Seremonilisten er basert på informasjon gitt av begravelsesbyråene, og det tas forbehold om feil i oversikten. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Begravelser / bisettelser de neste dager Oversikten over gravferder de neste to dager finner du ved å klikke på denne knappen. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Kommende gravferder

Det er mye som skal ordnes når noen går bort. Det er vår jobb å hjelpe deg. Vi ordner dette sammen. Start her, så tar vi det steg for steg. Begynn her Begynn her Når noen vi er glad i eller kjenner dør, er det kanskje en av de største utfordringene vi møter. De fleste mennesker dør etter et langt og kanskje innholdsrikt liv, andre omtrent før livet har begynt. I vår tid er det mye som skal ordnes når noen går bort. Det er vår jobb å hjelpe deg. Du kan velge å overlate alt til oss, eller å være med å bestemme underveis. Vi ordner dette sammen. Vi hjelper deg videre. Dødsfall i hjemmet Dødsfall på institusjon Digital gravfersmelding Syning Abonnementer, oppføringer Stønadsordning NAV Hvem besørger gravferden? Hva kan du gjøre selv? Huskeliste Når noen dør hjemme Ved uventet dødsfall med uklar årsak må familien kontakte legevakt på telefon 116 117. Vanligvis vil politiet bli varslet for å avgjøre om rettslig obduksjon er nødvendig. Hvis rettslig obduksjon skal foretas, bestiller politiet transport av den avdøde til Haukeland sykehus av det begravelsesbyrået politiet har avtale med. Etter det står pårørende fritt å velge hvilket byrå som skal være håndtere gravferden. Dersom politiet avgjør at rettslig obduksjon ikke vil være nødvendig, kontakter familien det begravelsesbyrået de ønsker. Byrået vil hente den avdøde, og føre vedkommende til bårerom. Ventet dødsfall: Noen ønsker å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Siden dødsfallet da er ventet vil det være naturlig at hjemmesykepleien tar kontakt med behandlende lege for utskriving av dødsattest i hjemmet. Uavhengig av dødsattest foreligger, er vårt byrå tilgjengelig 24 timer i døgnet for henting fra hjemmet. Vi besørger legeattest via legevakten dersom attest ikke allerede er utskrevet. Døde på sykehus, sykehjem eller annen institusjon Når noen dør på institusjon, f eks på et sykehjem, vil personalet varsle pårørende, samt kontakte lege for å få utstedt dødsattest. For noen kan det være naturlig å samles for å ta et siste farvel med avdøde på dennes rom. Avdøde blir vanligvis stelt og kledd i de klærne pårørende ønsker og det blir en fin og verdig stund. Etter dette blir den avdøde ført til egnet sted på institusjonen (bårerom/kjølerom), før begravelsesbyrået henter vedkommende. Dersom institusjonen ikke er utstyrt med et bårerom, vil det være nødvendig at vi henter den avdøde innen en dags forløp. Digital gravferdsmelding. Når et dødsfall skjer, er det mye å ta stilling til på kort tid. For å forsøke å gjøre prosessen enklere, har myndighetene laget en digital løsning for gravferdsmelding. Den erstatter mye av papirarbeidet, og sørger for at nødvendig informasjon blir sendt til riktige etater på en trygg måte. Denne nye digitale løsningen er nå tilgjengelig i Bergen. Gjennom Digital gravferdsmelding kan familien eller et begravelsesbyrå melde inn opplysninger om den avdøde og planlagt gravferd. Informasjonen deles direkte med folkeregisteret, NAV, kirken/gravplassmyndighet og andre offentlige instanser som trenger beskjed. Det er bare avdødes foreldre, barn eller ektefelle som kan benytte digital gravferdsmelding. Har du en annen relasjon til avdøde (for eksempel samboer) og skal organisere gravferden, må du kontakte et begravelsesbyrå. Familien kan velge mellom å: Kontakte et begravelsesbyrå. Byrået vil håndtere alt angående skjemaer, meldinger til det offentlige og det øvrige administrative. Sende inn digital gravferdsmelding selv. I så fall må dere bestemme hvem som skal være ansvarlig for gravferden. Denne personen logger inn på den digitale løsningen med BankID, og følger instruksjonene på skjermen. Ønsker dere dette, klikk her. Syning Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å få se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Å se den døde en siste gang er viktig for mange i deres sorgprosess. Dette gjelder også for barn. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosessen. Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette. I forbindelse med syningen vil de frammøte ha mulighet for å "sende med" en hilsen i kisten, i form av for eksempel et brev eller en personlig gjenstand. Den avdøde kan være kledd i sine egne klær som de pårørende har valgt ut, eller i en hvit silkekjortel. Etter syningen blir kistelokket lagt på og skrudd igjen, og de som ønsker kan være med på dette. Sted for syningen avhenger av stedet dødsfallet skjedde. Ved dødsfall på Haukeland eller Haraldsplass sykehus, brukes bårekapellene der til syningen. Mange sykehjem har også et kapell, eller annet passende rom som kan brukes. I andre tilfeller er det mest aktuelt å leie det såkalte "flerbruksrommet" ved Møllendal kapell, som er et lite men passende lokale til dette. Lille kapell ved Møllendal kan også leies til syning. I begge tilfeller faktureres pårørende et moderat beløp for leie av det ene eller andre lokalet. Hvem sørger for gravferden? Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden: ■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde ■ barn ■ foreldre ■ barnebarn ■ besteforeldre ■ søsken ■ søskens barn ■ foreldres søsken Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages. For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven § 9. Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn. Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det. Hva kan du gjøre selv? De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden. Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå. Selv om det i teorien er fullt mulig, vil det i praksis være utfordrende for personer utenfor gravferdsbransjen å gjennomføre en gravferd uten hjelp. Dels fordi man sannsynligvis ikke sitter inne med kunnskapen om hva som rent praktisk skal gjøres. Dels også fordi man naturlig nok mangler kontakter, nøkler, adgangskort, egnet transportmiddel, utstyr og alt annet som er nødvendig for å få gjennomført alt som skal gjøres. Mange familier blir overrasket over hvor mye arbeid som "skjer i kulissene", og uten å engasjere et byrå faller dette arbeidet på dem som har valgt å gjøre dette selv. For en utrent person vil arbeidsmengden og tiden som vil gå med bli betraktelig større, på grunn av nevnte årsaker. Selv om tjenestene til et begravelsesbyrå koster penger, vil de aller fleste vurdere det slik at dette er verdt det det koster, sammenliknet med belastningen det vil medføre -- i en allerede krevende tid -- for pårørende. Og nettopp dette er kanskje hovedårsaken til å bruke et begravelsesbyrå: At familien i stedet skal få bruke tiden til å sørge, være sammen, reflektere, minnes og hedre den som har gått bort. Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden. Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på. For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv. Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser. For noen vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten. Dødsfall i utlandet Det kan bli kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger. Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen sendt hjem til Norge. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland. Kontakt oss eller offentlig myndighet v/Utenriksdepartementet eller politi. SOS International vil også kunne bistå i slike tilfeller. Hvis det er tegnet reiseforsikring som inkluderer hjemtransport, vil hjemsendelsen av den avdøde normalt bli dekket. Vær også oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den avdøde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel vanlig med krav om at den avdøde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den avdøde blir transportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge. Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør" Dør hjemme Døde på sykehus Syning Hvem sørger for gravferden? Gjøre selv Utlandet Digital gravferdsmelding. Gå tilbake til startsiden

Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst. Forslag til minnevers i dødsannonse En siste hilsen. Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst, men de fleste velger å bruke en av de faste versene. Dersom noe tilsier at det ikke skal være et minnevers i annonsen, er dette uproblematisk. Alltid strevsom, god og snill. Vi deg alltid minnes vil. Borte er du fra våre øyne, men alltid levende i våre hjerter. Borte er du, men likevel nær, du var for oss alle så inderlig kjær. Den du var kan ingen erstatte. Det som er skjedd er vanskelig å fatte. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet og du fikk fred. Din tapre strid for livet er over, din kamp mot sykdom er slutt. Dine strevsomme hender har lagt seg til ro. Vi unner deg hvile, men savnet er stort. Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, din godhet skal aldri bli glemt. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre, helt til siste stund. Døden kom stille, den kom som en venn, tok deg i hånden og førte deg hjem. Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd er dovnet. Fra ditt liv så lett vi finner gode, rike og vakre minner. Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort. Fred over ditt minne. Hvil i fred. Høyt elsket, dypt savnet. Minnes i kjærlighet. Vi fylles med sorg over at du er borte, men av takknemlighet for at du har levd. En siste hilsen. Elsket og savnet.

Når et medlem i folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad som skal gå til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Vi hjelper deg gjerne med å søke NAV om slik stønad. Stønadsordninger Stønadsordninger i forbindelse med dødsfall. Du kan ha rett til en eller flere av disse ytelsene. Gravferdsstønad Stønad til båretransport Pensjon- eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer Stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad, tilskudd til flytting for å komme i arbeid Barnepensjon Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier Du kan kontakte NAV dersom du trenger råd eller opplysninger om hvilke ytelser du har rett til. Gravferdsstønad. Gravferdsstønad fra NAV er ment for dem som går bort uten å etterlate seg nok midler til å bekoste egen gravferd. Gravferdsstønad fra NAV er behovsprøvd: Det betyr at stønaden avhenger av avdødes og eventuelt gjenlevende ektefelles eller samboers økonomiske situasjon. NAV vurderer blant annet formue, livsforsikringer og andre utbetalinger som følge av dødsfallet. Dersom boet eller gjenlevende har tilstrekkelige midler til å dekke gravferdsutgiftene, kan det gis redusert stønad eller ingen stønad. Har avdøde eller gjenlevende lite eller ingen midler, kan det gis stønad opp til maksbeløpet. Dersom avdøde var under 18 år, gis det alltid full stønad uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at gravferdsstønad fra NAV er en refusjonsordning. Dette innebærer at familien først må dekke utgiftene til gravferden, og at NAV deretter kan refundere deler av kostnadene. Dersom det er avtalt med gravferdsbyrået å søke NAV, vil byrået vanligvis sende inn søknaden på vegne av familien. Familien, som er ansvarlig for gravferden, må imidlertid gjøre opp hele byråets regning i påvente av at NAV behandler søknaden. NAVs saksbehandlingstid er normalt opptil seks måneder. Når søknaden er ferdigbehandlet, vil NAV betale ut eventuelt støttebeløp direkte til familien. Det er også viktig å merke seg at stønadens størrelse kan påvirkes av ulike faktorer, som for eksempel eventuelle forsikringsutbetalinger eller andre arvemidler. Dersom det viser seg at boet har midler som dekker deler av gravferden, vil NAV redusere stønadens størrelse tilsvarende. Gravferdsstønaden kan derfor variere fra sak til sak, og det er derfor klokt å sende inn søknaden så tidlig som mulig for å sikre riktig utbetaling. Mer informasjon om gravferdsstønad finnes på NAVs nettsider . Her kan man også finne veiledning om hvordan man beregner beløpet, hvilke frister som gjelder, og hvilke situasjoner som kan gi full eller redusert støtte. Stønad til båretr ansport. Når avdøde skal transporteres over en lengre strekning, kan det i mange tilfeller gis støtte fra NAV til å dekke deler av transportkostnadene. Dersom båretransporten overstiger 20 kilometer, vil NAV som regel refundere kostnadene for transporten. Begravelsesbyrået sørger for å søke refusjon direkte fra NAV på familiens vegne, slik at dere slipper å håndtere søknaden selv. Familien betaler da kun egenandelen, som spesifiseres på byråets faktura. Den delen av kostnaden som overstiger egenandelen, refunderes direkte til byrået fra NAV. Dette betyr at familien ikke trenger å foreta seg noe utover å betale egenandelen. Byrået ivaretar alt det praktiske knyttet til søknad og oppgjør. NAV — sosiale tjenester. I den første tiden etter dødsfallet vil utgiftene være omtrent de samme for gjenlevende ektefelle som før, og det tar gjerne tid før utbetalingene kommer fra for eksempel folketrygden og forsikrings- selskapene. En etterlatt ektefelle som av forskjellige årsaker ikke klarer å betale sine utgifter, og som forøvrig fyller vilkårene etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kan søke om stønad. Ditt lokale NAV-kontor kan hjelpe deg med opplysninger, råd og veiledning om hvordan du skal gå frem. Hjelpen kan fås som bidrag eller i unntakstilfeller som lån. Skjemaet for søknad om de ulike støtteordningene sendes ikke ut automatisk, du må selv kontakte ditt lokale NAV-kontor. Mer informasjon finner du hos NAV ved i klikke her samt hos Lovdata under "Lov om folketrygd" ved på klikke her .

I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort.  Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort. Det blir opp til hver enkelt om man velger takke på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Takkekort En meningsfull gest — også i vår digitale tid. I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Dette er en fin tradisjon, som har like god mening i dag. Det er lite som kan måle seg med et fysisk brev eller kort, som noen har tatt seg bryet med å skaffe til veie og sende. I dag er det mange som dropper takkekort, men i stedet rykker en takkeannonse inn i avisen. På en eller annen måte bør man uansett takke dem som har vist deltakelse, har sendt hilsener eller blomster. Det blir opp til hver enkelt om man velger å gjøre det på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Eksempel på et enkelt takkekort.

Å skrive minneord volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Her gir vi deg noen tips og råd til å forfatte et fint minneord. Minneord fra pårørende Et takk, og et farvel fra dem som sto nærmest. Tradisjonelt sett er det presten som inkluderer minneord om den avdøde i sin preken — etter hjelp fra de pårørende. Imidlertid blir det stadig mer vanlig at en eller to av de nærmeste pårørende går opp og holder en liten minnetale til ære for den som har gått bort. Ønsker man å å gjøre dette, gir vi deg her en grovskisse på hvordan en slik minnetale vanligvis settes opp. Husk at talen skal være rettet mot de som har kommet for å si farvel, ikke til den avdøde. Når det gjelder hvor lang en slik tale skal være, bør man holde seg under fem minutter. Vi ønsker å minne om at selv den mest standhaftige person ofte blir grepet av stundens alvor i seremonisammenheng. Det kan derfor lønne seg at man øver på talen, kanskje mens man samtidig forsøker å forestille seg hvilken sinnsstemning man vil være i den dagen man står i seremonien. Det viktigste å tenke på når du skriver minneord, er at du skriver fra hjertet. Unngå at teksten blir for formell, oppsummerende eller upersonlig. Vær så konkret som mulig når du skriver om en person. Å opplyse at «Hun var alltid morsom å ha med i festlig lag» er bra, men bedre blir det om du skriver «Det var ingen som kunne svinge seg like mye på dansegulvet som henne». Husk at dette ikke er en CV, og det er ikke nødvendig å oppsummere hele livet. Du si mye om en person gjennom å fortelle en eller to gode historier. Bytt gjerne ut adjektiver (omsorgsfull, snill) med eksempler. Trekk gjerne frem det avdøde har vært engasjert i, enten der er på jobben, i det frivillige eller i familien. Husk at minneordene er til alle de fremmøtte, så vær gjerne personlig, men unngå å være intern. Forsøk å styre unna oppramsinger som «båtturene, julebordene, sydenferiene» og skriv heller gode historier. Detaljene man tar opp bør i hovedsak være positive, men man kan vurdere å ta med spesielle særegenheter den avdøde hadde, særlig egenskaper som familie og venner satte pris på. Imidlertid er ingen mennesker glansbilder. At en ellers så pliktoppfyllende medarbeider aldri var presis, skaper mer nærhet og viser frem et bedre bilde av den avdøde. Er du usikker på om du kan ha gått for langt eller blitt for direkte i minneordene, kan du vise teksten til en eller flere av de nærmeste pårørende. De fleste setter pris på en personlig tone, men det er aldri galt å være på den sikre siden.

Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Infection prevention at funerals. Smittevern Infection prevention Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Oppdatert 28. oktober 2022. Alltid god hånd- og hostehygiene. Bli hjemme selv hvis du er syk. Seremonirom (kirker og kapeller) kan benyttes til deres fulle kapasitet. We relay recommendations and regulations from the council and national authorities. Updated 28 October 2022. Retain good cough- and hand hygiene. Stay at home if you are ill. Ceremony venues (churches and chapels) can be used to their full capacity.

På Domstolenes nettside finner du god informasjon om dødsfall, arv og skifte. ​​​Vårt byrå gir deg gjerne veiledning og grunnleggende informasjon, samt gode råd som hjelper deg på veien. Hvis du trenger veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten som behandler dødsfallet. Arv og skifte På Domstolenes nettside finner du god informasjon om dødsfall, arv og skifte. Vårt byrå gir deg gjerne veiledning og grunnleggende informasjon, samt gode råd som hjelper deg på veien. Hvis du trenger veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten som behandler dødsfallet. Til Domstol.no

Dignity and personal attention for over 25 years. Funerals and repatriations. Bergen and Vestland, Norway. 24 h duty. +47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Dignity and personal attention for over 25 years Price Example No ceremony The simplest solution. Burial or cremation only. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 12 500,- Price Example Basic funeral Dignified funeral at Møllendal chapel, with all that is required. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 29 900,- Price Estimate Urn to home Arrangements made for urn to be taken or sent to home country for burial there. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown is without m unicip al taxes and air fare. From NOK 22 500,- Repatriation Repatriation of both people requiring return to their home country and Norwegian citizens to be carried here. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown without m unicip al taxes. From NOK 80 000,- Price Estimate Call us at +47 55 20 23 00 (24h duty) for obligation free advice. Click here to call now Bjørgvin Funeral Directors are here to help and guide you. Our duty is to make this difficult time as gentle as possible for you. We are here to guide and support you through every step of the process. We serve families throughout Bergen and Vestland County with personal care, compassion, and professionalism. If someone passes away at home, or if you need immediate assistance, please call us right away. We are available 24 hours a day, and can arrange for collection at any time — day or night. Once a doctor has issued a medical certificate of death, we can take care of all necessary arrangements on your behalf, or offer guidance if you prefer to handle some steps yourself. Our services include everything required in connection with the funeral — from the removal and care of the deceased, registration with the authorities, and arranging the ceremony, to burial or cremation, placing obituaries in newspapers or online, ordering flowers, or just offering advice without obligation. We also handle international repatriations, whether bringing foreign citizens home or returning Norwegian citizens from abroad. Our experienced staff manage every detail — including communication with embassies or consulates, preparing and submitting the required documentation, organising transport by road or air, and coordinating with funeral directors in the receiving country. Repatriation services vary depending on individual circumstances. Costs related to a death abroad are usually covered by the deceased’s insurance policy, if applicable, or otherwise by the estate or relatives. Our website in Norwegian contains extensive information on almost all aspects in relation to a funeral. Please click here to go to it. What we mean by «dignity and personal attention». When someone we love or know passes away, we are faced with one of life’s most difficult moments. The people who turn to us during this time are often experiencing deep loss — and we never forget that. With more than 25 years of experience, we understand much of what the bereaved need and value throughout this challenging process. Dignity can mean many things. To us, it means listening closely to the wishes of the bereaved and honouring the life, beliefs, and values of the person who has died. Every funeral we arrange is carried out with the utmost respect, and according to the highest ethical standards. Each life is unique, and every farewell should reflect this individuality. For this reason we believe that no two funerals should be the same. Whatever your wishes — traditional or contemporary, simple or elaborate — we will do everything we can to create a service that feels personal and meaningful, while always being mindful of your budget and circumstances. From your first call to the day of the service and beyond, you will have one dedicated contact person to guide and support you through every step. Every question, large or small, will be met with care and thoughtful attention. For us, a funeral director’s role goes beyond managing practical arrangements — it is about helping families navigate grief with warmth and understanding. That is why our guiding principle is simple: Dignity and personal attention. We are always available. +47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no You contact us free of charge and with no obligation. Free parking outside of our offices. Entrance B. Please telephone before visiting us. Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Map, click here. We serve Bergen and the county Vestland — Norway. Back to main page Nattlandsveien 8, 5093 Bergen, Norway ● +47 55 20 23 00 ● post@bjorgvin-b.no

Opprette ny grav, eller bruke eksisterende grav? Minnelund, askespredning. Muligheter og kostnader. Gravsted Hovedregler. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til gratis grav her. I Bergen kan man i utgangspunktet velge ny grav på den gravplassen man ønsker. Imidlertid vil ikke alle gravtyper være tilgjengelig på alle gravplasser til enhver tid, av kapasitetsgrunner. Ved gravlegging av urne kan man få en ny grav, eller begrave urnen i en urne- eller kistegrav man har fra før. Urner kan også gravlegges i navnet eller anonym minnelund, eller plasseres i såkalt "urnevegg", som foreløpig bare finnes ved Fyllingsdalen gravplass. Ved gravlegging av kiste, må dette skje i en ny grav, i en kistegrav der fredningstiden på 25 år har utløpt og man har fornyet (betalt feste) for graven, eller i en grav bestilt med dobbel dybde (kun Antveit). Selv om man kan velge hvilken gravplass man ønsker, kan man ikke uten videre velge gravsted innenfor gravplassen. Kommunen tilviser som hovedregel grav på gravplassen. Ved tungtveiende grunner, kan man søke Gravplassmyndigheten om å få benytte en spesifikk grav, eller et spesifikt område. Man kan søke Statsforvalteren om askespredning. I så tilfelle er stedet der asken ble spredd gravstedet. Urnegrav. En urnegrav benyttes til urner, når avdøde er kremert (bisatt). Graven er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav (gratis) i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre etter forslag fra Bergen kirkelige fellesråd. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav. Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 25 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 25 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten og dermed ikke bryter gravfreden. Nedsettelse av urne i kistegrav vil forlenge frigravsperioden med 20 år fra urnen nedsettes i graven. Når det er gått 25 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Reservert grav ved siden av (dobbel / festet grav). Dette kalles festegravsted, eller dobbel grav. Dette betyr at man reserverer og leier graven ved siden av den som på tidspunktet taes i bruk. Nye festegravsteder tilbys på de fleste kistegravfelt i Bergen, med noen unntak. Ved å reservere en slik grav, må man med en gang betale festeavgift for 20 år. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav med dobbel dybde. På Antveit gravplass tilbys kistegraver med dobbel dybde. Første gravlegging skjer på ca. 2,10 m dybde. Første kiste vil ha en overdekking på 20-30 cm når det eventuelt settes ny kiste ned i øverste posisjon. Øverste kiste vil alltid ha minst 80 cm overdekking, tilsvarende en vanlig kistegrav. Fordelen med denne typen dobbel grav, er at det ikke må betales festeavgift for en reservasjon av grav nr.2 ved siden av grav nr.1, slik som ved festegravsted (se over). Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning. Fra gammelt av ble kirkegårder og etterhvert gravplasser (uten tilstøtende kirke) merket / dekorert med det kristne korset, men det er mange år siden eksempelvis Bergen kirkelige fellesråd startet opprydding slik at det ikke er hele gravplasser som fremstår kristne. I dag er det derfor bare de enkelte graver, med valgfri symbolbruk, som fremstår som tilknyttet et livssyn / religiøs tro. Det finnes ingen egne gravplasser eller kirkegårder for ikke-troende i Bergen. Selv om gravplasser og kirkegårder er vigslet, er konseptet vigsling i praksis uten betydning for ikke-troende side de ikke deler den religiøse forståelsen. For muslimer finnes egne, retningsorienterte kistefelt ved et par av kommunens gravplasser. Flytting av grav. Avdødes kiste eller aske kan ikke graves opp og flyttes. Graven der vedkommende er gravlagt må eksistere ut fredningstiden, som er 20 år for urner og 25 år for kister. Gravplassloven slår fast: "Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting." Imidlertid kan man gjennomføre en såkalt "symbolsk flytting". Det vil si at vedkommendes navnetrekk fjernes fra eksisterende gravstein, og påføres en annen gravstein. Den eksisterende grav beholdes ut fredningstiden, men umerket. Navnet påføres så en annen gravstein, på en annen grav. Det kan ikke opprettes en ny "tom" grav. Navnet på føres på gravsteinen som hører til en grav der noen andre er gravlagt fra før. Gravplassforskriften sier: "Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen." Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravplass hvor det finnes flere graver, uten at disse individuelt er markert. Det er meningen at en minnelund skal være et tilbud til de som forskjellige årsaker ikke ønsker en vanlig urnegrav med gravminne og bed som skal vedlikeholdes. Det er et vakkert og velholdt minnested, uavhengig at hvor ofte de pårørende har anledning til å besøke graven. VED NAVNET MINNELUND finnes det et felles monument, og på denne er det montert en plakett for hver person som er gravlagt på stedet. Graver i navnet minnelund kan festes (fornyes) på lik linje med andre graver på gravplassen. Man må betale for navneplate og andel av monument, samt for beplantning og stell. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten. Monumentet er tilrettelagt for pynting med blomsterbuketter og levende lys/gravlykter. Når blomstene er visnet og lysene er utbrent, ryddes det vekk av kommunen, slik at det alltid skal være vakkert og velholdt ved minnesmerket. Varige minnegjenstander slik som lykter kan ikke brukes og vil bli fjernet. VED ANONYM MINNELUND er de enkelte gravers plassering bare kjent gravplassmyndigheten. Det er er ingen person blant de pårørende som er fester / ansvarlig for graven. Graver i navnet minnelund kan ikke festes (fornyes) etter fredningstidens utløp. Noen slike minnelunder har et monument, men det finnes ingen navneplaketter. Kommunen sørger også her for at området er ryddet og beplantet, innenfor enkle rammer. Det er ved anonyme minnelunder ikke lagt til rette for at de pårørende legger ned blomster, lys eller andre dekorasjoner. Det koster ingenting å bruke anonym minnelund. Askespredning. HVA ER ASKESPREDNING? Askespredning betyr at asken etter en person som er kremert (brent) blir spredt ut i naturen, i stedet for å bli gravlagt i en urne på en gravplass. Mange velger dette fordi det kan oppleves som en friere eller mer personlig måte å ta farvel på, spesielt hvis personen hadde et sterkt forhold til naturen eller et bestemt sted. Andre gode grunner kan være avdødes livssyn / religion. REGLER OG SØKNAD I Norge må man søke om tillatelse for askespredning. Det er Statsforvalteren (tidligere kalt fylkesmannen) i det fylket der man ønsker å spre asken, som behandler søknaden. Det er viktig at det skjer på en verdig og respektfull måte, og at det ikke er til sjenanse for andre. I søknaden til Statsforvalteren må man angi eksakt sted man tenker å spre asken. Så lenge man søker om et tilstrekkelig øde sted, blir søknaden som regel godkjent. Det er ikke lov å spre asken i hager, parker eller nært bebyggelse, heller ikke ved egen hytte. Den avdøde må ha ønsket askespredning selv, eller det må være tydelig at det ville vært deres ønske. Vi i Bjørgvin hjelper deg med søknaden til Statsforvalteren. HVOR KAN ASKEN SPRES? Vanlige steder for askespredning er: På fjellet (ikke nær f. eks. turstier eller drikkevann) I havet, i fjorder eller i innsjøer (ikke nær strender) I skogen Andre steder i naturen som hadde betydning for den avdøde HUSK PÅ AT Det er ikke mulig å ha en vanlig grav i tillegg eller navn på gravstein på kirkegården. Det er ikke tillatt å dele opp asken. Familien må ta stilling til det praktiske rundt transport av urnen og selve utførelsen av askespredningen. Urnevegg Fyllingsdalen. Løsningen med urnevegg er forholdsvis ny i Norge. En urnevegg, eller columbarium, er en konstruksjon med nisjer der askeurner plasseres og forsegles bak en plate eller dør med navn. Urneveggen på Fyllingsdalen gravplass er et tilbud til deg som ønsker et verdig, oversiktlig og lettstelt gravsted. Hver nisje kan romme to urner. Når en urne settes inn, får den 20 års fredstid, og dersom en ny urne plasseres i samme nisje, forlenges fredstiden med ytterligere 20 år. Etter denne perioden kan man forlenge leietiden, eller urnen vil gravlegges på anonym minnelund. Urneveggen i Fyllingsdalen er bygget for å vare. I første omgang er det 96 nisjer, men anlegget er planlagt utvidet til 423. Den krever lite vedlikehold, og det er enkelt å holde området pent og verdig hele året. For mange oppleves dette som et fint alternativ til tradisjonelle graver – særlig i Bergen, der kremasjon er det vanligste. Husk på at du må velge en urne av varig materiale. Alle urner er ellers laget for å brytes ned, men urnene som skal settes i urneveggen skal av naturlige grunner bestå. Du kan velge en av urnene vi har i vårt sortiment til dette eller kommunen kan levere en enkel modell uten kostnad. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten . Når det gjelder (kommunal) kostnad for bruk av urnevegg, bør man tenke på at man her slipper å kjøpe en gravstein, som er relativt kostbart. Minnlund Urnevegg

Som ved alle livets vendepunkter, har man ved sedvane opparbeidet seg enkelte uskrevne regler for gravferd. Vi gir deg tips og vink på veien. Antrekk / klestrakt / klær begravelse / bisettelse. Hva har man på seg? Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. Antrek k. Generelt: Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i disse plaggene. Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. Dette er ikke anledningen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av stingene som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker, armbånd som klirrer eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet. Opptreden under gravferd. Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. Kondolansehilsener, blomster. Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. Minnestund. Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. De pårørendes takk. I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". Blomster til graven. Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. Å bære sorg, og å finne en annen. Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter dødsfallet — gjør man klokt i å i den første tiden holde dette bak lukkede dører.

Det er viktig for oss at gravferden gjenspeiler ønsker og tanker hos de gjenværende og evnt. den avdøde. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over gravferdens forløp. Programmer Vi har gjort programheftet om til et minnehefte. Nyhet: Vi har gjort programheftet om til et minnehefte. Våre nye programhefter har fire ekstra sider som vi fyller med familiens bilder — en vakker og personlig måte å hedre den som har gått bort på. Programheftet er ikke lenger bare et sanghefte, men et verdifullt minne. Våre nye programhefter har et fotoilegg, som vi fyller med mellom fire og seksten av familiens egne bilder. Fotoillegget koster kr 15 i tillegg per programhefte. Ønsker man ikke dette fotoilegget, leverer vi selvsagt programmer uten. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over seremoniens forløp. Som standard leverer vi programmer programmer i en tidløs og klassisk utforming, uten unødvendig dekorasjon eller støy. Det er tykt (160 g), matt kvalitetspapir (Clairefontaine Trophée). Vi bruker skrifttypen "Garamond" som oppstod på 1500-tallet. Brødtekst trykkes i "Gill Sans", en prisbelønt og universelt hedret klassisk skrifttype fra 1928, som har sitt utspring fra Romerrikets versaler. I front trykkes vanligvis et stort portrettfoto av avdøde, og på baksiden gjerne et annet foto.