Begynn her

Når noen vi er glad i eller kjenner dør, er det kanskje en av de største utfordringene vi møter.  De fleste mennesker dør etter et langt og innholdsrikt liv, noen omtrent før livet har begynt.  

I vår tid er det mye som skal ordnes når noen går bort.  Det er vår jobb å hjelpe deg.  Du kan velge å overlate alt til oss, eller å være med å bestemme underveis.  Vi ordner dette sammen.  

Vi hjelper deg videre.

Når noen dør hjemme.

 

Ved uventet dødsfall med uklar årsak kontaktes legevakt på telefon 116 117.   Vanligvis vil politiet bli varslet  for å avgjøre om eventuell rettslig obduksjon er nødvendig. Ved behov vil transport til Gades institutt ved Haukeland sykehus bli rekvirert av politiet og denne utføres av det begravelsesbyrået politiet har avtale med. Etter det står pårørende fritt å velge hvilket byrå som skal være behjelpelig videre.

Noen ønsker å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Siden dødsfallet da er ventet vil det være naturlig at hjemmesykepleien tar kontakt med behandlende lege for utskriving av dødsattest.  Vi kan også avtale med pårørende i samråd med lege/helsepersonell om henting av avdøde for transport til legevakt der vakthavende lege skriver ut dødsattest. Denne må være utfylt før vårt byrå kan overføre avdøde til bårerom. Dere kan alltid ta kontakt med oss skulle noe være uklart. Vi er alltid tilgjengelige.  

Syning.

Døde på sykehus, sykehjem eller annen institusjon.

 

Når noen dør på institusjon, f eks på et sykehjem, vil personalet varsle pårørende samt kontakte lege for å få utstedt dødsattest.  For noen kan det være naturlig å samles for å ta et siste farvel med avdøde på dennes rom. Avdøde blir vanligvis stelt og kledd i de klærne pårørende ønsker og det blir en fin og verdig stund. Etter dette blir den avdøde ført til egnet sted på institusjonen (bårerom), før begravelsesbyrået henter vedkommende.  Dersom institusjonen ikke er utstyrt med et bårerom, vil det være nødvendig at vi henter den avdøde snarest mulig.  

 

 
 

Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å få se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Å se den døde en siste gang er viktig for mange i deres sorgprosess. Dette gjelder også for barn. Et kortere nærvær med den døde (syning) kan avtales med sykehuset, institusjonen eller gravferdsbyrået. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosessen.  Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette.

Abonnementer, medlemskaper, oppføringer og sosiale medier. 

 

I mange sammenhenger må fødselsnummeret til den avdøde og/ eller etterlatte oppgis. Bankkort, førerkort og selvangivelsen er eksempler på steder hvor etterlatte vil kunne finne avdødes personnummer. 

De etterlatte bør huske å si opp medlemskap avdøde eventuelt har hatt i foreninger og/eller trossamfunn. Medlemskapet kan for eksempel ha vært knyttet til sport, hobby, politikk, fagforeninger eller ideelle organisasjoner. Også eventuelle abonnementer på avis og/eller magasiner bør sies opp. 

Sletting av kontaktopplysninger på internett, mail, telefonnummer m.m 

Mange har i dag profiler og kontaktinformasjon knyttet til ulike nettbaserte tjenester. Eksempler på dette kan være kontoer og profiler i sosiale medier (facebook, twitter, snapchat, blogg m.m.) For de etterlatte vil det kunne være vanskelig å skaffe seg oversikt og tilgang til avdødes ulike profiler og kontoer.  Det er i dag ulike aktører som kan være behjelpelig med å få en oversikt over avdødes profiler/kontoer.  Aktørene vil også kunne hjelpe til med å slette ulike profiler/kontoer.  Slik bistand vil man blant annet kunne få på www.slettmeg.no Noen velger også å beholde avdødes profiler, men gjøre dem om til minnesider. Dette kan du lese mer om på Facebooks egne hjelpeisder.  

   

For oppsigelse av telefonabonnement, bør telefonoperatøren hvor avdøde har sitt abonnement kontaktes.  Når abonnementet sies opp, vil også oppføringer i katalogtjenester på nettet (f.eks. 1881.no og gulesider.no) slettes automatisk etter noen dager.  Skjer ikke dette, kan man kontakte de enkelte katalogtjenestene og be dem slette oppføringen.

Hvem sørger for gravferden?

 

Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:

■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde

■ barn

■ foreldre

■ barnebarn

■ besteforeldre

■ søsken

■ søskens barn

■ foreldres søsken

Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages. For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven § 9. Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser.  Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette.  Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn.

Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det.

 

Hva kan du gjøre selv?

De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden.  Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå.

Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden.  Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på.  For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv.  Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser.  For mange vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten.

 

Benyttes gravferdsbyrå, vil de etterlatte kunne avtale med byrået hva de selv ønsker å bidra med.

Det er viktig at de etterlatte tenker igjennom hva de synes er en verdig avskjed med den avdøde, og gjerne tar dette opp med oss.  Ved barns gravferd vil det kunne være en god sorgterapi for de etterlatte selv å kunne få legge det avdøde barnet i kisten og/ eller delta i transporten til gravstedet eller krematoriet.

 

Dødsfall i utlandet. 

Det kan bli kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger. Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen sendt hjem til Norge. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland. Kontakt oss eller offentlig myndighet v/Utenriksdepartementet eller politi. SOS International vil også kunne bistå i slike tilfeller.

Hvis det er tegnet reiseforsikring som inkluderer hjemtransport, vil hjemsendelsen av den avdøde normalt bli dekket.

Vær også oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den avdøde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel ikke uvanlig med krav om at den avdøde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den avdøde blir transportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge.

Kilde:  Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"