at urnen er senket. Ved en urnegrav kan gravstein monteres med en gang. Likeså kan eventuell eksisterende gravstein føres på med det nye navn så snart urnen er satt ned. Med mindre annet er avtalt, vil vår samarbeidspartner Sæthre Sten kontakte familien omtrent to uker etter seremonidagen.

Tenn et digitalt lys, bestill blomster eller skriv noen ord. Her finner du minnesidene våre. Minnesider Minnesider før 1. sept 2025