Tradisjonelt sett er det presten som inkluderer minneord om den avdøde i sin preken — etter hjelp fra de pårørende. Imidlertid blir det stadig mer vanlig at en eller to av de nærmeste pårørende går opp og holder en liten minnetale til ære for den som har gått bort. Ønsker man å å gjøre dette, gir vi deg her en grovskisse på hvordan en slik minnetale vanligvis settes opp. Husk at talen skal være rettet mot de som har kommet for å si farvel, ikke til den avdøde.  Når det gjelder hvor lang en slik tale skal være, bør man holde seg under fem minutter. 

​

Vi ønsker å minne om at selv den mest standhaftige person ofte blir grepet av stundens alvor i seremonisammenheng.  Det kan derfor lønne seg at man øver på talen, kanskje mens man samtidig forsøker å forestille seg hvilken sinnsstemning man vil være i den dagen man står i seremonien.  

​

Det viktigste å tenke på når du skriver minneord, er at du skriver fra hjertet. Unngå at teksten blir for formell, oppsummerende eller upersonlig. Vær så konkret som mulig når du skriver om en person. Å opplyse at «Hun var alltid morsom å ha med i festlig lag» er bra, men bedre blir det om du skriver «Det var ingen som kunne svinge seg like mye på dansegulvet som henne». 

 

Husk at dette ikke er en CV, og det er ikke nødvendig å oppsummere hele livet. Du si mye om en person gjennom å fortelle en eller to gode historier. Bytt gjerne ut adjektiver (omsorgsfull, snill) med eksempler. Trekk gjerne frem det avdøde har vært engasjert i, enten der er på jobben, i det frivillige eller i familien. Husk at minneordene er til alle de fremmøtte, så vær gjerne personlig, men unngå å være intern. Forsøk å styre unna oppramsinger som «båtturene, julebordene, sydenferiene» og skriv heller gode historier.

 

Detaljene man tar opp bør i hovedsak være positive, men man kan vurdere å ta med spesielle særegenheter den avdøde hadde, særlig egenskaper som familie og venner satte pris på. Imidlertid er ingen mennesker glansbilder. At en ellers så pliktoppfyllende medarbeider aldri var presis, skaper mer nærhet og viser frem et bedre bilde av den avdøde. Er du usikker på om du kan ha gått for langt eller blitt for direkte i minneordene, kan du vise teksten til en eller flere av de nærmeste pårørende. De fleste setter pris på en personlig tone, men det er aldri galt å være på den sikre siden.