Søk på nettsiden vår

+47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Dignity and personal attention for over 25 years Price Example No ceremony The simplest solution. Burial or cremation only. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 12 500,- Price Example Basic funeral Dignified funeral at Møllendal chapel, with all that is required. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 29 900,- Price Estimate Urn to home Arrangements made for urn to be taken or sent to home country for burial there. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown is without m unicip al taxes. From NOK 19 000,- Repatriation Repatriation of both people requiring return to their home country and Norwegian citizens to be carried here. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown without m unicip al taxes. From NOK 40 000,- Price Estimate Call us at +47 55 20 23 00 (24h duty) for obligation free advice. Click here to call now Bjørgvin Funeral Directors are here to help and guide you. Our duty is to make this challenging time as gentle as possible for you, and will guide you through every step. We serve Bergen and the county Vestland. ​ In the event of someone passing at home, or if you require immediate assistance, please call us. We are always open, and can arrange collection day or night. Once a medical certificate of death has been issued by a doctor, we can handle all arrangements for you, or help guide and advise you. ​ Our services include everything you require in connection with the funeral -- from arranging the removal of the deceased, filing documents to the Registry Office, organising the ceremony and burial or cremation, placing an obituary in the newspaper and online, ordering flowers, or just giving you advice with no obligation. ​ We carry out repatriations, both of foreign citizens or people requiring return to their home country, and Norwegian citizens who are to be transported here. Our office manages all necessary arrangements including correspondence with embassy or consulate, acquiring and filing relevant documents, transportation by car, air or other means, communications and preparations with funeral directors in recipient country, et cetera. Services needed for repatriations depend on several factors. Expenses in connection with a death abroad are either covered by the deceased’s insurance, if applicable, or paid by the estate or the relatives. ​ Our website in Norwegian contains extensive information on almost all aspects in relation to a funeral. Please click here to go to it. What we mean by «dignity and personal attention». When someone we love or know pass away, we are faced with perhaps the most challenging time of our lives. People in this situation are our clients, and this fact demands high expectations from us. With more than 25 years of experience, we realise much of what the bereaved need and want in this difficult process. ​ Dignity is a complex term to define. For us it principally means that the funeral is carried out listening carefully to the bereaved, and honouring the wishes of the person who has died, including that person's religion or life stance. All of this, whilst always maintaining the very highest professional and ethical standards. We do not believe that one service fits all -- on the contrary. All different kinds of requests can and will be accommodated to ensure that each funeral is a personal tribute to the deceased. It is important to us that we can offer our clients what they want. Every funeral we fulfil is different and we are guided by the people who come to us, including their budget. ​ We will assign you with one contact person, who will guide and help you every step of the way, with warm and reassuring assistance. Every question or issue -- large or small -- is carefully considered and answered. This is because we believe that a funeral director's duty not only is to carry out the mere practicalities of a funeral, but also to help the bereaved in managing their grief. That is why our motto is «Dignity and personal attention». No hidden costs. We give you no surprises in terms of expenses (or otherwise). ​ We operate by set prices. After having consulted with you, clarifying what you need and want, we provide you with a written offer detailing the contents and exact cost of our services. This is the same amount that will appear on your invoice. ​ The cost depends entirely on your specifications and the level of service you require, so it’s important that you plan the funeral with the assistance of one of our funeral directors who can explain all the options open to you. Furthermore, we do not cut corners in order to lower our own expenses. For example are all the coffins that we provide made of solid wood, in stead of chipboard / MDF. ​ You will find our complete price list here. We are always available. +47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no You contact us free of charge and with no obligation. Free parking outside of our offices. Entrance B. Please telephone before visiting u s. Plea Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Map, click here. We serve Bergen and the county Vestland — Norway. Back to main page Nattlandsveien 8, 5093 Bergen, Norway ● +47 55 20 23 00 ● post@bjorgvin-b.no

Planlegge & samtale med oss Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg. Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet. Det gjelder også ved ved livets utgang. Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale. Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien. I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige. Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt. Forslag rundt dette finner dere også her på nettsiden. Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort. Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt etter konferansen, er den som gjelder. Type seremoni Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd Human-etisk seremoni Andre religioner / livssyn Kistebegravelse Askespredning Livssynsåpen seremoni Gravsted Kremasjon / bisettelse Kirkelig gravferd Muslimsk gravferd Anonym og navnet minnelund Type seremoni Kistebegravelse Bisettelse / kremasjon Gravsted Askespredning Type seremoni . Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd. Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon . De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. (1) Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves. Kistebegravelse. Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Mer om gravsted finner du her​. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven , eller ved å kontakte oss. Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten. Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen. Bisettelse (kremasjon). En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav. Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning. Mer om gravsted finner du her​. Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelund er i Bergen . Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer. Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning. Kirkelig gravferd. Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord . Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning. Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende. Forslag til musikk finner du her. Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten. Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven. Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå". Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet. KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing. 2. Preludium Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 3. Inngangsord (kan sløyfes). 4. Åpningssalme. 5. Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende. 6. Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes). 7. Salme eller musikkinnslag. Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt. 8. Skriftlesning 9. Salme før talen. 10. Tale, som presten holder. 11. Bønn En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 12. Jordpåkastelse (ved bisettelse). 13. Senking (bisettelse ved Møllendal kapell). 14. Salme 15. Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 16. Kisten bæres ut (ved begravelse). Human-Etisk seremoni . ​Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten. Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk. Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her. HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 2. Musikkinnslag 3. Seremonileders tale 4. Kulturelt innslag / musikk 5. Minneord 6. Kulturelt innslag / musikk 7. Avslutningsord / diktopplesning 8. Kulturelt innslag / musikk 9. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 10. Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni. I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form. Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske. Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming. ​Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn. For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten. Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier. Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning. Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. Muslimsk gravferd . En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden. RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER: 1. Vask av den døde (ghusl) Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn. Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger. 2. Svøping (kafan) Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter. I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her. 3. Bønn Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen. Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse. 4. Begravelse Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord. Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag. HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM? Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten. HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE? Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for. En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2) Andre trossamfunn og livssyn . Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien. I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien. Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det. Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler. Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler. Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt. Kilder: (1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Humanistisk seremoni Livssynssåpen seremoni Muslimsk gravferd Andre Kirkelig

Sorg Et lite steg på veien videre. Vi reagerer forskjellig Håndtere sorgen Barn som dør Uventede dødsfall Hvordan hjelpe sørgende Barn som pårørende Akutt hjelp . Behøver du eller noen du kj enner noen å snakke med akkurat nå? Kirkens SOS, telefon 22 40 00 40 Mental helses hjelpelinje, telefon 116 123 Legevakten, for å snakke med sykepleier, telefon 116 117 Ta kontakt med din fastlege Vi reagerer forskjellig . Ordet krise betyr egentlig forandring, og et dødsfall kan føre til en uopprettelig endring i de etterlattes liv. Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Det er samtidig viktig å ha respekt for at ikke alle nære relasjoner er gode, og at dette vil bidra til å påvirke opplevelsen av sorg og reaksjoner knyttet til dette. Reaksjoner på et dødsfall kan være mange. Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart. ​ Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forandringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp. ​ Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte. Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat. Å håndtere sorgen. De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen. ​ Alle trenger noen å snakke med. Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. ​ I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg. De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall.For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnummer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall. ​ Barn som dør. Foreldre som mister sitt barn kan ha behov for å bearbeide sorgen gjennom kontakt med fastlege og/eller annet helseapparat i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange foreldre opplever at sorggrupper med andre foreldre som har mistet sitt barn i en periode kan være et godt tiltak, enten for seg selv eller i tillegg til annen type samtalepartner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge fra 0- 20 år. Tjenesten er ofte godt kjent med familien og barnet, og kan derfor være en god samtale- partner i sorg og krise. Skolehelsetjensten kan også i samarbeid med skole og hjem bidra til oppfølging av barn og ungdom. ​ Både Landsforeningen for uventet barnedød: www.lub.no og foreningen Vi som har et barn for lite www.etbarnforlite.no , kan gi god hjelp. Etterlatte etter selvmord eller andre uventede dødsfall. Brå og uventet død kjennetegnes av at personer dør uten forvarsel og at etterlatte dermed ikke har hatt tid eller mulighet til å forberede seg. Dette er forhold som kan virke inn på de etterlattes reaksjoner. Når en av de nærmeste dør plutselig og uventet kan de nærmeste oppleve både sorg, savn og noen ganger et traume. Reaksjonen kan påvirkes av måten dødsfallet skjedde på. Akutte krise og sorg- reaksjoner kan være svært forskjellige fra person til person. Den etterlatte vil kunne ha reaksjoner både av fysisk og psykisk art, og mange etterlatte forteller om en opplevelse av uvirkelighet i den umiddelbare tiden etter at de har fått vite om dødsfallet. Selve reaksjonen for etterlatte etter selvmord, vil ofte tilsvare den hos etterlatte ved annen brå død, men i tillegg kommer belastningen ved å være etterlatte til mennesker som har opplevd livet som så vanskelig at de har valgt å avslutte det. Etterlatte kan føle seg medansvarlige ved at de synes de burde ha oppdaget faren og vært med på å forebygge selvmordet. Andre kan plages av at de før selvmordet var i alvorlig konflikt med den avdøde. Mange etterlatte blir gående i årevis, noen resten av livet, med ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor selvmordet hendte, hvorfor akkurat da, og hvorfor på den måten. Leve – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord kan kontaktes for mer informasjon og veiledning for etterlatte etter selvmord: www.leve.no Hvordan hjelpe den som sørger. Det er vanlig å føle seg hjelpesløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Dette gjør at mange forsøker å unngå møter med mennesker som befinner seg i en krisesituasjon. Men det er vanligvis ikke nødvendig med så mange ord eller å være så avansert. Kanskje det aller viktigste er å ha tid til å lytte, andre ganger er det nok med blikkontakt og et håndtrykk. En som sørger orker sjelden å be andre om hjelp, selv om vedkommende trenger det. Tilbud om praktisk hjelp er ofte velkomment, og en fin måte å vise omsorg på. Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med. Man bør vise raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, og for eksempel ikke ta avvisninger så alvorlig. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid. Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall vil ofte ha behov for å fortelle ganske detaljert om det som skjedde. La historien få komme av seg selv uten alt for mange spørsmål. Det er ikke uvanlig at man ønsker å vende tilbake til det som hendte flere ganger i den nærmeste tiden etter dødsfallet. Barn som pårørende. Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Likeså delta i planleggingen av gravferden. Dersom små barn ønsker å se den døde, bør de voksne vurdere å la dem få lov. Barna må ikke utelukkes fra sorgen. ​ Barn har ofte en evne til å gå ut og inn av sorgen, og kan ofte veksle mellom det å gråte og det å involvere seg i lek. Enkelte tror at barn ikke er modne nok til å oppfatte det som har hendt, eller at det ikke har gjort noe dypt inntrykk på dem. Dette er ikke riktig. Det er viktig at også barn får snakke om sine tanker og følelser, og at de inkluderes i sorgen. De fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor, for eksempel ved gravferden. Mange barn ønsker å benytte tegninger i sin bearbeidelse av sorgen, og i samtale med den som skal lede sermonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den døde. ​ For barn som mister en forelder eller annen nærstående, vil det kunne være naturlig å snakke med venner om dette. Det vil også kunne være ønskelig for barnet å prate med voksne personer de føler seg trygge på. Dette kan i tillegg til egen familie og andre nærstående for eksempel være lærere eller barnehageansatte. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for barn og ungdom som opplever sorg og krise. Helsestasjon er en samarbeidspart inn mot skolen og kan bistå med oppfølgingsamtaler. Anker 1 Anker 5 Anker 4 Anker 3 Anker 2 Anker 6 Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"

Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. ​ Antrek k. ​ Generelt: Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i noen flere helt nødvendige plagg. ​ Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. ​ Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet at man gråter når noen har gått bort. ​ Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av sømmen som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. ​ Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. ​ Opptreden under gravferd. ​ Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. ​ Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. ​ Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. ​ Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. ​ Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. ​ Kondolansehilsener, blomster. ​ Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. ​ De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: ​ "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". ​ Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. ​ Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. ​ Minnestund. ​ Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. ​ Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. ​ De pårørendes takk. ​ I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". ​ Blomster til graven. ​ Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. ​ Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. ​ Å bære sorg, og å finne en annen. ​ Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. ​ I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. ​ Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. ​ Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter gravferden — bør det av respekt for den avdøde og hans/hennes nære pårørende — holdes bak lukkede dører.

Smittevern Infection prevention Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Oppdatert 28. oktober 2022. Alltid god hånd- og hostehygiene. Bli hjemme selv hvis du er syk. Seremonirom (kirker og kapeller) kan benyttes til deres fulle kapasitet. We relay recommendations and regulations from the council and national authorities. Updated 28 October 2022. Retain good cough- and hand hygiene. Stay at home if you are ill. Ceremony venues (churches and chapels) can be used to their full capacity.

Kontakt oss Kontakt oss nå (vi har døgnvakt) 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Bjørgvin Begravelsesbyrå AS Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Org.nr.: 924 463 317 ​ Gratis parkeringsplass utenfor kontoret. Inngang B. Vennligst ring før du besøker oss. ​ Telefonen er døgnåpen, og du ringer oss helt kostnadsfritt og uforpliktende. Vi håndterer e-poster raskt. ​ ​ Vil du chatte med oss, bruker du den blå boblen nede i høyre hjørne. Vi svarer deg så raskt vi kan. ​ ​ Kontaktskjema Send inn Vi har mottatt din melding og vil svare så raskt vi kan. Kart

Takkekort En meningsfull gest — også i vår digitale tid. I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Dette er en fin tradisjon, som har like god mening i dag. Det er lite som kan måle seg med et fysisk brev eller kort, som noen har tatt seg bryet med å skaffe til veie og sende. I dag er det mange som dropper takkekort, men i stedet rykker en takkeannonse inn i avisen. På en eller annen måte bør man uansett takke dem som har vist deltakelse, har sendt hilsener eller blomster. Det blir opp til hver enkelt om man velger å gjøre det på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Eksempel på et enkelt takkekort.

Personvern, sikkerhet og informasjonskapsler. ▶︎ Sikkerhet og beskyttelse av våre besøkendes data er av høyeste viktighet for oss. Dine data blir lagret bak en sikker brannmur. ▶︎ Nettsideplattformen vi bruker er ISO 27001 og ISO 27018-sertifisert. ▶︎ SSL-sertifikat (se nettadressen vår (https)) sørger for å kryptere informasjonen som sendes mellom din nettleser og vår nettserver. Dette beskytter deg og oss fra blant annet hackere, som ellers ville kunnet stjele informasjonen som sendes mellom nettsiden vår og deg. ​ ▶︎ Kryptering med TLS 1.3, Krypterer dine og våre data, dine ved å bruke de nyeste bransjestandardprotokollene for å holde informasjonen vi utveksler trygg. ​ Vi mottar, samler og lagrer all informasjon som du legger inn på vår eller gir oss på annen måte. I tillegg lagrer vi din Internet Protocol (IP) adresse på datamaskinen du bruker til å besøke nettsiden, samt informasjonskapsler (cookies). Vi kan også bruke programvare til å måle og samle informasjon om hvordan du bruker nettsiden vår. Dette for eksempel responstid på sider, tidsbruk på sider, interaksjon på sider og på hvilket vis det navigeres vekk fra sider. og lignende teknologier for å muliggjøre tjenester og funksjonalitet på siden vår, og for å forstå din samhandling med vår tjeneste. Ved å klikke på godta på varselet når du først besøker siden bår, samtykker du til vår bruk av slike teknologier for markedsføring og analyser. Dette gjør vi for å: 1) Tilby og gjennomføre tjenestene vi tilbyr 2) Tilby kunder kundeservice 3) Å sørge for at nettsidene er sikre å bruke 4) Å overvåke og analysere ytelse, drift og effektivitet på nettplattformen 5) Kunne kontakte kunder og besøkende med generelle eller kundespesifikke henvendelser. 6) Lage statistikk og annen ikke-personlig informasjon som vi eller våre samarbeidspartnere kan bruke for å tilby og forbedre våre respektive tjenester Vi kan måtte kontakte deg for å informere om forhold angående ditt kundeforhold, for å løse problemer, for å kreve inn betaling, for å gi informasjon om tjenester eller vår forretning generelt, eller av annen grunn fordi våre avtalevilkår, gjeldende lover, forordninger eller annen avtale vi har med deg skulle tilsi det. Av overnevnte grunner kan vi kontakte deg via e-post, telefon, SMS eller brevpost. Kontakter du oss via sosiale medier vil vi svare deg via samme kanal. Du kan når som helst be om innsyn, endring og/eller sletting av alle dine personlige data lagret hos oss ved å sende en e-post til: post@bjorgvin-b.no Vi forbeholder oss retten til å endre våre avtalevilkår uten forvarsel. Du har rett til å klage til Datatilsynet på behandling av personopplysninger i strid med reglene. Når du besøker nettsiden vår, bruker vi informasjonskapsler (cookies) som lagres midlertidig eller permanent på din enhet. ​ ​

Informasjon og priser Informasjon og priser Midt oppe i alle de følelser man kjenner på når man mister noen, er det det dessverre noen håndgripelige fakta man må forholde seg til. ​ Her har vi samlet mye informasjon som vi av erfaring vet at de etterlatte ofte spør om. Lurer du på noe, er du mer enn velkommen til å ringe oss eller sende oss en e-post. ​ ​ ​ Informasjon og priser. Hos oss får du ingen prisoverraskelser. Etter å ha konferert med deg om ønsker og behov, får du en pris av oss. Dette er den samme prisen som kommer på regningen. Det kan være en trygghet i en allerede vanskelig tid. Priseksempler Prisliste Skikk og bruk Gravferdsstønad fra NAV Planlegge — samtale Kister, blomster etc. Dødsfall — hva gjør jeg nå? Sorg Kommende gravferder

Tjenester Tjenester & innhold i seremoni Uansett hva slags gravferd og seremoni du/dere ønsker, er det noen faste elementer som vanligvis er med. Musikk, blomster, en kiste, et program ... ​ Her får du vite mer om disse tjenestene, og kanskje tips til hvordan du/dere kan tilpasse seremoniens innhold etter de ønsker og behov som måtte finnes. Blomster Urner Kister Musikkforslag Gravsteiner Programmer

Stønadsordninger Stønadsordninger i forbindelse med dødsfall. Du kan ha rett til en eller flere av disse ytelsene. ​​ Behovsprøvd gravferdsstønad og stønad til båretransport Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer Stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad, tilskudd til flytting for å komme i arbeid Barnepensjon Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier ​ Du kan kontakte NAV dersom du trenger råd eller opplysninger om hvilke ytelser du har rett til. ​ Gravferdsstønad. ​ Når et medlem i folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferds- stønad som skal gå til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden dekker ikke utgifter til privat minnesamvær etter gravferdsseremonien. Dersom avdøde var over 18 år, blir stønaden avkortet mot formue, tjenestepensjon som blir utbetalt til måneden etter dødsfallet, forsikringsbeløp, støtte fra fagforening og liknende som blir utbetalt som følge av dødsfallet. Gravferds- stønad gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. Vi vil kunne hjelpe deg med søknad om gravferdsstønad og båretransport. ​ I 2024 kan det gis maksimalt kr 28 677,- til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Om avdøde var ugift blir stønaden redusert med formue, tjenestepensjon, forsikringsbeløp eller lignende som utbetales måneden etter dødsfallet. Om avdøde var gift reduseres stønaden med summen av ektefellens finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet etter et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra. ​ Har avdøde vært medlem i en fagorganisasjon, kan det være lurt å kontakte denne. De fleste fagorganisasjoner har en ordning med gravferdsstønad for sine medlemmer. For å få beløpet utbetalt, må man vanligvis levere skifte- eller uskifteattest. Vær oppmerksom på at det i enkelte organisasjoner er en foreldesfrist på tre måneder for å kreve gravferdsesstønad. Vi kan hjelpe deg med denne søknaden. ​ Stønad til båretr ansport. ​ Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport ut over egenandel på kr 2 867 dekket. Det ytes bare stønad til transport til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Egenandelen ved stønad til båretransport må betales selv om avdøde var under 18 år. ​ NAV — sosiale tjenester. ​ I den første tiden etter dødsfallet vil utgiftene være omtrent de samme for gjenlevende ektefelle som før, og det tar gjerne tid før utbetalingene kommer fra for eksempel folketrygden og forsikrings- selskapene. En etterlatt ektefelle som av forskjellige årsaker ikke klarer å betale sine utgifter, og som forøvrig fyller vilkårene etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kan søke om stønad. Ditt lokale NAV-kontor kan hjelpe deg med opplysninger, råd og veiledning om hvordan du skal gå frem. Hjelpen kan fås som bidrag eller i unntakstilfeller som lån. Skjemaet for søknad om de ulike støtteordningene sendes ikke ut automatisk, du må selv kontakte ditt lokale NAV-kontor. ​ ​ ​ Mer informasjon finner du hos NAV ved i klikke her samt hos Lovdata under "Lov om folketrygd" ved på klikke her .

Huskeliste Abonnementer De pårørendes oppgaver: ​ Informere familie, pårørende og venner Ta hånd om husdyr Ta kontakt med oss Bestemme hvem skal stå ansvarlig for gravferden Ta hånd om forsikringer, abonnementer, kontoer på sosiale medier, telefon, fagforening etc. (se under) Tømme kjøleskap og kaste søppel Vanne blomster Skru ned varmeovner Forebygge innbrudd Hente eiendeler på sykehuset eller institusjon Meddele vaske-/hushjelp, samt hjemmehjelp Levere tilbake hjelpemidler og trygghetsalarm Levere medisiner til apoteket Makulere legitimasjonskort, pass og førerkort Makulere bank- og kredittkort Sende avdødes regninger til banken, slik at disse blir betalt Samle inn reservenøkler Ta hånd om privatbil Endre fester til graver som avdøde har hatt ansvaret for Minnetale til seremonien, utformes sammen med prest eller gravferdstaler Ta hånd om arv/skifte, evnt. i samarbeid med advokat Fremme krav til NAV. Det går ikke automatisk. Aktuelle ytelser kan være: gjenlevendepensjon barnepensjon ytelser til tidligere familiepleiere stønad til gravferd og båretransport ​ ​ ABONNEMENTER, MEDLEMSKAP, SOSI ALE MEDIER etc. De etterlatte bør huske å si opp medlemskap avdøde eventuelt har hatt i foreninger og/eller trossamfunn. Medlemskapet kan for eksempel ha vært knyttet til sport, hobby, politikk, fagforeninger eller ideelle organisasjoner. Også eventuelle abonnementer på avis og/eller magasiner bør sies opp. ​ Mange har i dag profiler og kontaktinformasjon knyttet til ulike nettbaserte tjenester. Eksempler på dette kan være kontoer og profiler i sosiale medier (facebook, twitter, snapchat, blogg m.m.) For de etterlatte vil det kunne være vanskelig å skaffe seg oversikt og tilgang til avdødes ulike profiler og kontoer. Det er i dag ulike aktører som kan være behjelpelig med å få en oversikt over avdødes profiler/kontoer. Aktørene vil også kunne hjelpe til med å slette ulike profiler/kontoer. Slik bistand vil man blant annet kunne få på www.slettmeg.no Noen velger også å beholde avdødes profiler, men gjøre dem om til minnesider. Dette kan du lese mer om på Facebooks egne hjelpesider . For oppsigelse av telefonabonnement, bør telefonoperatøren hvor avdøde har sitt abonnement kontaktes. Det er mulig bedriften vil be deg om bekreftelse på dødsfallet, som kan fås fra Tingretten. Når abonnementet sies opp, vil også oppføringer i katalogtjenester på nettet (f.eks. 1881.no og gulesider.no) slettes automatisk etter noen dager. Skjer ikke dette, kan man kontakte de enkelte katalogtjenestene og be dem slette oppføringen. ​ Byråets oppgaver (i samarbeid med pårørende). ​ Vi sender melding om dødsfallet til Tingretten, som gir melding Folkeregisteret og NAV. Svøp / syning av avdøde, med eller uten prest tilstede, etter avtale med byrået som tilrettelegger og bestiller tid Valg av seremoni / sted, kirke eller kapell Valg av gravsted Valg av type seremoni: begravelse, bisettelse (kremasjon) eller askespredning Avtale med sykehjem / institusjon / sykehus Avtale med prest eller annen seremonileder Avtale øvrige detaljer rundt seremonien Dødsannonse til ønsket avis Sanghefte / program Blomster til seremonien Minnestund etter seremonien, byrået er behjelpelig å tilrettelegge Gravsted, og formidling av gravstein Byrået er behjelpelig med søknad gravferdsstønad NAV hvis dette er aktuelt, iht. rettningslinjer som foreligger fra NAV. Les mer om dette her .