Når noen dør hjemme

 

Ved uventet dødsfall med uklar årsak må familien kontakte legevakt på telefon 116 117.  Vanligvis vil politiet bli varslet for å avgjøre om rettslig obduksjon er nødvendig. Hvis rettslig obduksjon skal foretas, bestiller politiet transport av den avdøde til Haukeland sykehus av det begravelsesbyrået politiet har avtale med. Etter det står pårørende fritt å velge hvilket byrå som skal være håndtere gravferden. Dersom politiet avgjør at rettslig obduksjon ikke vil være nødvendig, kontakter familien det begravelsesbyrået de ønsker. Byrået vil hente den avdøde, og føre vedkommende til bårerom.

​

Ventet dødsfall:  Noen ønsker å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Siden dødsfallet da er ventet vil det være naturlig at hjemmesykepleien tar kontakt med behandlende lege for utskriving av dødsattest i hjemmet.  Uavhengig av dødsattest foreligger, er vårt byrå tilgjengelig 24 timer i døgnet for henting fra hjemmet.  Vi besørger legeattest via legevakten, dersom attest ikke allerede er utskrevet.  

 

Døde på sykehus, sykehjem eller annen institusjon

 

Når noen dør på institusjon, f eks på et sykehjem, vil personalet varsle pårørende, samt kontakte lege for å få utstedt dødsattest.  For noen kan det være naturlig å samles for å ta et siste farvel med avdøde på dennes rom. Avdøde blir vanligvis stelt og kledd i de klærne pårørende ønsker og det blir en fin og verdig stund. Etter dette blir den avdøde ført til egnet sted på institusjonen (bårerom/kjølerom), før begravelsesbyrået henter vedkommende. Dersom institusjonen ikke er utstyrt med et bårerom, vil det være nødvendig at vi henter den avdøde innen kort tid. 

​

Syning

 

Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å få se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Å se den døde en siste gang er viktig for mange i deres sorgprosess. Dette gjelder også for barn. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosessen.  Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette.

​

I forbindelse med syningen vil de frammøte ha mulighet for å "sende med" en hilsen i kisten, i form av for eksempel et brev eller en personlig gjenstand.  Den avdøde kan være kledd i sine egne klær som de pårørende har valgt ut, eller i en hvit silkekjortel.  Etter syningen blir kistelokket lagt på og skrudd igjen, og de som ønsker kan være med på dette.

​

Sted for syningen avhenger av stedet dødsfallet skjedde. Ved dødsfall på Haukeland eller Haraldsplass sykehus, brukes bårekapellene der til syningen. Mange sykehjem har også et kapell, eller annet passende rom som kan brukes. I andre tilfeller er det mest aktuelt å leie det såkalte "flerbruksrommet" ved Møllendal kapell, som er et lite men passende lokale til dette. Lille kapell ved Møllendal kan også leies til syning. I begge tilfeller faktureres pårørende et moderat beløp for leie av det ene eller andre lokalet.

​

Hvem sørger for gravferden?

 

Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:

​

■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde

■ barn

■ foreldre

■ barnebarn

■ besteforeldre

■ søsken

■ søskens barn

■ foreldres søsken

​

Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages. For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven § 9. Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn.

​

Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det.

 

Hva kan du gjøre selv?

 

De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden.  Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå.

​

Selv om det i teorien er fullt mulig, vil det i praksis være utfordrende for personer utenfor gravferdsbransjen å gjennomføre en gravferd uten hjelp. Dels fordi man sannsynligvis ikke sitter inne med kunnskapen om hva som rent praktisk skal gjøres. Dels også fordi man naturlig nok mangler kontakter, nøkler, adgangskort, egnet transportmiddel, utstyr og alt annet som er nødvendig for å få gjennomført alt som skal gjøres. Mange familier blir overrasket over hvor mye arbeid som "skjer i kulissene", og uten å engasjere et byrå faller dette arbeidet på dem som har valgt å gjøre dette selv. For en utrent person vil arbeidsmengden og tiden som vil gå med bli betraktelig større, på grunn av nevnte årsaker. 

​

Selv om tjenestene til et begravelsesbyrå koster penger, vil de aller fleste vurdere det slik at dette er verdt det det koster, sammenliknet med belastningen det vil medføre -- i en allerede krevende tid -- for pårørende.

 

Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden.  Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på.  For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv.  Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser.  For noen vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten.

 

Dødsfall i utlandet

 

Det kan bli kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger. Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen sendt hjem til Norge. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland. Kontakt oss eller offentlig myndighet v/Utenriksdepartementet eller politi. SOS International vil også kunne bistå i slike tilfeller.

​

Hvis det er tegnet reiseforsikring som inkluderer hjemtransport, vil hjemsendelsen av den avdøde normalt bli dekket.

Vær også oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den avdøde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel vanlig med krav om at den avdøde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den avdøde blir transportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge.

 

 

Kilde:  Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"