Søk på nettsiden vår

+47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Dignity and personal attention for over 25 years Price Example No ceremony The simplest solution. Burial or cremation only. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 12 500,- Price Example Basic funeral Dignified funeral at Møllendal chapel, with all that is required. Adjustments can be made. Price shown is without m unicip al taxes. NOK 29 900,- Price Estimate Urn to home Arrangements made for urn to be taken or sent to home country for burial there. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown is without m unicip al taxes. From NOK 19 000,- Repatriation Repatriation of both people requiring return to their home country and Norwegian citizens to be carried here. Services needed and costs depend on several factors. P rice shown without m unicip al taxes. From NOK 40 000,- Price Estimate Call us at +47 55 20 23 00 (24h duty) for obligation free advice. Click here to call now Bjørgvin Funeral Directors are here to help and guide you. Our duty is to make this challenging time as gentle as possible for you, and will guide you through every step. We serve Bergen and the county Vestland. ​ In the event of someone passing at home, or if you require immediate assistance, please call us. We are always open, and can arrange collection day or night. Once a medical certificate of death has been issued by a doctor, we can handle all arrangements for you, or help guide and advise you. ​ Our services include everything you require in connection with the funeral -- from arranging the removal of the deceased, filing documents to the Registry Office, organising the ceremony and burial or cremation, placing an obituary in the newspaper and online, ordering flowers, or just giving you advice with no obligation. ​ We carry out repatriations, both of foreign citizens or people requiring return to their home country, and Norwegian citizens who are to be transported here. Our office manages all necessary arrangements including correspondence with embassy or consulate, acquiring and filing relevant documents, transportation by car, air or other means, communications and preparations with funeral directors in recipient country, et cetera. Services needed for repatriations depend on several factors. Expenses in connection with a death abroad are either covered by the deceased’s insurance, if applicable, or paid by the estate or the relatives. ​ Our website in Norwegian contains extensive information on almost all aspects in relation to a funeral. Please click here to go to it. What we mean by «dignity and personal attention». When someone we love or know pass away, we are faced with perhaps the most challenging time of our lives. People in this situation are our clients, and this fact demands high expectations from us. With more than 25 years of experience, we realise much of what the bereaved need and want in this difficult process. ​ Dignity is a complex term to define. For us it principally means that the funeral is carried out listening carefully to the bereaved, and honouring the wishes of the person who has died, including that person's religion or life stance. All of this, whilst always maintaining the very highest professional and ethical standards. We do not believe that one service fits all -- on the contrary. All different kinds of requests can and will be accommodated to ensure that each funeral is a personal tribute to the deceased. It is important to us that we can offer our clients what they want. Every funeral we fulfil is different and we are guided by the people who come to us, including their budget. ​ We will assign you with one contact person, who will guide and help you every step of the way, with warm and reassuring assistance. Every question or issue -- large or small -- is carefully considered and answered. This is because we believe that a funeral director's duty not only is to carry out the mere practicalities of a funeral, but also to help the bereaved in managing their grief. That is why our motto is «Dignity and personal attention». No hidden costs. We give you no surprises in terms of expenses (or otherwise). ​ We operate by set prices. After having consulted with you, clarifying what you need and want, we provide you with a written offer detailing the contents and exact cost of our services. This is the same amount that will appear on your invoice. ​ The cost depends entirely on your specifications and the level of service you require, so it’s important that you plan the funeral with the assistance of one of our funeral directors who can explain all the options open to you. Furthermore, we do not cut corners in order to lower our own expenses. For example are all the coffins that we provide made of solid wood, in stead of chipboard / MDF. ​ You will find our complete price list here. We are always available. +47 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no You contact us free of charge and with no obligation. Free parking outside of our offices. Entrance B. Please telephone before visiting u s. Plea Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Map, click here. We serve Bergen and the county Vestland — Norway. Back to main page Nattlandsveien 8, 5093 Bergen, Norway ● +47 55 20 23 00 ● post@bjorgvin-b.no

Programmer Et klassisk, vakkert programhefte. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over seremoniens forløp. Som standard leverer vi programmer programmer i en tidløs og klassisk utforming, uten unødvendig dekorasjon eller støy. Det er ubleket, tykt, kvalitetspapir, satt i skrifttypen "Garamond" som oppstod på 1500-tallet. Brødtekst trykkes i "Gill Sans", en prisbelønt og universelt hedret klassisk skrifttype fra 1928, som har sitt utspring fra Romerrikets versaler. I front trykkes vanligvis et portrettfoto av avdøde, og på baksiden gjerne et annet foto. Likevel er alle muligheter åpne, og vi imøtekommer de fleste ønsker. Eksempel på vårt program.

Verdighet og personlig omtanke i over 25 år Priseksempel Uten seremoni Kun gravlegging, eller kremasjon med urnenedsettelse. Alt er inkludert — du får ingen prisoverraskelser. Tilleggsvalg mulig. Kr 12 500,- Se mer Priseksempel Enkel gravferd Verdig og enkel gravferd med seremoni i Møllendal kapell. Alt er inkludert — du får ingen prisoverraskelser. Tilleggsvalg mulig. Kr 29 900,- Se mer Priseksempel Klassisk gravferd Oftest valgt. Tradisjonell gravferd med de mest etterspurte ønskene. Alt er inkludert — du får ingen prisoverraskelser. Tilleggsvalg mulig. Kr 39 900,- Se mer Priseksempel Elegant gravferd Omfattende seremoni med vår spesialdesignede kiste, profesjonell solist, mer blomster etc. Alt er inkludert — du får ingen prisoverraskelser. Tilleggsvalg mulig. Kr 52 900,- Se mer Ring oss nå på 55 20 23 00 for en uforpliktende samtale. Vi har døgnvakt. ​ Klikk her for å ringe Begynn her. Vi hjelper deg videre Begynn her Produkter: kister, urner, steiner, etc. Produkter Prisliste, stønadsordning, skikk og bruk etc Informasjon Minnesider; Dødsannonser; Bestill blomster Klikk her Kontakt oss nå, via telefon eller e-post Kontakt oss Hva mener vi med «verdighet og personlig omtanke?» Når noen man er glad i eller kjenner går bort, er det kanskje en av de største utfordringene man møter. Menneskene som står i denne tunge tiden er våre klienter. Dette stiller høye krav til oss. Med over 25 års erfaring, vet vi en del om hva de pårørende behøver og ønsker i denne prosessen. Verdighet er et stort begrep. For oss betyr det først og fremst at gravferden gjennomføres med respekt for den avdøde, og i henhold til de pårørendes og den avdødes ønsker. Like fullt må det tas hensyn til den avdødes religion eller livssyn. Alt dette mens vi alltid følger den høyeste faglige og etiske standard. Vi opererer ikke etter samlebåndsprinsippet, tvert i mot. Hver enkelt pårørende blir lyttet til og ivaretatt, hvert spørsmål - lite eller stort - besvart og fulgt opp. Vi følger de pårørende alle steg på veien, med varm og personlig hjelp. Dette setter vi av tid til, fordi vi mener at et begravelsesbyrå ikke bare skal sørge for det rent praktiske rundt en gravferd, men også legge til rette for og være en del av de etterlattes sorgprosesser. Hos oss møter du ikke nye personer ved hver kontakt med byrået. De samme medarbeiderne følger deg hele veien. Det tror vi også bidrar til trygghet i en vanskelig situasjon. ​ Derfor er vårt motto «Verdighet og personlig omtanke». Ingen prisoverraskelser. Hos oss får du ingen prisoverraskelser. Vi opererer etter fastpriser. Etter at vi har hatt et møte og avklart dine ønsker og behov, vil du få et skriftlig prisoppsett av oss. Dette er en samme prisen som du kan se her på nettsiden, og den samme summen vil komme på fakturaen. Vi har ingen skjulte kostnader. ​ Dersom du imidlertid bestiller ekstratjenester som innebærer kostnad etter vårt møte, f.eks. mer blomster eller dødsannonse i flere aviser, vil prisen for dette bli opplyst om og tatt betalt for. ​ Vi tar heller ingen snarveier for å senke våre egne kostnader. For eksempel er våre kister i heltre furu — i motsetning til sponplater med tremønstret folie utenpå. ​ Du finner vår komplette prisliste her . Kontakt oss nå — vi har døgnvakt. 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Kart ​ Gratis parkering utenfor kontoret. Inngang B. Vennligst ring før du besøker oss. ​ Du kontakter oss helt uforpliktende og kostnadsfritt. Vi har døgnvakt og er alltid tilgjengelige. ​ Ingen prisoverraskelser; faste, forståelige priser. ​ En trygg og verdig avskjed — et verdifullt minne.

Blomster Blomster bekrefter omtanke og gir trøst til de etterlatte. For å bestille blomster til en seremoni, klikk her. ​ Når en partner, venn eller slektning har gått bort er en siste hilsen med blomster en vakker og tradisjonell måte å ta farvel på. Blomster skaper en vakker og verdig ramme rundt seremonien. ​ Rammene rundt gravferd er i forandring. Vi ser et større ønske om at seremoniene skal gjenspeile avdødes livshistorie, vise dens interesser og personlighet. Blomster har lang tradisjon ved gravferd og brukes nå i enda større grad for å skape vakre, verdige og personlige rammer. Blomstene du gir ved gravferd er din siste hilsen til avdøde. Gjennom valg av blomstersorter, farger, form og komposisjon kan våre erfarne blomsterdekoratører hjelpe deg å uttrykke det du vil si – med blomster. ​ Det kan være vanskelig å vite hvilke blomsterarbeid man skal velge. Ta gjerne utgangspunkt i farger eller utrykk som beskriver den avdøde for å få en personlig avskjed, eller å ut fra preferanser den avdøde hadde. Finnes ingen slike føringer, velger man helt enkelt blomster man selv synes er vakre. Kistedekorasjonen er vanligvis fra de aller nærmeste. Gode venner, familie eller andre nære forbindelser går ofte sammen og velger kranser. Bårebuketter sendes gjerne når man er alene eller færre om å sende denne hilsenen, eller om man ønsker en enklere hilsen. Vår florist er A. Jensen Blomster, som er en del av Interflora. Her viser vi deg et lite utvalg av deres spesialkomponerte dekorasjoner. Dekorasjonene fåes i ulike størrelser, og prisen blir i henhold til ønsket størrelse. ​ Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger.

Musikkforslag Spill på de strengene dere ønsker. Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Man kan få fram gode minner, ettertanke, tristhet, glede og melankoli. Det kan være fint å velge musikk som den avdøde var glad i, eller som du/dere som pårørende knytter til den avdøde. Musikkverdenen har et vell at stykker som på sitt vis kan passe til en gravferd. Seremonier i Den norske kirke inneholder vanligvis tre selvvalgte musikkstykker, og tre salmer, og alle disse skal på forhånd godkjennes av prest og/eller organist. Kun ett av disse selvvalgte musikkstykkene skal spilles av digitalt ved en kirkelig gravferdsseremoni. Ved seremonier i andre trossamfunn er det andre regler. Man kan velge å leie inn en eller flere sangere, samt instrumenter som for eksempel cello, fløyte eller trompet. Organisten i kirken kan vanligvis spille både på orgel og piano/flygel. Her har vi funnet fram et knippe musikkstykker som kan passe, eller være til inspirasjon. ​ I hver spilleliste kan du rulle nedover. Klassisk Salmer Viser, ballader etc.

Planlegge & samtale med oss Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg. Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet. Det gjelder også ved ved livets utgang. Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale. Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien. I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige. Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt. Forslag rundt dette finner dere også her på nettsiden. Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort. Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt etter konferansen, er den som gjelder. Type seremoni Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd Human-etisk seremoni Andre religioner / livssyn Kistebegravelse Askespredning Livssynsåpen seremoni Gravsted Kremasjon / bisettelse Kirkelig gravferd Muslimsk gravferd Anonym og navnet minnelund Type seremoni Kistebegravelse Bisettelse / kremasjon Gravsted Askespredning Type seremoni . Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd. Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon . De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. (1) Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves. Kistebegravelse. Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Mer om gravsted finner du her​. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven , eller ved å kontakte oss. Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten. Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen. Bisettelse (kremasjon). En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav. Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning. Mer om gravsted finner du her​. Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelund er i Bergen . Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer. Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning. Kirkelig gravferd. Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord . Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning. Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende. Forslag til musikk finner du her. Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten. Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven. Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå". Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet. KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing. 2. Preludium Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 3. Inngangsord (kan sløyfes). 4. Åpningssalme. 5. Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende. 6. Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes). 7. Salme eller musikkinnslag. Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt. 8. Skriftlesning 9. Salme før talen. 10. Tale, som presten holder. 11. Bønn En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 12. Jordpåkastelse (ved bisettelse). 13. Senking (bisettelse ved Møllendal kapell). 14. Salme 15. Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 16. Kisten bæres ut (ved begravelse). Human-Etisk seremoni . ​Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten. Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk. Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her. HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 2. Musikkinnslag 3. Seremonileders tale 4. Kulturelt innslag / musikk 5. Minneord 6. Kulturelt innslag / musikk 7. Avslutningsord / diktopplesning 8. Kulturelt innslag / musikk 9. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 10. Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni. I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form. Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske. Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming. ​Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn. For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten. Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier. Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning. Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. Muslimsk gravferd . En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden. RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER: 1. Vask av den døde (ghusl) Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn. Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger. 2. Svøping (kafan) Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter. I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her. 3. Bønn Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen. Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse. 4. Begravelse Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord. Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag. HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM? Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten. HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE? Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for. En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2) Andre trossamfunn og livssyn . Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien. I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien. Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det. Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler. Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler. Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt. Kilder: (1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Humanistisk seremoni Livssynssåpen seremoni Muslimsk gravferd Andre Kirkelig

Sorg Et lite steg på veien videre. Vi reagerer forskjellig Håndtere sorgen Barn som dør Uventede dødsfall Hvordan hjelpe sørgende Barn som pårørende Akutt hjelp . Behøver du eller noen du kj enner noen å snakke med akkurat nå? Kirkens SOS, telefon 22 40 00 40 Mental helses hjelpelinje, telefon 116 123 Legevakten, for å snakke med sykepleier, telefon 116 117 Ta kontakt med din fastlege Vi reagerer forskjellig . Ordet krise betyr egentlig forandring, og et dødsfall kan føre til en uopprettelig endring i de etterlattes liv. Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Det er samtidig viktig å ha respekt for at ikke alle nære relasjoner er gode, og at dette vil bidra til å påvirke opplevelsen av sorg og reaksjoner knyttet til dette. Reaksjoner på et dødsfall kan være mange. Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart. ​ Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forandringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp. ​ Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte. Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat. Å håndtere sorgen. De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen. ​ Alle trenger noen å snakke med. Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. ​ I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg. De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall.For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnummer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall. ​ Barn som dør. Foreldre som mister sitt barn kan ha behov for å bearbeide sorgen gjennom kontakt med fastlege og/eller annet helseapparat i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange foreldre opplever at sorggrupper med andre foreldre som har mistet sitt barn i en periode kan være et godt tiltak, enten for seg selv eller i tillegg til annen type samtalepartner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge fra 0- 20 år. Tjenesten er ofte godt kjent med familien og barnet, og kan derfor være en god samtale- partner i sorg og krise. Skolehelsetjensten kan også i samarbeid med skole og hjem bidra til oppfølging av barn og ungdom. ​ Både Landsforeningen for uventet barnedød: www.lub.no og foreningen Vi som har et barn for lite www.etbarnforlite.no , kan gi god hjelp. Etterlatte etter selvmord eller andre uventede dødsfall. Brå og uventet død kjennetegnes av at personer dør uten forvarsel og at etterlatte dermed ikke har hatt tid eller mulighet til å forberede seg. Dette er forhold som kan virke inn på de etterlattes reaksjoner. Når en av de nærmeste dør plutselig og uventet kan de nærmeste oppleve både sorg, savn og noen ganger et traume. Reaksjonen kan påvirkes av måten dødsfallet skjedde på. Akutte krise og sorg- reaksjoner kan være svært forskjellige fra person til person. Den etterlatte vil kunne ha reaksjoner både av fysisk og psykisk art, og mange etterlatte forteller om en opplevelse av uvirkelighet i den umiddelbare tiden etter at de har fått vite om dødsfallet. Selve reaksjonen for etterlatte etter selvmord, vil ofte tilsvare den hos etterlatte ved annen brå død, men i tillegg kommer belastningen ved å være etterlatte til mennesker som har opplevd livet som så vanskelig at de har valgt å avslutte det. Etterlatte kan føle seg medansvarlige ved at de synes de burde ha oppdaget faren og vært med på å forebygge selvmordet. Andre kan plages av at de før selvmordet var i alvorlig konflikt med den avdøde. Mange etterlatte blir gående i årevis, noen resten av livet, med ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor selvmordet hendte, hvorfor akkurat da, og hvorfor på den måten. Leve – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord kan kontaktes for mer informasjon og veiledning for etterlatte etter selvmord: www.leve.no Hvordan hjelpe den som sørger. Det er vanlig å føle seg hjelpesløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Dette gjør at mange forsøker å unngå møter med mennesker som befinner seg i en krisesituasjon. Men det er vanligvis ikke nødvendig med så mange ord eller å være så avansert. Kanskje det aller viktigste er å ha tid til å lytte, andre ganger er det nok med blikkontakt og et håndtrykk. En som sørger orker sjelden å be andre om hjelp, selv om vedkommende trenger det. Tilbud om praktisk hjelp er ofte velkomment, og en fin måte å vise omsorg på. Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med. Man bør vise raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, og for eksempel ikke ta avvisninger så alvorlig. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid. Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall vil ofte ha behov for å fortelle ganske detaljert om det som skjedde. La historien få komme av seg selv uten alt for mange spørsmål. Det er ikke uvanlig at man ønsker å vende tilbake til det som hendte flere ganger i den nærmeste tiden etter dødsfallet. Barn som pårørende. Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Likeså delta i planleggingen av gravferden. Dersom små barn ønsker å se den døde, bør de voksne vurdere å la dem få lov. Barna må ikke utelukkes fra sorgen. ​ Barn har ofte en evne til å gå ut og inn av sorgen, og kan ofte veksle mellom det å gråte og det å involvere seg i lek. Enkelte tror at barn ikke er modne nok til å oppfatte det som har hendt, eller at det ikke har gjort noe dypt inntrykk på dem. Dette er ikke riktig. Det er viktig at også barn får snakke om sine tanker og følelser, og at de inkluderes i sorgen. De fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor, for eksempel ved gravferden. Mange barn ønsker å benytte tegninger i sin bearbeidelse av sorgen, og i samtale med den som skal lede sermonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den døde. ​ For barn som mister en forelder eller annen nærstående, vil det kunne være naturlig å snakke med venner om dette. Det vil også kunne være ønskelig for barnet å prate med voksne personer de føler seg trygge på. Dette kan i tillegg til egen familie og andre nærstående for eksempel være lærere eller barnehageansatte. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for barn og ungdom som opplever sorg og krise. Helsestasjon er en samarbeidspart inn mot skolen og kan bistå med oppfølgingsamtaler. Anker 1 Anker 5 Anker 4 Anker 3 Anker 2 Anker 6 Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"

Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. ​ Antrek k. ​ Generelt: Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i noen flere helt nødvendige plagg. ​ Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. ​ Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet at man gråter når noen har gått bort. ​ Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av sømmen som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. ​ Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. ​ Opptreden under gravferd. ​ Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. ​ Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. ​ Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. ​ Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. ​ Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. ​ Kondolansehilsener, blomster. ​ Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. ​ De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: ​ "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". ​ Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. ​ Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. ​ Minnestund. ​ Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. ​ Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. ​ De pårørendes takk. ​ I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". ​ Blomster til graven. ​ Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. ​ Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. ​ Å bære sorg, og å finne en annen. ​ Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. ​ I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. ​ Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. ​ Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter gravferden — bør det av respekt for den avdøde og hans/hennes nære pårørende — holdes bak lukkede dører.

Huskeliste Abonnementer De pårørendes oppgaver: ​ Informere familie, pårørende og venner Ta hånd om husdyr Ta kontakt med oss Bestemme hvem skal stå ansvarlig for gravferden Ta hånd om forsikringer, abonnementer, kontoer på sosiale medier, telefon, fagforening etc. (se under) Tømme kjøleskap og kaste søppel Vanne blomster Skru ned varmeovner Forebygge innbrudd Hente eiendeler på sykehuset eller institusjon Meddele vaske-/hushjelp, samt hjemmehjelp Levere tilbake hjelpemidler og trygghetsalarm Levere medisiner til apoteket Makulere legitimasjonskort, pass og førerkort Makulere bank- og kredittkort Sende avdødes regninger til banken, slik at disse blir betalt Samle inn reservenøkler Ta hånd om privatbil Endre fester til graver som avdøde har hatt ansvaret for Minnetale til seremonien, utformes sammen med prest eller gravferdstaler Ta hånd om arv/skifte, evnt. i samarbeid med advokat Fremme krav til NAV. Det går ikke automatisk. Aktuelle ytelser kan være: gjenlevendepensjon barnepensjon ytelser til tidligere familiepleiere stønad til gravferd og båretransport ​ ​ ABONNEMENTER, MEDLEMSKAP, SOSI ALE MEDIER etc. De etterlatte bør huske å si opp medlemskap avdøde eventuelt har hatt i foreninger og/eller trossamfunn. Medlemskapet kan for eksempel ha vært knyttet til sport, hobby, politikk, fagforeninger eller ideelle organisasjoner. Også eventuelle abonnementer på avis og/eller magasiner bør sies opp. ​ Mange har i dag profiler og kontaktinformasjon knyttet til ulike nettbaserte tjenester. Eksempler på dette kan være kontoer og profiler i sosiale medier (facebook, twitter, snapchat, blogg m.m.) For de etterlatte vil det kunne være vanskelig å skaffe seg oversikt og tilgang til avdødes ulike profiler og kontoer. Det er i dag ulike aktører som kan være behjelpelig med å få en oversikt over avdødes profiler/kontoer. Aktørene vil også kunne hjelpe til med å slette ulike profiler/kontoer. Slik bistand vil man blant annet kunne få på www.slettmeg.no Noen velger også å beholde avdødes profiler, men gjøre dem om til minnesider. Dette kan du lese mer om på Facebooks egne hjelpesider . For oppsigelse av telefonabonnement, bør telefonoperatøren hvor avdøde har sitt abonnement kontaktes. Det er mulig bedriften vil be deg om bekreftelse på dødsfallet, som kan fås fra Tingretten. Når abonnementet sies opp, vil også oppføringer i katalogtjenester på nettet (f.eks. 1881.no og gulesider.no) slettes automatisk etter noen dager. Skjer ikke dette, kan man kontakte de enkelte katalogtjenestene og be dem slette oppføringen. ​ Byråets oppgaver (i samarbeid med pårørende). ​ Vi sender melding om dødsfallet til Tingretten, som gir melding Folkeregisteret og NAV. Svøp / syning av avdøde, med eller uten prest tilstede, etter avtale med byrået som tilrettelegger og bestiller tid Valg av seremoni / sted, kirke eller kapell Valg av gravsted Valg av type seremoni: begravelse, bisettelse (kremasjon) eller askespredning Avtale med sykehjem / institusjon / sykehus Avtale med prest eller annen seremonileder Avtale øvrige detaljer rundt seremonien Dødsannonse til ønsket avis Sanghefte / program Blomster til seremonien Minnestund etter seremonien, byrået er behjelpelig å tilrettelegge Gravsted, og formidling av gravstein Byrået er behjelpelig med søknad gravferdsstønad NAV hvis dette er aktuelt, iht. rettningslinjer som foreligger fra NAV. Les mer om dette her .

Urner Et siste hvilested. Urne er en spesiell vase som man oppbevarer en avdøds aske etter kremasjon. Dette er benyttet i mange sivilisasjoner verden over. Bisettelse er begrepet som brukes når den døde ikke umiddelbart blir begravet i jord, men kremert (evt. transportert til krematorium). Etter kremasjon blir en urne med asken satt ned i en gravlund eller asken kan bli spredd etter nærmere regler. Velges ingen urne fra vårt sortiment, leveres uten kostnad en standard, kommunal urne. Et miljøvennlig valg : Alle urner er alle produsert i et nedbrytbart naturmateriale. Valkyrie Kr 6990 En enkelt lønnefrø gav denne eksklusive urnen sin form. Den symboliserer både liv og forgjengelighet på samme tid. Vertikale gullbånd understreker den vakre formen. Schwarzwald Kr 5990 Oldertreet (or) i denne urnen er hentet fra tyske skoger, og bearbeidet etter eldgamle dreietradisjoner. Et bånd i gull avslutter øvre del. Livets tre Kr 3950 I bøk. En av våre premium-urner. Livets tre bærer med seg ukjente krefter, og er et symbol på koblingen mellom livet og døden. Beiset i mahoganyfinish. Bunnen er i messing. Lugano Kr 6490 En meget eksklusiv modell av oldertre (or), i ypperste kvalitet. Formen på urnen symboliserer det evigvarende. Laget etter gammel tradisjon. Dekorert med en messingring. Polert til en høyglanset overflate. Zebrano Kr 4990 Moderne modell i førsteklasses kvalitet. Fremstilt i massivt treverk, i nøttetre-utførelse. En matt sølvstripe separerer lokket. Bologna Kr 4990 Moderne modell i førsteklasses kvalitet. Fremstilt i massivt treverk, i mahogny-utførelse. En matt sølvstripe dekorerer fronten. Klassisk Kr 1590 Treurne i klassisk, firkantet utforming. Eik. Klassisk Kr 1590 Treurne i klassisk, firkantet utforming. Hvitmalt. Onyx Kr 2790 Den aller dypeste sorttone, i denne mattsvarte og klassisk utformede urnen. Et bånd i gull omkranser toppen. En etterspurt modell. Krystall Kr 3290 Urnen har en perlemorskimrende overlate. Hjertemotivet består av glitrende krystaller som er påført for hånd. Midnatt Kr 2990 Urnen har en perlemorskimrende overlate. En gullbord omranser lokket, og symboliserer samtidig det som verken har noen begynnelse eller slutt. Glittertind Kr 2990 En vakker modell, dekorert med sommerlige blomster. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Glittertind Kr 2990 En vakker modell, dekorert med en enkel lilje. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Tradisjon Kr 1590 En tradisjonell, hvit urne, med et kors som troner over det opphøyede lokket. Pytagoras Kr 2990 En moderne urne i massiv heltre, i snøhvitt utseende, geometrisk interessant. Avalon Kr 990 Tilvirket i cellulose for å senke ned i vannet, som et alternativ til askespredning.

Forslag til sløyfetekst En siste hilsen. Å skrive en slik sørgebåndhilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. Her finner du eksempler på hilsener som er ofte brukt, men lite står i veien for at du/dere skriver en egen hilsen. Alltid elsket, aldri glemt Alltid i våre hjerter Alltid kjærlig god og snill, aldri vi deg glemme vil Alt av nåde Bare gode minner Blomster til deg, kjære bestefar Blomster til deg, kjære bestemor Din kjærlige godhet vil aldri bli glemt, innerst i hjertet har vi deg gjemt. Ditt minne vil alltid leve blant oss Du glemmes ei Du var så ønsket, lille venn Du vil alltid minnes i kjærlighet Du vil alltid være hos oss Du vil alltid være i våre hjerter Elsker deg høyere enn himmelen Elsket og savnet En kjærlig hilsen En siste hilsen En stor takk for varme og omsorg Englebarnet vårt Et kjærlig farvel Et siste farvel Farvel Farvel, snille bestefar Farvel, snille bestemor For alltid gjemt i våre hjerter Fra ditt liv så lett vi finner, gode rike og vakre minner Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort Fred Fred i Jesu navn Fred med ditt minne Fred over minnet Glad i deg, bestefar Glad i deg, bestemor Guds fred Ha det, bestefar Ha det, bestemor Han/hun var så kjær og så tung å miste, vi føler med dere Hvil i fred Hvil i fred, kjære bestefar Hvil i fred, kjære bestemor Hvil i fred, kjære mamma Hvil i fred, kjære pappa Hvil i fred, lille venn Høyt elsket, dypt savnet I evig takknemlighet I takknemlighet I takknemlighet for omsorg og kjærlighet I vårt hjerte lever du evig til vi møtes igjen Ingen ord kan beskrive savnet og kjærligheten Innerst i hjertet, der har vi deg gjemt Kjært er ditt minne Kjært er minnet La gode minner bære sorgen Lille venn, vi vil aldri glemme deg Mange gode minner Med kjærlighet Med kjærlighet og takk Med kjærlighet og takk for alt du var for oss Minnene lever Minnene lindrer når savnet er stort Minnes i kjærlighet På gjensyn Savnet er stort Selv om vi aldri ble kjent, er du i våre hjerter gjemt Selv små føtter som aldri rakk å gå, setter dypere spor enn noen kan forstå Ser du stjernene liten… Små føtter setter dype spor Små føtter, setter dype spor. Alltid med oss. So ro lille venn, kanskje møtes vi igjen So ro, lille venn Sov godt, gutten vår. Du vil alltid være elsket. Sov godt, jenta vår. Du vil alltid være elsket. Sov godt, lille venn Sov godt, mamma og pappa elsker deg Takk Takk for all din kjærlighet og omsorg Takk for all glede Takk for all godhet Takk for all kjærlighet Takk for alle fine opplevelser sammen Takk for alle fine opplevelser sammen Takk for alle gode minner Takk for alle gode stunder, bestefar Takk for alle gode stunder, bestemor Takk for alle gode år Takk for alle livets gleder Takk for alt Takk for alt du gav Takk for alt du gjorde for oss Takk for alt du var for meg, mamma Takk for alt du var for meg, pappa Takk for alt du var for oss Takk for alt du var, takk for alt du ga Takk for at du alltid var der Takk for den du var for oss Takk for din omsorg Takk for din uendelige kjærlighet til oss Takk for ditt smil og ditt gode humør Takk for et alltid åpent fang Takk for fine stunder Takk for god innsats Takk for gode minner Takk for gode stunder Takk for gode stunder og kjære minner Takk for godt samarbeid Takk for godt vennskap Takk for kjærlighet og omsorg Takk for kjærlighet, godhet og varme Takk for lek, klemmer og kos Takk for minner, takk for håp Takk for tiden vi fikk Takk for tiden vi fikk sammen med deg Takk for varme og smil du gav oss Takk og farvel Uforglemmelig Velsignet være ditt minne Verdens beste bestefar Verdens beste bestemor Vi møtes igjen Vi savner deg Vi sørger sammen med dere og tenker på deg og dine Vi tenker på dere og er her om dere skulle trenge oss Vi tenker på dere. Varme hilsener fra … Vi unner deg hvile, men savner deg sårt Vi var så glad i deg, og savner deg Vår dypeste medfølelse i sorgen og savnet Vår inderligste deltagelse i sorgen Vår kjærlighet kan aldri dø Vår kjærlighet lever videre Vår takknemlighet vil alltid vare ved Våre tanker er hos dere i denne sorgtunge tiden Våre varmeste tanker i denne tunge tiden

Begynn her Begynn her Når noen vi er glad i eller kjenner dør, er det kanskje en av de største utfordringene vi møter. De fleste mennesker dør etter et langt og innholdsrikt liv, noen omtrent før livet har begynt. ​ I vår tid er det mye som skal ordnes når noen går bort. Det er vår jobb å hjelpe deg. Du kan velge å overlate alt til oss, eller å være med å bestemme underveis. Vi ordner dette sammen. ​ Vi hjelper deg videre. Dødsfall i hjemmet Dødsfall på institusjon Dødsfall i utlandet Syning Abonnementer, oppføringer Stønadsordning NAV Hvem besørger gravferden? Hva kan du gjøre selv? Huskeliste Når noen dør hjemme Ved uventet dødsfall med uklar årsak må familien kontakte legevakt på telefon 116 117. Vanligvis vil politiet bli varslet for å avgjøre om rettslig obduksjon er nødvendig. Hvis rettslig obduksjon skal foretas, bestiller politiet transport av den avdøde til Haukeland sykehus av det begravelsesbyrået politiet har avtale med. Etter det står pårørende fritt å velge hvilket byrå som skal være håndtere gravferden. Dersom politiet avgjør at rettslig obduksjon ikke vil være nødvendig, kontakter familien det begravelsesbyrået de ønsker. Byrået vil hente den avdøde, og føre vedkommende til bårerom. ​ Ventet dødsfall: Noen ønsker å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Siden dødsfallet da er ventet vil det være naturlig at hjemmesykepleien tar kontakt med behandlende lege for utskriving av dødsattest i hjemmet. Uavhengig av dødsattest foreligger, er vårt byrå tilgjengelig 24 timer i døgnet for henting fra hjemmet. Vi besørger legeattest via legevakten, dersom attest ikke allerede er utskrevet. Døde på sykehus, sykehjem eller annen institusjon Når noen dør på institusjon, f eks på et sykehjem, vil personalet varsle pårørende, samt kontakte lege for å få utstedt dødsattest. For noen kan det være naturlig å samles for å ta et siste farvel med avdøde på dennes rom. Avdøde blir vanligvis stelt og kledd i de klærne pårørende ønsker og det blir en fin og verdig stund. Etter dette blir den avdøde ført til egnet sted på institusjonen (bårerom/kjølerom), før begravelsesbyrået henter vedkommende. Dersom institusjonen ikke er utstyrt med et bårerom, vil det være nødvendig at vi henter den avdøde innen kort tid. ​ Syning Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å få se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Å se den døde en siste gang er viktig for mange i deres sorgprosess. Dette gjelder også for barn. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosessen. Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette. ​ I forbindelse med syningen vil de frammøte ha mulighet for å "sende med" en hilsen i kisten, i form av for eksempel et brev eller en personlig gjenstand. Den avdøde kan være kledd i sine egne klær som de pårørende har valgt ut, eller i en hvit silkekjortel. Etter syningen blir kistelokket lagt på og skrudd igjen, og de som ønsker kan være med på dette. ​ Sted for syningen avhenger av stedet dødsfallet skjedde. Ved dødsfall på Haukeland eller Haraldsplass sykehus, brukes bårekapellene der til syningen. Mange sykehjem har også et kapell, eller annet passende rom som kan brukes. I andre tilfeller er det mest aktuelt å leie det såkalte "flerbruksrommet" ved Møllendal kapell, som er et lite men passende lokale til dette. Lille kapell ved Møllendal kan også leies til syning. I begge tilfeller faktureres pårørende et moderat beløp for leie av det ene eller andre lokalet. ​ Hvem sørger for gravferden? Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden: ​ ■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde ■ barn ■ foreldre ■ barnebarn ■ besteforeldre ■ søsken ■ søskens barn ■ foreldres søsken ​ Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages. For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven § 9. Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn. ​ Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det. Hva kan du gjøre selv? De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden. Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå. ​ Selv om det i teorien er fullt mulig, vil det i praksis være utfordrende for personer utenfor gravferdsbransjen å gjennomføre en gravferd uten hjelp. Dels fordi man sannsynligvis ikke sitter inne med kunnskapen om hva som rent praktisk skal gjøres. Dels også fordi man naturlig nok mangler kontakter, nøkler, adgangskort, egnet transportmiddel, utstyr og alt annet som er nødvendig for å få gjennomført alt som skal gjøres. Mange familier blir overrasket over hvor mye arbeid som "skjer i kulissene", og uten å engasjere et byrå faller dette arbeidet på dem som har valgt å gjøre dette selv. For en utrent person vil arbeidsmengden og tiden som vil gå med bli betraktelig større, på grunn av nevnte årsaker. ​ Selv om tjenestene til et begravelsesbyrå koster penger, vil de aller fleste vurdere det slik at dette er verdt det det koster, sammenliknet med belastningen det vil medføre -- i en allerede krevende tid -- for pårørende. Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden. Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på. For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv. Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser. For noen vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten. Dødsfall i utlandet Det kan bli kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger. Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen sendt hjem til Norge. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland. Kontakt oss eller offentlig myndighet v/Utenriksdepartementet eller politi. SOS International vil også kunne bistå i slike tilfeller. ​ Hvis det er tegnet reiseforsikring som inkluderer hjemtransport, vil hjemsendelsen av den avdøde normalt bli dekket. Vær også oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den avdøde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel vanlig med krav om at den avdøde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den avdøde blir transportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge. Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør" Anker 1 Anker 2 Anker 3 Anker 5 Anker 6 Anker 7 Gå tilbake til startsiden