Søk på nettsiden vår

Urne er en egen vase som man oppbevarer en avdøds aske ved kremasjon. Dette er benyttet i mange sivilisasjoner verden over. Urner Et siste hvilested. Urne er en spesiell vase som man oppbevarer en avdøds aske etter kremasjon. Dette er benyttet i mange sivilisasjoner verden over. Bisettelse er begrepet som brukes når den døde ikke umiddelbart blir begravet i jord, men kremert (evt. transportert til krematorium). Etter kremasjon blir en urne med asken satt ned i en gravlund eller asken kan bli spredd etter nærmere regler. Velges ingen urne fra vårt sortiment, leverer krematoriet en enkel kommunal modell uten kostnad. Våre urner er utformet med respekt, omtanke og kjærlighet til både liv og natur. Hver urne har sitt eget uttrykk – fra enkle, klassiske former til håndmalte motiver hentet fra den nordiske floraen. Felles for dem alle er et ønske om å skape et vakkert hvilested og et varig symbol på takknemlighet og minner. Urnene som er ment for gravlegging er laget av naturlige materiale. Formen, detaljene og fargene er nøye utvalgt for å gi et harmonisk og fredelig uttrykk – både for refleksjon og avskjed. I våre urner finner man ikke bare et siste hvilested, men også et uttrykk for livet som har vært, og kjærligheten som lever videre. Et miljøvennlig valg : Alle urner ment for gravlegging er produsert i et nedbrytbart naturmateriale. Maling, lakk og beis er vannbasert og miljøvennlig. Urner for urnevegg i Fyllingsdalen er produsert i varige materialer. Personlige motiver til urnene Edelgran, Lerk, Gran og Timian,mynte, klikk her. Edelgran Kr 4490 Et siste hvilested like naturlig som livet selv. Formet av bark og harpiks – materialer som naturen selv har gitt oss. Ikke et tre er felt, ikke en plante høstet; hver urne er skapt av overskudd fra naturens egne prosesser. Urnen leveres med et hjerte som følger med – et vakkert minne man kan beholde hjemme. I hjertet finnes et lite, skjult rom, der man kan legge noe personlig, som for eksempel en giftering eller et symbol på samhold og kjærlighet. Som en siste gest velger man et personlig symbol som først festes på urnen, og deretter på hjertet – en diskret, men meningsfull forbindelse mellom hvilestedet og minnene som lever videre. Lerk Kr 4490 Et siste hvilested like naturlig som livet selv. Formet av bark og harpiks – materialer som naturen selv har gitt oss. Ikke et tre er felt, ikke en plante høstet; hver urne er skapt av overskudd fra naturens egne prosesser. Urnen leveres med et hjerte som følger med – et vakkert minne man kan beholde hjemme. I hjertet finnes et lite, skjult rom, der man kan legge noe personlig, som for eksempel en giftering eller et symbol på samhold og kjærlighet. Som en siste gest velger man et personlig symbol som først festes på urnen, og deretter på hjertet – en diskret, men meningsfull forbindelse mellom hvilestedet og minnene som lever videre. Furu Kr 4490 Et siste hvilested like naturlig som livet selv. En urne i sin aller mest naturlige form, laget av bark og harpiks. Ikke et tre er felt, ikke en plante høstet — alt er laget av overskuddsmaterialer. Hjertet følger med, og dette beholder man hjemme. I hjertet finnes et skjult rom, her kan man gjemme f.eks. gifteringen. Velg et personlig symbol, som først settes på urnen, og deretter til sist på hjertet. Timian og mynte Kr 4490 Et siste hvilested like naturlig som livet selv. Formet av bark og harpiks – materialer som naturen selv har gitt oss. Ikke et tre er felt, ikke en plante høstet; hver urne er skapt av overskudd fra naturens egne prosesser. Urnen leveres med et hjerte som følger med – et vakkert minne man kan beholde hjemme. I hjertet finnes et lite, skjult rom, der man kan legge noe personlig, som for eksempel en giftering eller et symbol på samhold og kjærlighet. Som en siste gest velger man et personlig symbol som først festes på urnen, og deretter på hjertet – en diskret, men meningsfull forbindelse mellom hvilestedet og minnene som lever videre. Zebrano Kr 4990 Moderne og vakker modell i førsteklasses kvalitet. Stilren og rolig, som et siste hvilested i harmoni. Den rommer det forgjengelige med verdighet, formet for evig fred. Fremstilt i nøttetre-utførelse. En matt sølvstripe danner innerlokket. Valkyrie Kr 6990 En enkelt lønnefrø gav denne eksklusive urnen sin form. Den symboliserer både liv og forgjengelighet på samme tid. Vertikale gullbånd understreker den vakre formen. Lønnen er et eldgammelt treslag, og dens lune ro er verdig hvilested. Schwarzwald Kr 5990 Oldertreet (or) i denne urnen er hentet fra tyske skoger, og bearbeidet etter eldgamle dreietradisjoner. Urnen bærer historien med seg i hver årring. Det smale gullbåndet løfter uttrykket – som et siste, glimtende farvel. Livets tre Kr 5950 I bøk. En av våre premium-urner. Livets tre bærer med seg ukjente krefter, og er et symbol på koblingen mellom livet og døden. Beiset i mahoganyfinish. Bunnen er i messing. Lugano Kr 6490 En meget eksklusiv modell av oldertre (or), i ypperste kvalitet. Formen på urnen symboliserer det evigvarende. Laget etter gammel tradisjon. Dekorert med en messingring. Polert til en høyglanset overflate. Cascade Kr 3190 Den matte, hvite overflaten på denne moderne urnen gir et uttrykk av fred og renhet. De vakre bølgemønstrene, som igjen omkranses av fine gullstriper, er som et streif av både lys og ettertanke. Klassisk blå Kr 1990 Tidløs firkantet urne i heltre. Den bærer en stille styrke, formet av naturen selv. Et lunt og varig hvilested for et levd liv. Klassisk eik Kr 1990 Tidløs firkantet urne i heltre. Den bærer en stille styrke, formet av naturen selv. Et lunt og varig hvilested for et levd liv. Klassisk hvit Kr 1990 Tidløs firkantet urne i heltre. Den bærer en stille styrke, formet av naturen selv. Et lunt og varig hvilested for et levd liv. Onyx Kr 2790 I den aller dypeste sorttone, stille som natten, bærer urnen minnene i et tidløst favntak. Et hvilested og ære og skygge, der kjærligheten får sitt evige ekko.. Et bånd i gull omkranser toppen. En etterspurt modell. Krystall Kr 3290 Urnen har en perlemorskimrende overlate. Hjertemotivet består av glitrende krystaller som er påført for hånd. et varmt hvilested der kjærlighetens flamme aldri slukner. Et evig minne, båret i lys og glød. Midnatt Kr 2990 En dyp blå urne som speiler stillheten i havets bunn; et rolig hvilested hvor minner skinner som lys på nattehimmelen. Gullringen som omranser lokket symboliserer det som verken har noen begynnelse eller slutt. Sommerblomster Kr 2990 En vakker modell, dekorert med sommerlige blomster. Minnene lever videre i hvert kronblad. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Hvit Märthalilje Kr 2990 En vakker modell som bærer en hvit lilje – et stille symbol på fred og kjærlighet. I dens ro hviler et liv som aldri glemmes.
En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Blå skjermlilje Kr 2990 En vakker modell, dekorert med den blå skjermlilje – en blomst som symboliserer kjærlighet, erindring og trofasthet. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Tradisjon Kr 1590 En tradisjonell, hvit urne, med et kors som troner over det opphøyede lokket. Den utstråler ro, verdighet og tro. Avalon Kr 990 Tilvirket i cellulose for å senke ned i vannet, som et alternativ til askespredning. Konstantinopel Kr 5990 KUN FOR URNEVEGG FYLLINGSDALEN. Keramikk er et tidløst materiale som gir et stille og verdig hvilested for asken. Det bærer minner med varme og ærbødighet, og forener jordens styrke med menneskets omsorg. Det medfølgende telysholderen setter man hjemme på et spesielt sted, for å minnes den som er gått bort. Murano Kr 6790 KUN FOR URNEVEGG FYLLINGSDALEN. Håndlaget modell i farget glass. Håndmalte kirsebærblomster og glassornamenter i gull. Et eksklusivt kunstverk der hvert element vitner om utsøkt håndverk og raffinement. Skapt for å hedre et unikt minne med varig skjønnhet og diskret eleganse.

Seremonilisten er basert på informasjon gitt av begravelsesbyråene, og det tas forbehold om feil i oversikten. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Begravelser / bisettelser de neste dager Oversikten over gravferder de neste to dager finner du ved å klikke på denne knappen. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Kommende gravferder

En solosanger setter prikken over musikken. Vi samarbeider med begavede og dyktige sangere og musikere, og hjelper deg å finne en solist som passer til musikken du/dere ønsker. Her kan du se og lytte til noen av våre foretrukne solister: Maria Therese Bersås, Ørjan Hartveit, Silje-Marie Norderhaug, Elias Salbu og Tor Jaran Apold. Våre solister Vi samarbeider med skolerte solister og musikere. Man kan leie inn én eller flere sangere, samt instrumenter som f.eks. cello, fiolin eller fløyte. De fleste velger en sanger som solist, og honoraret er normalt mellom 3500 og 4500 kroner – uavhengig av hvor mye solisten fremfører i seremonien. I en kirkelig seremoni kan solisten synge solosang til de tre selvvalgte musikkstykkene, samt være forsanger på salmene. Det er aldri en ulempe å leie inn en sanger eller annen musiker, da dette gir et betydelig løft til musikken og derfor også seremonien i sin helhet. Samtidig vil enkelte enklere seremonier kunne fungere godt uten solist. Vi samarbeider med et bredt nettverk av dyktige sangere og musikere. Når vi vet hvilken type musikk familien ønsker, finner vi den solisten som passer best. Sangerne har ulike styrker – noen spesialiserer seg på viser, pop og ballader, mens andre også behersker klassisk repertoar. Noen av våre solister. Her viser vi noen av de solister vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå ofte og gjerne benytter. Vi samarbeider selvsagt også med en rekke habile sangere og musikere i tillegg til disse. Det tas forbehold om at ønsket solist er ledig — om ikke hjelper vi å finne et fullgodt alternativ. Maria Therese Bersås. Sangerinne Maria er utdannet sopran fra Griegakademiet og Norges Musikkhøgskole. Med en klangfull stemme og presis teknikk fyller hun rommet med en sjelden kombinasjon av kraft og finesse. Hun har lang fartstid som begravelsessanger, så vel som solist i ulike sammenhenger. Hennes sang gir tilhørerne mulighet til å oppleve musikkens skjønnhet på nytt. Benedictus (Haydn) Ørjan Hartveit. Sanger Ørjan Hartveit er utdannet i London, og opptrer jevnlig i inn- og utland med et repertoar bestående av operaer, oratorier, romanser og samtidsmusikk. Han har også en rekke plateutgivelser bak seg, og er for øvrig fast tilknyttet Bergens-baserte Edvard Grieg Vokalensemble. Ørjan har en vakker og fyldig barytonstemme og med sikker formidling gir han musikken dybde og karakter. Gje meg handa di, ven Silje-Marie Norderhaug. Sangerinne Silje-Marie Norderhaug er utdannet ved Bårdar Akademiet og Complete Vocal Institute i København. I fire år arbeidet hun for Cirque du Soleil i Las Vegas, og sang for blant andre Madonna, Steven Tyler, Zac Efron og Jennifer Lopez. Hun har spilt roller som Maria Magdalena i Jesus Christ Superstar i Grieghallen og Cosette i Les Misérables på DNS. Silje-Marie berører publikum med sin klare og varme stemme, og sin personlige tilstedeværelse og innlevelse. Adieu Elias Salbu. Sanger Elias er en dedikert og dyktig vokalist med bakgrunn i soul, indie, pop og jazz. Han har studert sangteknikk ved Complete Vocal Institute i København, noe som har gitt ham en solid teknisk base og dyp musikalsk forståelse. Han er svært etterspurt, og skaper i dag musikalske øyeblikk i begravelser, bryllup, eventer og andre arrangementer i Bergen. My Way Tor Jaran Apold. Fiolinist Tor Jaran Apold har blitt kalt en av norges kulturelle nasjonalskatter, og er særlig kjent for sine unike, gripende arrangementer av norske hymner. På sin uvurderlige fiolin fra 1760 spiller han intenst men samtidig følsomt og nyansert. Han har gitt ut flere innspillinger, og pressen sa dette om hans solo album: “Overmåte vakkert...et musikalsk lykketreff som har resultert i noe av det vakreste på plate denne vinteren». Vinteren Jon Flydal Blichfeldt. Cellist Jon Flydal Blichfeldt har sin utdannelse som cellist fra Griegakademiet i Bergen. Gjennom 25 år har han virket som frilans cellist i Bergen og omegn. I tillegg til cellistoppdrag i bryllup og gravferder, spiller han også cello på konserter med korene han er dirigent for. Han har en allsidig erfaring som musiker; arbeider som frilans cellist, kordirigent, er mentor for kordirigenter og privatlærer i sang. Vocalise

Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Sorg Et lite steg på veien videre. Akutt krisehjelp Vi reagerer forskjellig Håndtere sorgen Barn som dør Uventede dødsfall Hvordan hjelpe sørgende Barn som pårørende Akutt Akutt krisehjelp. Behøver du, eller noen du kj enner, noen å snakke med akkurat nå? Livskrisehjelp ved Bergen kommune, telefon 55 56 87 54. Kirkens SOS, telefon 22 40 00 40 Mental helses hjelpelinje, telefon 116 123 Legevakten, for å snakke med sykepleier, telefon 116 117 Ta kontakt med din fastlege Vi reagerer forskjellig . Ordet krise betyr egentlig forandring, og et dødsfall kan føre til en uopprettelig endring i de etterlattes liv. Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Det er samtidig viktig å ha respekt for at ikke alle nære relasjoner er gode, og at dette vil bidra til å påvirke opplevelsen av sorg og reaksjoner knyttet til dette. Reaksjoner på et dødsfall kan være mange. Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart. Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forandringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp. Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte. Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat. Å håndtere sorgen. De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen. Alle trenger noen å snakke med. Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg. De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall.For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnummer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall. Barn som dør. Foreldre som mister sitt barn kan ha behov for å bearbeide sorgen gjennom kontakt med fastlege og/eller annet helseapparat i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange foreldre opplever at sorggrupper med andre foreldre som har mistet sitt barn i en periode kan være et godt tiltak, enten for seg selv eller i tillegg til annen type samtalepartner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge fra 0- 20 år. Tjenesten er ofte godt kjent med familien og barnet, og kan derfor være en god samtale- partner i sorg og krise. Skolehelsetjensten kan også i samarbeid med skole og hjem bidra til oppfølging av barn og ungdom. Både Landsforeningen for uventet barnedød: www.lub.no og foreningen Vi som har et barn for lite www.etbarnforlite.no , kan gi god hjelp. Etterlatte etter selvmord eller andre uventede dødsfall. Brå og uventet død kjennetegnes av at personer dør uten forvarsel og at etterlatte dermed ikke har hatt tid eller mulighet til å forberede seg. Dette er forhold som kan virke inn på de etterlattes reaksjoner. Når en av de nærmeste dør plutselig og uventet kan de nærmeste oppleve både sorg, savn og noen ganger et traume. Reaksjonen kan påvirkes av måten dødsfallet skjedde på. Akutte krise og sorg- reaksjoner kan være svært forskjellige fra person til person. Den etterlatte vil kunne ha reaksjoner både av fysisk og psykisk art, og mange etterlatte forteller om en opplevelse av uvirkelighet i den umiddelbare tiden etter at de har fått vite om dødsfallet. Selve reaksjonen for etterlatte etter selvmord, vil ofte tilsvare den hos etterlatte ved annen brå død, men i tillegg kommer belastningen ved å være etterlatte til mennesker som har opplevd livet som så vanskelig at de har valgt å avslutte det. Etterlatte kan føle seg medansvarlige ved at de synes de burde ha oppdaget faren og vært med på å forebygge selvmordet. Andre kan plages av at de før selvmordet var i alvorlig konflikt med den avdøde. Mange etterlatte blir gående i årevis, noen resten av livet, med ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor selvmordet hendte, hvorfor akkurat da, og hvorfor på den måten. Leve – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord kan kontaktes for mer informasjon og veiledning for etterlatte etter selvmord: www.leve.no Hvordan hjelpe den som sørger. Det er vanlig å føle seg hjelpesløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Dette gjør at mange forsøker å unngå møter med mennesker som befinner seg i en krisesituasjon. Men det er vanligvis ikke nødvendig med så mange ord eller å være så avansert. Kanskje det aller viktigste er å ha tid til å lytte, andre ganger er det nok med blikkontakt og et håndtrykk. En som sørger orker sjelden å be andre om hjelp, selv om vedkommende trenger det. Tilbud om praktisk hjelp er ofte velkomment, og en fin måte å vise omsorg på. Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med. Man bør vise raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, og for eksempel ikke ta avvisninger så alvorlig. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid. Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall vil ofte ha behov for å fortelle ganske detaljert om det som skjedde. La historien få komme av seg selv uten alt for mange spørsmål. Det er ikke uvanlig at man ønsker å vende tilbake til det som hendte flere ganger i den nærmeste tiden etter dødsfallet. Barn som pårørende. Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Likeså delta i planleggingen av gravferden. Dersom små barn ønsker å se den døde, bør de voksne vurdere å la dem få lov. Barna må ikke utelukkes fra sorgen. Barn har ofte en evne til å gå ut og inn av sorgen, og kan ofte veksle mellom det å gråte og det å involvere seg i lek. Enkelte tror at barn ikke er modne nok til å oppfatte det som har hendt, eller at det ikke har gjort noe dypt inntrykk på dem. Dette er ikke riktig. Det er viktig at også barn får snakke om sine tanker og følelser, og at de inkluderes i sorgen. De fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor, for eksempel ved gravferden. Mange barn ønsker å benytte tegninger i sin bearbeidelse av sorgen, og i samtale med den som skal lede sermonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den døde. For barn som mister en forelder eller annen nærstående, vil det kunne være naturlig å snakke med venner om dette. Det vil også kunne være ønskelig for barnet å prate med voksne personer de føler seg trygge på. Dette kan i tillegg til egen familie og andre nærstående for eksempel være lærere eller barnehageansatte. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for barn og ungdom som opplever sorg og krise. Helsestasjon er en samarbeidspart inn mot skolen og kan bistå med oppfølgingsamtaler. Anker 1 Anker 5 Anker 4 Anker 3 Anker 2 Anker 6 Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"

På Domstolenes nettside finner du god informasjon om dødsfall, arv og skifte. ​​​Vårt byrå gir deg gjerne veiledning og grunnleggende informasjon, samt gode råd som hjelper deg på veien. Hvis du trenger veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten som behandler dødsfallet. Arv og skifte På Domstolenes nettside finner du god informasjon om dødsfall, arv og skifte. Vårt byrå gir deg gjerne veiledning og grunnleggende informasjon, samt gode råd som hjelper deg på veien. Hvis du trenger veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten som behandler dødsfallet. Til Domstol.no

Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Infection prevention at funerals. Smittevern Infection prevention Vi videreformidler anbefalinger og forskrifter fra Bergen kommune og statlige myndigheter. Oppdatert 28. oktober 2022. Alltid god hånd- og hostehygiene. Bli hjemme selv hvis du er syk. Seremonirom (kirker og kapeller) kan benyttes til deres fulle kapasitet. We relay recommendations and regulations from the council and national authorities. Updated 28 October 2022. Retain good cough- and hand hygiene. Stay at home if you are ill. Ceremony venues (churches and chapels) can be used to their full capacity.

På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune. Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Gravlunder i Bergen På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune: Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Til oversikten

Vi gjennomfører en planleggingssamtale enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik samtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en gravferden. Planlegge & samtale med oss Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg. Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet. Det gjelder også ved ved livets utgang. Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale. Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien. I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige. Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt. Forslag rundt dette finner dere også her på nettsiden. Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort. Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt etter konferansen, er den som gjelder. Type seremoni Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd Human-etisk seremoni Andre religioner / livssyn Kistebegravelse Askespredning Livssynsåpen seremoni Gravsted Kremasjon / bisettelse Kirkelig gravferd Planlegge i forkant Anonym og navnet minnelund Type seremoni Kistebegravelse Bisettelse / kremasjon Gravsted Askespredning Type seremoni . Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd. Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon . De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. (1) Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves. Kistebegravelse. Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Mer om gravsted finner du her. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven , eller ved å kontakte oss. Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten. Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen. Bisettelse (kremasjon). En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav. Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning. Mer om gravsted finner du her. Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer. Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning. Kirkelig gravferd. Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord . Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning. Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende. Forslag til musikk finner du her. Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten. Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven. Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå". Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet. KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing. 2. Preludium Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 3. Inngangsord (kan sløyfes). 4. Åpningssalme. 5. Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende. 6. Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes). 7. Salme eller musikkinnslag. Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt. 8. Skriftlesning 9. Salme før talen. 10. Tale, som presten holder. 11. Bønn En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 12. Jordpåkastelse (ved bisettelse). 13. Senking (bisettelse ved Møllendal kapell). 14. Salme 15. Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 16. Kisten bæres ut (ved begravelse). Human-Etisk seremoni . Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten. Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk. Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her. HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 2. Musikkinnslag 3. Seremonileders tale 4. Kulturelt innslag / musikk 5. Minneord 6. Kulturelt innslag / musikk 7. Avslutningsord / diktopplesning 8. Kulturelt innslag / musikk 9. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 10. Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni. I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form. Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske. Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming. Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn. For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten. Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier. Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning. Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. Muslimsk gravferd . En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden. RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER: 1. Vask av den døde (ghusl) Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn. Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger. 2. Svøping (kafan) Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter. I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her. 3. Bønn Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen. Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse. 4. Begravelse Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord. Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag. HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM? Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten. HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE? Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for. En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2) Andre trossamfunn og livssyn . Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien. I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien. Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt. Å planlegge i forkant av dødsfallet. Når et dødsfall er ventet, kan tiden som gjenstår være like mye sår som verdifull. Samtaler om ønsker og valg kan gi ro – både for den som skal gå bort, og for de som står nær. Mange opplever at det er godt å planlegge sammen. For de som skal stå for gravferden kan det være en trygghet å vite hva den døende selv ønsker, samtidig som man får muligheten til å gjennomføre både seremoni og gravlegging i tråd med vedkommendes verdier og vilje. Slike samtaler kan være tunge, men de kan også gi trygghet og forutsigbarhet. Å vite at avskjeden blir slik man selv ønsker, gir fred – og det kan hjelpe de etterlatte i sorgen. Ingen bør følge på noen form for press eller forventninger i denne forbindelse. Å kunne planlegge i forkant, avhenger selvsagt helt og fullt av den som skal gå bort. Av og til er det godt og naturlig å planlegge og snakke om gravferden, mens andre ganger er dette umulig. Er man der at man vil planlegge, anbefaler vi at man forsøker å belyse disse punktene: 1. Hvilket livssyn eller religion skal seremonien holdes i? 2. Hvor skal seremonien finne sted? 3. Skal det være en kremasjon eller kistebegravelse? 4. Hvilke gravplasser (evnt. askespredning) er aktuelle? 5. Andre punkter som er viktige for den som skal gå bort, eller for familien. I tillegg kan man naturligvis gå inn på detaljer, slik som musikk, blomster og valg av kiste, hvis det faller seg slik. Det kan være en god ide å rådføre seg med oss underveis i planleggingen, slik at man får justert planene etter det som faktisk lar seg gjennomføre. Vi er her for å lytte, støtte og veilede gjennom hele prosessen, med omtanke og respekt. En gravferd handler ikke bare om det praktiske, men også om å skape rom for sorg, minner og avskjed. Vi støtter Digital Gravferdsmelding ( DGM ). Kilder: (1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Humanistisk seremoni Livssynssåpen seremoni Muslimsk gravferd Andre Kirkelig Planlegge i forkant

Sæthre Stenindustri er en familiebedrift med lange tradisjoner innen stein. Du finner deres utstillingslokaler på Danmarksplass, og produksjons- og fabrikkutsalget i Arna. Gravsteiner Vi samarbeider med Sæthre Sten AS . Vi anbefaler, og samarbeider med Sæthre Sten – en bedrift med solid lokal tilhørighet og høy faglig integritet innen gravsteiner. De tilbyr et bredt spekter av steintyper, modeller og designmuligheter, samt levering og montering i hele Norge. Sæthre Stens erfaring gjør valget lettere for deg i en tid som kan være krevende. Deres kompetanse sørger for at steinen blir et verdig og personlig gravminne, tilpasset ditt budsjett. En gravstein skal være mer er mer enn et en opplysning om graven – det er et varig tegn på kjærlighet og respekt. Sammen med Sæthre Sten ønsker vi å tilby løsninger som både er håndverksmessig solide og som bærer et varmt, varig menneskelig uttrykk. Klikk her for å besøke deres nettsider, eller ring dem på 55 20 55 20. Klikk her for å laste ned deres katalog.

I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort.  Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort. Det blir opp til hver enkelt om man velger takke på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Takkekort En meningsfull gest — også i vår digitale tid. I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Dette er en fin tradisjon, som har like god mening i dag. Det er lite som kan måle seg med et fysisk brev eller kort, som noen har tatt seg bryet med å skaffe til veie og sende. I dag er det mange som dropper takkekort, men i stedet rykker en takkeannonse inn i avisen. På en eller annen måte bør man uansett takke dem som har vist deltakelse, har sendt hilsener eller blomster. Det blir opp til hver enkelt om man velger å gjøre det på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Eksempel på et enkelt takkekort.

Som ved alle livets vendepunkter, har man ved sedvane opparbeidet seg enkelte uskrevne regler for gravferd. Vi gir deg tips og vink på veien. Antrekk / klestrakt / klær begravelse / bisettelse. Hva har man på seg? Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. Antrek k. Generelt: Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i disse plaggene. Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. Dette er ikke anledningen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av stingene som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker, armbånd som klirrer eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet. Opptreden under gravferd. Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. Kondolansehilsener, blomster. Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. Minnestund. Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. De pårørendes takk. I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". Blomster til graven. Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. Å bære sorg, og å finne en annen. Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter dødsfallet — gjør man klokt i å i den første tiden holde dette bak lukkede dører.

Å skrive en slik sørgebåndhilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening. Forslag til sløyfetekst En siste hilsen. Å skrive en slik sørgebåndhilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. Her finner du eksempler på hilsener som er ofte brukt, men lite står i veien for at du/dere skriver en egen hilsen. Hvil i fred Elsket og savnet Høyt elsket, dypt savnet Minnes i kjærlighet En siste hilsen Et kjærlig farvel Takk Takk for alt Takk for alle gode minner Takk for alt du var for oss Takk for din kjærlige omsorg Med kjærlighet Med kjærlighet og takk For alltid i våre hjerter Fred over minnet Du vil alltid være hos oss Vi savner deg Glad i deg På gjensyn Du glemmes ei