Søk på nettsiden vår

Du bestiller enkelt blomster til en seremoni her via våre minnesider. Blomstene blir levert dit de skal, til riktig tid. Betal raskt og sikkert med med Vipps eller kredittkort. Minnesider Minnesider før 1. september 2025, klikk her.

Opprette ny grav, eller bruke eksisterende grav? Minnelund, askespredning. Muligheter og kostnader. Gravsted Hovedregler. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til gratis grav her. I Bergen kan man i utgangspunktet velge ny grav på den gravplassen man ønsker. Imidlertid vil ikke alle gravtyper være tilgjengelig på alle gravplasser til enhver tid, av kapasitetsgrunner. Ved gravlegging av urne kan man få en ny grav, eller begrave urnen i en urne- eller kistegrav man har fra før. Urner kan også gravlegges i navnet eller anonym minnelund, eller plasseres i såkalt "urnevegg", som foreløpig bare finnes ved Fyllingsdalen gravplass. Ved gravlegging av kiste, må dette skje i en ny grav, i en kistegrav der fredningstiden på 25 år har utløpt og man har fornyet (betalt feste) for graven, eller i en grav bestilt med dobbel dybde (kun Antveit). Selv om man kan velge hvilken gravplass man ønsker, kan man ikke uten videre velge gravsted innenfor gravplassen. Kommunen tilviser som hovedregel grav på gravplassen. Ved tungtveiende grunner, kan man søke Gravplassmyndigheten om å få benytte en spesifikk grav, eller et spesifikt område. Man kan søke Statsforvalteren om askespredning. I så tilfelle er stedet der asken ble spredd gravstedet. Urnegrav. En urnegrav benyttes til urner, når avdøde er kremert (bisatt). Graven er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav (gratis) i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre etter forslag fra Bergen kirkelige fellesråd. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav. Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 25 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 25 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten og dermed ikke bryter gravfreden. Nedsettelse av urne i kistegrav vil forlenge frigravsperioden med 20 år fra urnen nedsettes i graven. Når det er gått 25 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Reservert grav ved siden av (dobbel / festet grav). Dette kalles festegravsted, eller dobbel grav. Dette betyr at man reserverer og leier graven ved siden av den som på tidspunktet taes i bruk. Nye festegravsteder tilbys på de fleste kistegravfelt i Bergen, med noen unntak. Ved å reservere en slik grav, må man med en gang betale festeavgift for 20 år. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav med dobbel dybde. På Antveit gravplass tilbys kistegraver med dobbel dybde. Første gravlegging skjer på ca. 2,10 m dybde. Første kiste vil ha en overdekking på 20-30 cm når det eventuelt settes ny kiste ned i øverste posisjon. Øverste kiste vil alltid ha minst 80 cm overdekking, tilsvarende en vanlig kistegrav. Fordelen med denne typen dobbel grav, er at det ikke må betales festeavgift for en reservasjon av grav nr.2 ved siden av grav nr.1, slik som ved festegravsted (se over). Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning. Fra gammelt av ble kirkegårder og etterhvert gravplasser (uten tilstøtende kirke) merket / dekorert med det kristne korset, men det er mange år siden eksempelvis Bergen kirkelige fellesråd startet opprydding slik at det ikke er hele gravplasser som fremstår kristne. I dag er det derfor bare de enkelte graver, med valgfri symbolbruk, som fremstår som tilknyttet et livssyn / religiøs tro. Det finnes ingen egne gravplasser eller kirkegårder for ikke-troende i Bergen. Selv om gravplasser og kirkegårder er vigslet, er konseptet vigsling i praksis uten betydning for ikke-troende side de ikke deler den religiøse forståelsen. For muslimer finnes egne, retningsorienterte kistefelt ved et par av kommunens gravplasser. Flytting av grav. Avdødes kiste eller aske kan ikke graves opp og flyttes. Graven der vedkommende er gravlagt må eksistere ut fredningstiden, som er 20 år for urner og 25 år for kister. Gravplassloven slår fast: "Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting." Imidlertid kan man gjennomføre en såkalt "symbolsk flytting". Det vil si at vedkommendes navnetrekk fjernes fra eksisterende gravstein, og påføres en annen gravstein. Den eksisterende grav beholdes ut fredningstiden, men umerket. Navnet påføres så en annen gravstein, på en annen grav. Det kan ikke opprettes en ny "tom" grav. Navnet på føres på gravsteinen som hører til en grav der noen andre er gravlagt fra før. Gravplassforskriften sier: "Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen." Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravplass hvor det finnes flere graver, uten at disse individuelt er markert. Det er meningen at en minnelund skal være et tilbud til de som forskjellige årsaker ikke ønsker en vanlig urnegrav med gravminne og bed som skal vedlikeholdes. Det er et vakkert og velholdt minnested, uavhengig at hvor ofte de pårørende har anledning til å besøke graven. VED NAVNET MINNELUND finnes det et felles monument, og på denne er det montert en plakett for hver person som er gravlagt på stedet. Graver i navnet minnelund kan festes (fornyes) på lik linje med andre graver på gravplassen. Man må betale for navneplate og andel av monument, samt for beplantning og stell. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten. Monumentet er tilrettelagt for pynting med blomsterbuketter og levende lys/gravlykter. Når blomstene er visnet og lysene er utbrent, ryddes det vekk av kommunen, slik at det alltid skal være vakkert og velholdt ved minnesmerket. Varige minnegjenstander slik som lykter kan ikke brukes og vil bli fjernet. VED ANONYM MINNELUND er de enkelte gravers plassering bare kjent gravplassmyndigheten. Det er er ingen person blant de pårørende som er fester / ansvarlig for graven. Graver i navnet minnelund kan ikke festes (fornyes) etter fredningstidens utløp. Noen slike minnelunder har et monument, men det finnes ingen navneplaketter. Kommunen sørger også her for at området er ryddet og beplantet, innenfor enkle rammer. Det er ved anonyme minnelunder ikke lagt til rette for at de pårørende legger ned blomster, lys eller andre dekorasjoner. Det koster ingenting å bruke anonym minnelund. Askespredning. HVA ER ASKESPREDNING? Askespredning betyr at asken etter en person som er kremert (brent) blir spredt ut i naturen, i stedet for å bli gravlagt i en urne på en gravplass. Mange velger dette fordi det kan oppleves som en friere eller mer personlig måte å ta farvel på, spesielt hvis personen hadde et sterkt forhold til naturen eller et bestemt sted. Andre gode grunner kan være avdødes livssyn / religion. REGLER OG SØKNAD I Norge må man søke om tillatelse for askespredning. Det er Statsforvalteren (tidligere kalt fylkesmannen) i det fylket der man ønsker å spre asken, som behandler søknaden. Det er viktig at det skjer på en verdig og respektfull måte, og at det ikke er til sjenanse for andre. I søknaden til Statsforvalteren må man angi eksakt sted man tenker å spre asken. Så lenge man søker om et tilstrekkelig øde sted, blir søknaden som regel godkjent. Det er ikke lov å spre asken i hager, parker eller nært bebyggelse, heller ikke ved egen hytte. Den avdøde må ha ønsket askespredning selv, eller det må være tydelig at det ville vært deres ønske. Vi i Bjørgvin hjelper deg med søknaden til Statsforvalteren. HVOR KAN ASKEN SPRES? Vanlige steder for askespredning er: På fjellet (ikke nær f. eks. turstier eller drikkevann) I havet, i fjorder eller i innsjøer (ikke nær strender) I skogen Andre steder i naturen som hadde betydning for den avdøde HUSK PÅ AT Det er ikke mulig å ha en vanlig grav i tillegg eller navn på gravstein på kirkegården. Det er ikke tillatt å dele opp asken. Familien må ta stilling til det praktiske rundt transport av urnen og selve utførelsen av askespredningen. Urnevegg Fyllingsdalen. Løsningen med urnevegg er forholdsvis ny i Norge. En urnevegg, eller columbarium, er en konstruksjon med nisjer der askeurner plasseres og forsegles bak en plate eller dør med navn. Urneveggen på Fyllingsdalen gravplass er et tilbud til deg som ønsker et verdig, oversiktlig og lettstelt gravsted. Hver nisje kan romme to urner. Når en urne settes inn, får den 20 års fredstid, og dersom en ny urne plasseres i samme nisje, forlenges fredstiden med ytterligere 20 år. Etter denne perioden kan man forlenge leietiden, eller urnen vil gravlegges på anonym minnelund. Urneveggen i Fyllingsdalen er bygget for å vare. I første omgang er det 96 nisjer, men anlegget er planlagt utvidet til 423. Den krever lite vedlikehold, og det er enkelt å holde området pent og verdig hele året. For mange oppleves dette som et fint alternativ til tradisjonelle graver – særlig i Bergen, der kremasjon er det vanligste. Husk på at du må velge en urne av varig materiale. Alle urner er ellers laget for å brytes ned, men urnene som skal settes i urneveggen skal av naturlige grunner bestå. Du kan velge en av urnene vi har i vårt sortiment til dette eller kommunen kan levere en enkel modell uten kostnad. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten . Når det gjelder (kommunal) kostnad for bruk av urnevegg, bør man tenke på at man her slipper å kjøpe en gravstein, som er relativt kostbart. Minnlund Urnevegg

Som ved alle livets vendepunkter, har man ved sedvane opparbeidet seg enkelte uskrevne regler for gravferd. Vi gir deg tips og vink på veien. Antrekk / klestrakt / klær begravelse / bisettelse. Hva har man på seg? Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. Antrek k. Generelt: Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i disse plaggene. Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. Dette er ikke anledningen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av stingene som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker, armbånd som klirrer eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet. Opptreden under gravferd. Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. Kondolansehilsener, blomster. Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. Minnestund. Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. De pårørendes takk. I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". Blomster til graven. Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. Å bære sorg, og å finne en annen. Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter dødsfallet — gjør man klokt i å i den første tiden holde dette bak lukkede dører.

Vi behandler personopplysninger i tråd med GDPR og norsk lov. Persondata samles inn for å levere tjenester, yte kundestøtte, forbedre nettsiden og oppfylle lovpålagte krav. Nettsiden er sikret med kryptering, brannmur og lagres trygt via interne systemer. Data deles ikke med tredjeparter uten samtykke, med mindre det er nødvendig eller lovpålagt. Alle kunder har rett til innsyn, retting, sletting og å protestere mot behandlingen, samt å klage til Datatilsynet. Nettsikkerhet, personvern, datasikkerhet, informasjonskapsler. Bjørgvin Begravelsesbyrå behandler personopplysninger i tråd med GDPR (General Data Protection Regulation -- EUs personvernforordning) og norsk lov. Opplysninger som navn, kontaktinformasjon, enhetsdata og bruksmønster samles inn for å levere tjenester, yte kundestøtte, forbedre nettsiden og oppfylle lovpålagte krav. Nettsiden er sikret med kryptering, brannmur og lagres trygt via interne systemer. Data deles ikke med tredjeparter uten samtykke, med mindre det er nødvendig eller lovpålagt. Alle kunder har rett til innsyn, retting, sletting og å protestere mot behandlingen, samt å klage til Datatilsynet. Personvernerklæringen kan oppdateres, og endringer kunngjøres på nettsiden. Personvernerklæring online-tjenester. Vi tar ditt personvern på alvor og behandler dine personopplysninger i samsvar med personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR). Hvilken informasjon samler vi inn? Vi samler inn, mottar og lagrer informasjon du oppgir på vårt nettsted, eller som du på annen måte gir oss. Dette kan inkludere: Navn, adresse, e-postadresse og telefonnummer Innloggingsinformasjon (brukernavn og passord) Informasjon om enheten din, inkludert IP-adresse, nettlesertype og operativsystem Bruksmønstre på nettstedet, som besøkstid, interaksjoner og navigasjon Vi kan bruke informasjonskapsler (cookies) og analyseverktøy for å samle informasjon om bruk av nettsiden. Du kan lese mer om dette i vår cookie-erklæring, se lenger ned. Formål med behandlingen Vi behandler personopplysninger til følgende formål: For å levere de tjenestene og produktene du har etterspurt For kundeservice og teknisk støtte For å forbedre vår nettside og brukeropplevelse gjennom statistiske analyser For å overholde våre rettslige forpliktelser Behandlingsgrunnlag Behandlingen av personopplysninger skjer på grunnlag av: Ditt samtykke (f.eks. nyhetsbrev) Oppfyllelse av en avtale (f.eks. kjøp av varer eller tjenester) Juridisk forpliktelse (f.eks. bokføringsregler) Berettiget interesse (f.eks. forbedring av tjenester) Lagring og deling av informasjon Vi benytter Wix.com som vår nettplattform. Dine personopplysninger kan lagres i Wix’ datasystemer, databaser og applikasjoner. Wix lagrer data på sikre servere bak brannmurer. Vi deler ikke dine personopplysninger med tredjeparter uten ditt samtykke, med mindre det er nødvendig for å levere tjenesten eller for å overholde lovpålagte krav. Dine rettigheter Du har rett til å: Få innsyn i hvilke personopplysninger vi har om deg Kreve retting eller sletting av opplysninger Protestere mot eller be om begrensning i behandlingen Trekke tilbake samtykke der behandlingen er basert på samtykke Klage til Datatilsynet hvis du mener vi behandler dine data i strid med lovverket For å utøve dine rettigheter, kontakt oss på post@bjorgvin-b.no eller send et brev til: Bjørgvin Begravelsesbyrå, Nattlandsveien 8, 5093 Bergen Endringer i personvernerklæringen Vi forbeholder oss retten til å endre denne personvernerklæringen. Vesentlige endringer vil bli varslet tydelig på nettsiden. Den til enhver tid gjeldende versjonen vil være tilgjengelig på vår nettside. Cookie-erklæring (Informasjonskapsler) Hva er informasjonskapsler (cookies)? Informasjonskapsler er små tekstfiler som lagres på din enhet når du besøker vår nettside. De brukes for å sikre funksjonalitet, analysere bruk og forbedre tjenestene våre. Hvilke typer informasjonskapsler bruker vi? Nødvendige cookies: Kreves for at nettsiden skal fungere korrekt. Funksjonelle cookies: Husker dine valg og preferanser. Statistikkcookies: Samler anonym informasjon om hvordan nettsiden brukes, f.eks. Google Analytics. Markedsføringscookies: Brukes til å vise deg relevante annonser på andre nettsteder. Hvordan håndterer vi samtykke? Ved ditt første besøk vil du få opp en banner som ber deg gi samtykke til bruk av ikke-nødvendige informasjonskapsler. Du kan når som helst trekke tilbake eller endre ditt samtykke via et lenke nederst på nettsiden, eller ved å tilpasse nettleserinnstillingene dine. Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon: Behandlingsansvarlig: Bjørgvin Begravelsesbyrå AS Organisasjonsnummer: 924463317 Adresse: Nattlandsveien 8, 5093 Bergen E-post: post@bjorgvin-b.no Telefon: 55 20 23 00. Behandlingsprotokoll Formål: Levering av tjenester og produkter, kundestøtte, markedsføring Behandlingsgrunnlag: GDPR artikkel 6 (1)(a), (b), (c) og (f) Kategorier av registrerte: Kunder, nettsidebesøkende Kategorier av personopplysninger: Navn, kontaktopplysninger, IP-adresser, brukeradferd Datamottakere: Wix.com, eksterne regnskapsførere Lagringstid: Så lenge det er nødvendig for formålet eller etter lovpålagte krav (f.eks. 5 år for regnskapsdata) Overføring til tredjeland: Ja, til Wix.com (USA, Israel). Overføringen er basert på EUs standard kontraktsklausuler (SCC). Rutiner for personvern og informasjonssikkerhet ved Bjørgvin Begravelsesbyrå. 1. Innledning Bjørgvin Begravelsesbyrå behandler personopplysninger i forbindelse med gjennomføring av gravferd og tilhørende tjenester. Det er avgjørende for oss at opplysninger om kunder, pårørende og avdøde håndteres på en trygg, respektfull og lovlig måte. Vi følger bestemmelsene i personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR). Dette dokumentet beskriver våre rutiner for å overholde kundens rettigheter, samt våre interne rutiner for informasjonssikkerhet og sletting av personopplysninger. 2. Kundens rettigheter (den registrertes rettigheter) Kunder har etter personvernlovgivningen en rekke rettigheter. Vi har etablert rutiner for å sikre at disse blir ivaretatt: 2.1 Innsyn Alle kunder har rett til å få vite hvilke personopplysninger vi behandler om dem, og til hvilke formål. Innsyn gis skriftlig innen 30 dager fra vi mottar forespørselen. Opplysningene utleveres på en sikker måte (f.eks. kryptert e-post eller rekommandert brev). 2.2 Retting Dersom vi blir gjort oppmerksom på at personopplysninger er uriktige eller ufullstendige, skal opplysningene rettes uten ugrunnet opphold. Kunden får skriftlig bekreftelse når retting er utført. 2.3 Sletting ("retten til å bli glemt") Kunden kan kreve sletting dersom: opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for, kunden trekker tilbake samtykke (der samtykke er behandlingsgrunnlaget), eller opplysningene er behandlet ulovlig. Vi vurderer alltid kravet opp mot lovpålagte oppbevaringsplikter (f.eks. regnskapsloven). Når sletting ikke er mulig, informerer vi kunden om årsaken. 2.4 Begrensning av behandling Kunden kan be om at behandlingen av opplysninger begrenses, for eksempel dersom opplysningene bestrides. Slike opplysninger merkes internt og brukes kun der det er nødvendig, inntil spørsmålet er avklart. 2.5 Dataportabilitet Der det er relevant (f.eks. ved samtykkebasert behandling), kan kunden kreve å få utlevert opplysninger i et strukturert, maskinlesbart format. 2.6 Protestere mot behandling Kunden kan protestere mot behandling av personopplysninger dersom grunnlaget er vår berettigede interesse. Vi vil da foreta en konkret vurdering av om behandlingen kan fortsette. 3. Informasjonssikkerhet og interne rutiner 3.1 Tilgangsstyring Tilgang til personopplysninger gis kun til medarbeidere som har et tjenstlig behov. Tilganger er rollebaserte og gjennomgås jevnlig. Når en medarbeider slutter, fjernes tilgangen umiddelbart. 3.2 Lagring og systemer Elektroniske opplysninger lagres i sikre fagsystemer og på servere med passordbeskyttelse og kryptering. Papirdokumenter oppbevares i låste skap og makuleres når de ikke lenger er nødvendige. E-post med sensitive opplysninger sendes kryptert eller unngås der det er mulig. 3.3 Opplæring og bevisstgjøring Alle ansatte får opplæring i personvern ved oppstart og jevnlig oppfriskning. Det er egne rutiner for håndtering av personopplysninger ved kontakt med kunder, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. 3.4 Sletting og oppbevaringsrutiner Personopplysninger oppbevares kun så lenge det er nødvendig for formålet og i tråd med lovpålagte krav. Eksempler: Regnskapsopplysninger: oppbevares i minst 5 år etter regnskapsårets slutt. Gravferdsdokumentasjon: slettes når tjenestene er avsluttet og det ikke lenger er et legitimt behov for oppbevaring. Når fristen er utløpt, slettes opplysningene på en sikker måte (makulering, sletting fra system eller anonymisering). 3.5 Avvikshåndtering Avvik eller brudd på personvern rapporteres internt og dokumenteres. Vi vurderer alltid om hendelsen skal meldes til Datatilsynet og eventuelt til de registrerte. Tiltak for å hindre gjentakelse blir iverksatt. 4. Ansvar og etterlevelse Daglig leder er behandlingsansvarlig og har det overordnede ansvaret for at personvernlovgivningen følges. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å følge rutinene og bidra til at opplysningene behandles på en trygg og respektfull måte. Rutinene gjennomgås årlig, eller når det skjer endringer i regelverk eller i byråets praksis.

Seremonilisten er basert på informasjon gitt av begravelsesbyråene, og det tas forbehold om feil i oversikten. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Begravelser / bisettelser de neste dager Oversikten over gravferder de neste to dager finner du ved å klikke på denne knappen. Vennligst vær oppmerksom på at enkelte gravferder ikke opplyses om på forhånd. Typisk når kun de nærmeste er til stede, og det i en eventuell avisannonse står at "bisettelsen/begravelsen har funnet sted i stillhet". Kommende gravferder

Tenn et digitalt lys, bestill blomster eller skriv noen ord. Her finner du minnesidene våre. Minnesider Minnesider før 1. sept 2025

Dersom seremonien holdes i en kirke, bruker man gjerne menighetssalen hvis en slik finnes i tilknytning til kirken. Grand Hotel Terminus er som kjent et gammel, ærverdig og vakkert hotell, med mange større og mindre selskapslokaler. Velger man å avholde seremonien ved Møllendal kapell eller i en av de sentrumsnære kirkene, anbefaler vi at minnestunden arrangeres ved Hotel Terminus. Minnestund Minnestund i menighetssal eller liknende. Dersom seremonien holdes i en kirke, bruker man gjerne menighetssalen hvis en slik finnes i tilknytning til kirken. I motsatt fall finnes det ved enkelte kirker andre høvelige lokaler i nærheten. Man kan avholde minnestund med alt fra 20 personer, og opp til lokalets øvre kapasitet som naturligvis varierer. Mellom 25 og 50 personer til minnestund er vanlig. De ulike menighetene fakturerer en leiekostnad for lokalene, som pleier å være på omkring kr 2500-3500. Vi anbefaler at familien på forhånd inviterer til minnestund. På denne måten vil man vite ganske nøyaktig hvor mange gjester som forventes, og kan bestille servering tilsvarende. Slik sparer man seg for både unødige utgifter i form av å bestille servering til for mange, men også for bekymringen for hvorvidt man har bestilt servering nok. Er seremonien i kirken av det beskjedne slaget, og man på forhånd vet omtrentlig hvor mange som vil komme i bisettelsen / begravelsen, kan det være en god ide at man får presten / seremonilederen til å invitere de frammøtte til minnestund. Velges denne løsningen må man følgelig ta høyde for servering for det antall personer som stiller i seremonien. Dette er valg hver og enkelt får ta opp til vurdering, hva som er mest formålstjenlig. "Åpent hus" offentlig annonsert i forkant frarådes. Vi formidler catering og organisering/servering fra Kokke- og serveringstjenester / Le Chef. Disse står for oppdekking, servering, rydding og utvask. De pårørende kan med andre ord anse seg selv utelukkende som gjester, i form av at de kommer til "duk og dekket bord" og kan forlate stedet uten arbeidsoppgaver. Vi får alltid gode tilbakemeldinger, for både servicen og maten, fra våre kunder som velger å benytte seg av dette. Det vanligste å servere i en minnestund er snitter, tebrød, kaffe og te. Du finner meny med priser ved å klikke her . Prisene som vises (per person) er inkludert oppdekking, servering, utvask osv. Vi minner om at lokalleie for f.eks. menighetssal kommer i tillegg. Alle kostnader for minnestund faktureres vårt byrå, og vi samler dette enkelt på vår samlefaktura til familien. Minnestund ved Grand Hotel Terminus. Grand Hotel Terminus er som kjent et gammel, ærverdig og vakkert hotell, med mange større og mindre selskapslokaler. Velger man f.eks. å avholde seremonien ved Møllendal kapell eller i en av de sentrumsnære kirkene, anbefaler vi at minnestunden arrangeres ved Hotel Terminus. Parkering gjøres enkelt ved Bygarasjen, og hotellet er således en meget kort spasertur unna. Fra Møllendal reiser med bybanen fra Haukeland sykehus til like utenfor hotelles dør. Dette er et meget velegnet og flott sted til å arrangere minnestund. For meny og priser, spør oss eller Terminus direkte. Hotellet sender deres regning til oss, og vi samler således dette på vår samlefaktura til familien.

Når et medlem i folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad som skal gå til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Vi hjelper deg gjerne med å søke NAV om slik stønad. Stønadsordninger Stønadsordninger i forbindelse med dødsfall. Du kan ha rett til en eller flere av disse ytelsene. Gravferdsstønad Stønad til båretransport Pensjon- eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer Stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad, tilskudd til flytting for å komme i arbeid Barnepensjon Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier Du kan kontakte NAV dersom du trenger råd eller opplysninger om hvilke ytelser du har rett til. Gravferdsstønad. Gravferdsstønad fra NAV er ment for dem som går bort uten å etterlate seg nok midler til å bekoste egen gravferd. Gravferdsstønad fra NAV er behovsprøvd: Det betyr at stønaden avhenger av avdødes og eventuelt gjenlevende ektefelles eller samboers økonomiske situasjon. NAV vurderer blant annet formue, livsforsikringer og andre utbetalinger som følge av dødsfallet. Dersom boet eller gjenlevende har tilstrekkelige midler til å dekke gravferdsutgiftene, kan det gis redusert stønad eller ingen stønad. Har avdøde eller gjenlevende lite eller ingen midler, kan det gis stønad opp til maksbeløpet. Dersom avdøde var under 18 år, gis det alltid full stønad uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at gravferdsstønad fra NAV er en refusjonsordning. Dette innebærer at familien først må dekke utgiftene til gravferden, og at NAV deretter kan refundere deler av kostnadene. Dersom det er avtalt med gravferdsbyrået å søke NAV, vil byrået vanligvis sende inn søknaden på vegne av familien. Familien, som er ansvarlig for gravferden, må imidlertid gjøre opp hele byråets regning i påvente av at NAV behandler søknaden. NAVs saksbehandlingstid er normalt opptil seks måneder. Når søknaden er ferdigbehandlet, vil NAV betale ut eventuelt støttebeløp direkte til familien. Det er også viktig å merke seg at stønadens størrelse kan påvirkes av ulike faktorer, som for eksempel eventuelle forsikringsutbetalinger eller andre arvemidler. Dersom det viser seg at boet har midler som dekker deler av gravferden, vil NAV redusere stønadens størrelse tilsvarende. Gravferdsstønaden kan derfor variere fra sak til sak, og det er derfor klokt å sende inn søknaden så tidlig som mulig for å sikre riktig utbetaling. Mer informasjon om gravferdsstønad finnes på NAVs nettsider . Her kan man også finne veiledning om hvordan man beregner beløpet, hvilke frister som gjelder, og hvilke situasjoner som kan gi full eller redusert støtte. Stønad til båretr ansport. Når avdøde skal transporteres over en lengre strekning, kan det i mange tilfeller gis støtte fra NAV til å dekke deler av transportkostnadene. Dersom båretransporten overstiger 20 kilometer, vil NAV som regel refundere kostnadene for transporten. Begravelsesbyrået sørger for å søke refusjon direkte fra NAV på familiens vegne, slik at dere slipper å håndtere søknaden selv. Familien betaler da kun egenandelen, som spesifiseres på byråets faktura. Den delen av kostnaden som overstiger egenandelen, refunderes direkte til byrået fra NAV. Dette betyr at familien ikke trenger å foreta seg noe utover å betale egenandelen. Byrået ivaretar alt det praktiske knyttet til søknad og oppgjør. NAV — sosiale tjenester. I den første tiden etter dødsfallet vil utgiftene være omtrent de samme for gjenlevende ektefelle som før, og det tar gjerne tid før utbetalingene kommer fra for eksempel folketrygden og forsikrings- selskapene. En etterlatt ektefelle som av forskjellige årsaker ikke klarer å betale sine utgifter, og som forøvrig fyller vilkårene etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kan søke om stønad. Ditt lokale NAV-kontor kan hjelpe deg med opplysninger, råd og veiledning om hvordan du skal gå frem. Hjelpen kan fås som bidrag eller i unntakstilfeller som lån. Skjemaet for søknad om de ulike støtteordningene sendes ikke ut automatisk, du må selv kontakte ditt lokale NAV-kontor. Mer informasjon finner du hos NAV ved i klikke her samt hos Lovdata under "Lov om folketrygd" ved på klikke her .

En solosanger setter prikken over musikken. Vi samarbeider med begavede og dyktige sangere og musikere, og hjelper deg å finne en solist som passer til musikken du/dere ønsker. Her kan du se og lytte til noen av våre foretrukne solister: Maria Therese Bersås, Ørjan Hartveit, Silje-Marie Norderhaug, Elias Salbu og Tor Jaran Apold. Våre solister Vi samarbeider med skolerte solister og musikere. Man kan leie inn én eller flere sangere, samt instrumenter som f.eks. cello, fiolin eller fløyte. De fleste velger en sanger som solist, og honoraret er normalt mellom 3500 og 5500 kroner – uavhengig av hvor mye solisten fremfører i seremonien. I en kirkelig seremoni kan solisten synge solosang til de tre selvvalgte musikkstykkene, samt være forsanger på salmene. Det er aldri en ulempe å leie inn en sanger eller annen musiker, da dette gir et betydelig løft til musikken og derfor også seremonien i sin helhet. Samtidig vil enkelte enklere seremonier kunne fungere godt uten solist. Vi samarbeider med et bredt nettverk av dyktige sangere og musikere. Når vi vet hvilken type musikk familien ønsker, finner vi den solisten som passer best. Sangerne har ulike styrker – noen spesialiserer seg på viser, pop og ballader, mens andre også behersker klassisk repertoar. Noen av våre solister. Her viser vi noen av de solister vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå ofte og gjerne benytter. Vi samarbeider selvsagt også med en rekke habile sangere og musikere i tillegg til disse. Det tas forbehold om at ønsket solist er ledig — om ikke hjelper vi å finne et fullgodt alternativ. Maria Therese Bersås. Sangerinne Maria er utdannet sopran fra Griegakademiet og Norges Musikkhøgskole. Med en klangfull stemme og presis teknikk fyller hun rommet med en sjelden kombinasjon av kraft og finesse. Hun har lang fartstid som begravelsessanger, så vel som solist i ulike sammenhenger. Hennes sang gir tilhørerne mulighet til å oppleve musikkens skjønnhet på nytt. Benedictus (Haydn) Ørjan Hartveit. Sanger Ørjan Hartveit er utdannet i London, og opptrer jevnlig i inn- og utland med et repertoar bestående av operaer, oratorier, romanser og samtidsmusikk. Han har også en rekke plateutgivelser bak seg, og er for øvrig fast tilknyttet Bergens-baserte Edvard Grieg Vokalensemble. Ørjan har en vakker og fyldig barytonstemme og med sikker formidling gir han musikken dybde og karakter. Gje meg handa di, ven Silje-Marie Norderhaug. Sangerinne Silje-Marie Norderhaug er utdannet ved Bårdar Akademiet og Complete Vocal Institute i København. I fire år arbeidet hun for Cirque du Soleil i Las Vegas, og sang for blant andre Madonna, Steven Tyler, Zac Efron og Jennifer Lopez. Hun har spilt roller som Maria Magdalena i Jesus Christ Superstar i Grieghallen og Cosette i Les Misérables på DNS. Silje-Marie berører publikum med sin klare og varme stemme, og sin personlige tilstedeværelse og innlevelse. Adieu Elias Salbu. Sanger Elias er en dedikert og dyktig vokalist med bakgrunn i soul, indie, pop og jazz. Han har studert sangteknikk ved Complete Vocal Institute i København, noe som har gitt ham en solid teknisk base og dyp musikalsk forståelse. Han er svært etterspurt, og skaper i dag musikalske øyeblikk i begravelser, bryllup, eventer og andre arrangementer i Bergen. My Way Tor Jaran Apold. Fiolinist Tor Jaran Apold har blitt kalt en av norges kulturelle nasjonalskatter, og er særlig kjent for sine unike, gripende arrangementer av norske hymner. På sin uvurderlige fiolin fra 1760 spiller han intenst men samtidig følsomt og nyansert. Han har gitt ut flere innspillinger, og pressen sa dette om hans solo album: “Overmåte vakkert...et musikalsk lykketreff som har resultert i noe av det vakreste på plate denne vinteren». Vinteren Jon Flydal Blichfeldt. Cellist Jon Flydal Blichfeldt har sin utdannelse som cellist fra Griegakademiet i Bergen. Gjennom 25 år har han virket som frilans cellist i Bergen og omegn. I tillegg til cellistoppdrag i bryllup og gravferder, spiller han også cello på konserter med korene han er dirigent for. Han har en allsidig erfaring som musiker; arbeider som frilans cellist, kordirigent, er mentor for kordirigenter og privatlærer i sang. Vocalise Morten Færestrand. Gitarist/Sanger Morten Færestrand har sin musikkutdanning fra New York og Boston i USA. Han har spilt profesjonelt siden 1994, og er en svært allsidig musiker. Han har blant annet spilt på flere av de store musikaloppsetningene på Den Nationale Scene, og er fast medlem av Bergen Big Band. Han har en behagelig barytonstemme, og akkompagnerer seg selv virtuost og elegant på gitar. Morten Færestrand Begravelse Medley

Det er viktig for oss at gravferden gjenspeiler ønsker og tanker hos de gjenværende og evnt. den avdøde. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over gravferdens forløp. Programmer Vi har gjort programheftet om til et minnehefte. Nyhet: Vi har gjort programheftet om til et minnehefte. Våre nye programhefter har fire ekstra sider som vi fyller med familiens bilder — en vakker og personlig måte å hedre den som har gått bort på. Programheftet er ikke lenger bare et sanghefte, men et verdifullt minne. Våre nye programhefter har et fotoilegg, som vi fyller med mellom fire og seksten av familiens egne bilder. Fotoillegget koster kr 15 i tillegg per programhefte. Ønsker man ikke dette fotoilegget, leverer vi selvsagt programmer uten. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over seremoniens forløp. Som standard leverer vi programmer programmer i en tidløs og klassisk utforming, uten unødvendig dekorasjon eller støy. Det er tykt (160 g), matt kvalitetspapir (Clairefontaine Trophée). Vi bruker skrifttypen "Garamond" som oppstod på 1500-tallet. Brødtekst trykkes i "Gill Sans", en prisbelønt og universelt hedret klassisk skrifttype fra 1928, som har sitt utspring fra Romerrikets versaler. I front trykkes vanligvis et stort portrettfoto av avdøde, og på baksiden gjerne et annet foto.

Hos oss får du ingen prisoverraskelser. Etter å ha konferert med deg om ønsker og behov, får du en pris av oss. Dette er den samme prisen som kommer på regningen. Prisliste Prisoversikt for gravferd i henhold til forskrift om prisopplysning for gravferdstjenester jf §16 og komplett prisliste. Ønsker du å hite hva en gravferd vanligvis koster? Vi har allerede regnet dette sammen for deg, og oversikten finner du her. For informasjon om gravferdsstønad fra NAV, klikk her. Vi er gjennomsiktige på pris. Den prisen du får oppgitt etter planlegginssamtale (konferanse) med oss, er den samme som kommer på regningen. Det er meget viktig for oss at du som pårørende på forhånd forstår hva en gravferd hos oss vil koste, og at fakturaen fra oss ikke medfører prisoverraskelser. Dette er et at de grunnleggende prinsipper vi arbeider etter. Dette betyr likevel ikke at det aldri tilkommer ekstra kostnader. Eksempler på slike ekstra kostnader er: Familien ønsker at seremoni avholdes i livssyn/religion, der avdøde ikke var medlem. Livssynsamfunnet vil i disse tilfeller vanligvis fakturere et honorar for deres prest / pastor / gravferdstaler / seremonileder. Avdøde skal hentes fra eget hjem. Dette medfører ekstra ressurser av oss, som vi tar betalt for. Avdøde skal gravlegges i annen kommune enn hen var bosatt i. Kommunen vil ta betalt for å begrave personer som ikke var bosatt i kommunen. Du bestiller flere varer / tjenester fra oss etter vår planleggingssamtale, for eksempel annonse i (flere) avis(er) eller mer blomster. Uforutsette forhold utenfor vår kontroll utløser kostnad. Snakk med oss om din situasjon, og vi vil rettlede deg. Hva betyr prisene i oversikten iht. prisopplysningsforskriften §16? Vi er pålagt av forskriften å vise denne tabellen her på vår nettside. Minimumsprisen viser det absolutte minimum hva en gravferd kan koste, ved en meget enkel seremoni f. eks. i bårekapellet på samme sted som dødsfallet har skjedd. Maksimumsprisen viser den andre enden av skalaen. Ønsker du imidlertid å vite hva en gravferd vanligvis koster? Vi har allerede regnet dette sammen for deg, og oversikten finner du her. Prisene gjelder innen Bergen kommune 2026. Byråets honorar inkluderer også søknad ved offentlig stønad, informasjon om dokumenter, veiledning om skifte og arv mm. Ekstra honorar påløper om konferanse er ønsket utenfor kontortid. Omkostninger er belagt med merverdiavgift eller fritatt ifølge forskriften.