Søk på nettsiden vår

Programmer Et klassisk, vakkert programhefte. Programheftet — ofte kalt sangheftet eller salmeheftet — er et program over seremoniens forløp. Som standard leverer vi programmer programmer i en tidløs og klassisk utforming, uten unødvendig dekorasjon eller støy. Det er ubleket, tykt, kvalitetspapir, satt i skrifttypen "Garamond" som oppstod på 1500-tallet. Brødtekst trykkes i "Gill Sans", en prisbelønt og universelt hedret klassisk skrifttype fra 1928, som har sitt utspring fra Romerrikets versaler. I front trykkes vanligvis et portrettfoto av avdøde, og på baksiden gjerne et annet foto. Likevel er alle muligheter åpne, og vi imøtekommer de fleste ønsker. Eksempel på vårt program.

Planlegge & samtale med oss Vi besørger en verdig gravferd sammen med deg. Gjennom historien har alle kulturer og religioner hatt ritualer knyttet til store begivenheter i livet. Det gjelder også ved ved livets utgang. Ved henvendelse til oss avtaler vi tid for en planleggingssamtale. Denne kan foretas enten på vårt kontor eller hjemme hos deg. Under en slik planleggingssamtale går vi gjennom alt det praktiske rundt en seremoni, valg av seremonisted, type seremoni, salmer og musikk, dødsannonse, blomster og andre ønsker for seremonien. I tillegg fyller vi ut dokumenter som vi melder inn til det offentlige. Vanligvis tar en slik gjennomgang én til to timer. Det kan være godt å på forhånd tenke gjennom hva som skal stå i dødsannonsen, hvilke salmer eller sanger man ønsker, om en solist eller instrumentalist ønskes, hvilke blomster og farger ønskes, valg av kiste hvis dette ikke allerede er avtalt. Forslag rundt dette finner dere også her på nettsiden. Vi i Bjørgvin begravelsesbyrå bistår og veileder med alt som følger gjennom hele denne prosessen. Etter samtalen vil pårørende motta et detaljert oppsett med det som er avtalt og et kostnadsoverslag i henhold til personlige valg som er gjort. Hos oss er det ingen skjulte kostnader — prisen du får oppgitt etter konferansen, er den som gjelder. Type seremoni Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd Human-etisk seremoni Andre religioner / livssyn Kistebegravelse Askespredning Livssynsåpen seremoni Gravsted Kremasjon / bisettelse Kirkelig gravferd Muslimsk gravferd Anonym og navnet minnelund Type seremoni Kistebegravelse Bisettelse / kremasjon Gravsted Askespredning Type seremoni . Den som er ansvarlig for gravferden, vanligvis en av de nærmeste pårørende, bestemmer type seremoni og gravferd. Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferds- form og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- informasjon, som er en paraplyorganisasjon for fjorten ulike tros- og livssynssamfunn, kan bistå med informasjon om hvilke premisser de ulike tros- og livssynssamfunn følger ved gravferdsbistand. Du kan lese mer om Samarbeidetsrådet for tros- og livssynsinformasjon . De fleste sykehus vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros- og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsbyrå, tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. (1) Det kan også velges gravferd uten seremoni. Dette betyr i praksis at man kun foretar kremasjon med dertil følgende urnenedsettelse, eller at kisten begraves. Kistebegravelse. Ved en begravelse blir en seremoni vanligvis avholdt i et seremonirom, i en kirke eller i et kapell. Kisten med avdøde blir båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Dette ble fra gammelt av også kalt kistebegravelse og noen benytter fremdels dette begrepet. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn. Mer om gravsted finner du her​. Ytterligere informasjon om regler for gravlegging finner du i Gravferdsloven , eller ved å kontakte oss. Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Gravplassmyndigheten. Benytter man et gravferdsbyrå eller får bistand fra andre tros- eller livssynssamfunn, vil de kunne bistå med utfylling av begjæringen. Bisettelse (kremasjon). En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Kremasjon betyr at kisten med avdøde brennes i en spesialbygget ovn i et krematorium. Gravferdsloven slår fast at kremasjon eller gravlegging må skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet. Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til krematoriet. I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I Bergen er det kun Møllendal kapell som har denne muligheten i henholdsvis Store kapell og Lille kapell. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse. Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet. Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede. Urnen senkes ned i valgt grav. Det er også mulighet for urnenedsettelse i navnet minnelund, i anonym minnelund eller man kan søke Statsforvalteren om askespredning. Mer om gravsted finner du her​. Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd. Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning, se neste avsnitt. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra personer som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som sørger for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død, når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Ved askespredning kan man ikke kreve kirkens medvirkning i selve spredningsprosessen, og heller ikke navnetrekk på en eventuell familiegravsten. Askespredning kan skje på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand på et tilstrekkelig øde sted. Søknad om askespredning sendes til Statsforvalteren i det fylket der asken ønskes spredd. Nøyaktig stedsanvigelse er nødvendig. All asken skal spres på valgt sted, og dette skal bevitnes av to personer. Vi hjelper til med dokumentene som kreves i forbindelse med askespredning. Kirkelig gravferd. Seremonien i kirken starter med preludium (inngangsmusikk), salme og noen innledende ord og en bønn. Etter dette fremfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva vedkommende har hatt å si for den han eller henne stod nær. Klikk her for tips og råd om å skrive minneord . Under minneordene er det også anledning til å ha med korte hilsener, opplesning av sløyfebånd eller lystenning. Etter minneordene er det gjerne et musikkinnslag, og dette kan spilles av (cd/streaming). Her er det fint å velge et musikkstykke som avdøde var glad i, eller som de pårørende forbinder med vedkommende. Forslag til musikk finner du her. Deretter vil presten lese fra Bibelen, etterfulgt av en ny salme. Så vil presten holde sin liturgiske tale, be en bønn og deretter Fadervår. Her følger salme nummer tre. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kosten båret ut etter postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av den avdøde bærer kisten. Ved kistegravferd synges det gjerne et salmevers før og et vers etter jordpåkastelse ved graven. Presten vil også be en bønn eller lese fra Bibelen. Her kaster presten jord på kisten tre ganger og sier "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden skal du igjen oppstå". Til slutt går de nærmeste gjerne fram og legger ned en rose. Dersom øvrige pårørende har bragt blomster fra seremonien til graven, legges de rundt graven på dette tidspunktet. KIRKELIG SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing. 2. Preludium Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 3. Inngangsord (kan sløyfes). 4. Åpningssalme. 5. Minneord. Et kort minneord holdes av presten og/eller av en representant for de pårørende. 6. Presten leser opp sløyfebåndtekstene (kan droppes). 7. Salme eller musikkinnslag. Eventuelt musikkinnslag kan være vokalt eller instrumentalt, eller spilles av fra CD / digitalt. 8. Skriftlesning 9. Salme før talen. 10. Tale, som presten holder. 11. Bønn En bønn som er skrevet med tanke på den situasjon de pårørende og lokalsamfunnet har opplevd i forbindelse med dødsfallet. 12. Jordpåkastelse (ved bisettelse). 13. Senking (bisettelse ved Møllendal kapell). 14. Salme 15. Postludium. Egnet instrumentalmusikk eller solosang. 16. Kisten bæres ut (ved begravelse). Human-Etisk seremoni . ​Human-Etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte. Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Seremonien er en verdig og høytidelig markering på et humanistisk verdigrunnlag. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi bestiller en dyktig gravferdstaler, som er kurset og kvalitetssikret av Human-Etisk Forbund. Dersom avdøde ikke var medlem av Human-Etisk Forbund, vil gravferdstaleren derfra fakturere for tjenesten. Humanistisk gravferd skal ha en tydelig humanistisk profil. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet. Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk. Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Du finner mer informasjon om humanistisk seremoni her. HUMAN-ESTISK SEREMONI FØLGER VANLIGVIS DISSE STEGENE: 1. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 2. Musikkinnslag 3. Seremonileders tale 4. Kulturelt innslag / musikk 5. Minneord 6. Kulturelt innslag / musikk 7. Avslutningsord / diktopplesning 8. Kulturelt innslag / musikk 9. Klokkeringing (hvis mulig, kan sløyfes) 10. Utgang/utbæring av kisten, evnt. til musikk Livssynsnøytral / privat / borgerlig seremoni. I den livssynsåpne seremoni er det pårørende selv som bestemmer innhold og form. Formålet er å samle familie, venner og andre pårørende til å hedre og minnes den som er gått bort, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn og er i utgangspunktet religionsnøytral. Den kan likevel innbefatte så mye eller så lite religion eller livssyn som pårørende (eller avdøde) måtte ønske. Seremonien er laget rundt en mal som kan bygges på, trekkes fra, eller endres etter behov. Vi i Bjørgvin Begravelsesbyrå er behjelpelig med råd og veiledning, og kan anbefale en egnet person til å lede seremonien. Det er også fullt mulig for et familiemedlem eller en venn å lede seremonien hvis man ønsker at det gis et mer personlig tilnærming. ​Seremonien er vanligvis enkel, men kan også være mer innholdsrik og kreativ. Den inneholder ofte elementer som gjenspeiler den avdødes liv, personlighet, interesser og livssyn. For å skape et verdig og høytidelig preg, brukes ofte rituelle og symbolske elementer slik som taler, poesi, musikk, blomster, dekorasjoner, klokkeringing og senking eller utbæring av kisten. Stadig oftere har de etterlatte ønske om å hedre den døde med en seremoni på et sted vedkommende var knyttet til, for eksempel hjemme, på hytta, utendørs – i hagen, ved sjøen, på fjellet eller lignende. Vi har vi erfaring, kompetanse og utstyr til å imøtekomme de aller fleste ønsker om alternative seremonier. Som etter øvrige seremonier, kan den døde begraves i kiste eller urne (i en kirkegård) eller det kan søkes Statsforvalteren om askespredning. Vi hos Bjørvin Begravelsesbyrå hjelper deg gjerne med å utforme en privat / livssynsnøytral seremoni. Muslimsk gravferd . En muslim som dør skal begraves så snart som mulig. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet. I Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Noen muslimer velger å sende den døde til hjemlandet for å begraves der, og da tar det også tid før den døde kommer i jorden. RUTUALET I EN MUSLIMSK GRAVFERD HAR FIRE HOVEDDELER: 1. Vask av den døde (ghusl) Først gjøres den døde klar til vask, dette er samme renselsesprosess (whudu) som muslimer gjør før bønn. Deretter blir hele kroppen vasket helst tre ganger. 2. Svøping (kafan) Etter at kroppen er vasket, svøpes den døde i hvite lakener som surres rundt kroppen på bestemte måter. I muslimske land brukes ikke kiste, men i Norge legges den døde likevel i kiste fordi det er et krav her. 3. Bønn Bønnen for den døde blir ledet av en imam (muslimsk religiøs leder) og holdes vanligvis i en moske. Det er åpent for alle å komme til bønnen, og det er en muslimsk fellesplikt å delta. Fellesplikten gjelder ikke muslimske kvinner, men de kan delta etter eget ønske. Den døde plasseres helt fremst i moskeen. Bak den døde står imamen, og deretter står rekkene med de som er tilstede. Ikke-muslimer kan være tilstede, men skal ikke delta. Bønner fra Koranen leses alltid opp på arabisk, men resten av bønnen kan foregå på andre språk, som for eksempel urdu dersom avdøde var av pakistansk opprinnelse. 4. Begravelse Alle muslimer blir begravd, de skal ikke kremeres. Kisten/den døde senkes ned i jorda med tau, og de nærmeste mannlige familiemedlemmene kaster deretter på jord. Kvinnene holder seg i bakgrunnen. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Helst skal alt dette skje samme dag. HVORDAN SKAL MAN OPPFØRE SEG I EN MUSLIMSK BEGRAVELSE NÅR MAN SELV IKKE ER MUSLIM? Det forventes ikke det samme av ikke-muslimer som av muslimer i begravelsen. Det viktigste er at du er respektfull. Det stilles ingen bestemte krav til klær, bortsett fra at du skal vise respekt og derfor ikke ha på deg de mest iøyenfallende fargene eller hverdagslige klærne. Muslimer vet at mørke klær er tradisjon i Vesten, og at dette viser respekt, derfor kan det være fint å kle seg som du ville gjort i en norsk begravelse. Du kan også gjerne ta med blomster til å legge på kisten/graven, men ikke-muslimer bør unngå å berøre selve kisten. HVA SIER DU TIL DE PÅRØRENDE? Du kan for eksempel gjerne si "Dette var fryktelig leit" og at "Han/hun var et godt menneske", men de forventer ikke noe bestemt, og du kan si det du selv føler for. En muslim vil vanligvis si følgende til en annen muslim: "Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake" eller "Dette var veldig leit, måtte Gud ta han/henne inn i paradiset. Måtte Gud gi dere trøst". (2) Andre trossamfunn og livssyn . Hvis det er slik at den avdøde tilhørte en annen religion eller trossamfunn, for eksempel Jødedommen, Hinduismen, Buddhismen, Jehovas vitner osv., kan det være formålstjenlig å ta i bruk eksempelvis synagoge, frikirkelig menighetslokale, Rikets sal etc. til seremonien. I forbindelse med slike seremonier, føres kisten med den døde vanligvis direkte til gravsted eller krematorium etter seremonien. Andre forsamlingslokaler kan godt brukes til gravferdsseremonier dersom praktiske eller livssynsmessige hensyn tilsier det. Auditorier, kultur eller lokale forsamlingshus tilhørende lag/foreninger vil mange ganger være velegnet som nøytrale seremonilokaler. Vi gir gjerne råd om valg av seremonilokaler. Vi hos Bjørgvin Begravelsesbyrå har erfaring og og kunnskap om gravferd ved alle trossamfunn og religioner, og hjelper deg med å besørge en minnerik og verdig gravferd uansett med alle hensyn og ønsker ivaretatt. Kilder: (1) Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Humanistisk seremoni Livssynssåpen seremoni Muslimsk gravferd Andre Kirkelig

Stønadsordninger Stønadsordninger i forbindelse med dødsfall. Du kan ha rett til en eller flere av disse ytelsene. ​​ Gravferdsstønad Stønad til båretransport Pensjon- eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer Pensjon til gjenlevende skilt ektefelle, partner eller samboer Stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad, tilskudd til flytting for å komme i arbeid Barnepensjon Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier ​ Du kan kontakte NAV dersom du trenger råd eller opplysninger om hvilke ytelser du har rett til. ​ Gravferdsstønad. ​ Når et medlem i folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferds- stønad som skal gå til å dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden dekker ikke utgifter til privat minnesamvær etter gravferdsseremonien. Dersom avdøde var over 18 år, blir stønaden avkortet mot formue, tjenestepensjon som blir utbetalt til måneden etter dødsfallet, forsikringsbeløp, støtte fra fagforening og liknende som blir utbetalt som følge av dødsfallet. Gravferdsstønad gis til alle dersom avdøde var under 18 år. ​ I 2024 kan det gis maksimalt kr 28 677,- til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Om avdøde var ugift blir stønaden redusert med formue, tjenestepensjon, forsikringsbeløp eller lignende som utbetales måneden etter dødsfallet. Om avdøde var gift reduseres stønaden med summen av ektefellens finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet etter et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra. ​ Har avdøde vært medlem i en fagorganisasjon, kan det være lurt å kontakte denne. De fleste fagorganisasjoner har en ordning med gravferdsstønad for sine medlemmer. For å få beløpet utbetalt, må man vanligvis levere skifte- eller uskifteattest. Vær oppmerksom på at det i enkelte organisasjoner er en foreldesfrist på tre måneder for å kreve gravferdsesstønad. Vi kan hjelpe deg med denne søknaden. ​ Stønad til båretr ansport. ​ Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport ut over egenandel på kr 2 867 dekket. Det ytes bare stønad til transport til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Egenandelen ved stønad til båretransport må betales selv om avdøde var under 18 år. ​ NAV — sosiale tjenester. ​ I den første tiden etter dødsfallet vil utgiftene være omtrent de samme for gjenlevende ektefelle som før, og det tar gjerne tid før utbetalingene kommer fra for eksempel folketrygden og forsikrings- selskapene. En etterlatt ektefelle som av forskjellige årsaker ikke klarer å betale sine utgifter, og som forøvrig fyller vilkårene etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kan søke om stønad. Ditt lokale NAV-kontor kan hjelpe deg med opplysninger, råd og veiledning om hvordan du skal gå frem. Hjelpen kan fås som bidrag eller i unntakstilfeller som lån. Skjemaet for søknad om de ulike støtteordningene sendes ikke ut automatisk, du må selv kontakte ditt lokale NAV-kontor. ​ ​ ​ Mer informasjon finner du hos NAV ved i klikke her samt hos Lovdata under "Lov om folketrygd" ved på klikke her .

Skikk og bruk ved begravelse Reglene for skikk og bruk er— som alt annet i vårt samfunn— i endring. Noen vil synes at gammel tradisjon og sedvane har gått ut på dato, mens andre mener det representerer gode verdier man skal holde fast ved. ​ Antrek k. ​ Generelt: Ved å følge tradisjonen for klesdrakt i begravelser viser man respekt for den avdøde, for de (øvrige) pårørende, for anledningen — og for en selv. Det er viktig å understreke at "reglene" tjener nettopp det, og ingenting annet. Hovedregelen er at man kler seg så mørkt som ens egen garderobe tillater. Dersom man finner at garderoben mangler nødvendige klesplagg, bør man vurdere å investere i noen flere helt nødvendige plagg. ​ Unngå: Lyse, iøyenfallende farger, plagg og mønster bør unngås. Ikke glem ytterplagget — et ellers "riktig" antrekk ødelegges av en utmerket regntett og vindtett, men likevel rød anorakk. Kvinner unngår korte skjørt eller kjoler, dyp utringning og prangende smykker. ​ Solbriller: Noen er fristet til å bruke solbriller, og det får være en smakssak. De som ønsker å bruke solbriller, bør få all anledning til det. Imidlertid bør alle være oppmerksom på at selv i våre nordlige strøk — der følelsesmessig tilbakeholdenhet generelt er normen — er det absolutt ingenting galt i å gråte eller vise følelser ved en gravferd. Det er tvert imot helt naturlig og forventet at man gråter når noen har gått bort. ​ Menn: Mørk eller svart dress, eventuelt mørke penklær. Ved kjøp av ny dress, husk å klippe av sømmen som holder splitten(e) sammen bak. Likeså skal etiketter fra ermet klippes av. Slipset skal være svart eller mørkt, og skjorten — skal som alltid ved høytidelige anledninger — være hvit. Hvitt slips hører til bryllup. I hverdagslige sammenhenger skal sko og belte være brune før kl 18, men som kjent skal disse være svarte i høytidelige anledninger uansett tid på døgnet. ​ Kvinner: Mørk drakt eller kjole, eller andre mørke penklær. Svarte strømper, svarte eller mørke enkle sko. Dette er ikke anledningen for korte skjørt og kjoler, dyp utringning likeså. Prangende smykker eller andre typer staffasje passer heller ikke i begravelse. ​ Opptreden under gravferd. ​ Under enhver form for gravferdshandling, skal mobiltelefoner slås av eller settes i lydløs modus. Det er dårlig kutyme å bruke mobiltelefon under gravferdsseremonier. Det forteller andre at ærendet på mobiltelefonen er viktigere enn seremonien du deltar i. Er det tvingende nødvendig å umiddelbart besvare noe skriftlig, gjøres dette så diskret og så raskt som mulig. Er man absolutt nødt til å besvare et anrop, forlater man så ubemerket som mulig området der andre mennesker befinner seg, og besvarer anropet på et passende sted der man ikke forstyrrer andre. ​ Som ved alle andre viktige anledninger, kommer man tidsnok til en begravelse. Det er vanlig å møte opp 20 minutter før seremonien skal starter, de pårørende pleier å møte opp tidligere. ​ Ved ankomst til seremonien, blir de nærmeste pårørende anvist til sine bestemte plasser. Plassene nærmest kisten på høyre side er forbeholdt de nærmeste. De pårørende må naturligvis være ute i god tid, men ikke altfor god tid, det kan være andre seremonier foran og ventetiden kan oppleves tom og ubehagelig. Mange steder finnes det et venterom for de pårørende, slik at de kan være der fram til like før handlingen begynner. ​ Etter gammel skikk pleier folk som møter opp å gå fram og hilse på de pårørende før seremonien. Erfaringen viser at skikken mer er til plage enn til glede. Hvis noen finner grunn til å hilse på de pårørende for å gi uttrykk for sin deltakelse, bør de vente til etter selve begravelsen eller bisettelsen. Men ellers viser de jo sin deltakelse allerede ved den ting at de har innfunnet seg. Dersom man likevel vet eller tror at de pårørende vil sette pris på at man kommer fram og gir dem et håndtrykk, skal man selvsagt ikke nøle med det. Ofte lager man etter seremonien i stand en kø av kondolerende besøkende som hilser de nærmeste pårørende når man er på vei ut. Da tar man — med mindre man har en god grunn til å frastå — del i denne. Her består handlingen stort sett i et håndtrykk, et blikk og noen ytterst korte ordutvekslinger. Ønsker man å samtale mer, bør dette finne sted på et senere tidspunkt. ​ Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen. Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav. Det er ingenting i veien med å vise sorg og fortvilelse. Det kan tvert imot være godt for sinnet å få utløp for sorgen, og å få trøst hos andre. Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen. ​ Kondolansehilsener, blomster. ​ Treffer man tilfeldig (ved annen anledning enn gravferden) en av de pårørende, sier man "kondolerer" og kan føye til noen få deltakende ord, men bør ellers ikke snakke om dødsfallet uten at man forstår at vedkommende ønsker det eller tar begivenheten med tilstrekkelig fatning. ​ De fleste pårørende vil sette pris på en velment kondolansehilsen. Man vil kanskje tenke at mottakeren vil føle det påtrengende, og at vedkommende har nok å tenke på som det er. Det er ikke riktig. De fleste mennesker vil i alle tilfeller verdsette omtanke og gode ord. I våre dager kan man sende en SMS, en e-post eller et aller helst et håndskrevet brev. Er man sikker på at mottakeren er en aktiv bruker av disse, kan man også bruke med omhu bruke sosiale medier. Å sende en slik hilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. For eksempel: ​ "Kjære Johannes, med dyp sorg har vi mottatt beskjeden om din mors bortgang. Vi føler med deg og Eline i denne stund og sender dere våre varmeste tanker. Hilsen Mette og Herman". ​ Blomster og kranser sendes til seremonien blir bruk til å dekorere i lokalet. Blir et bånd festet til kransen, er det vanlig at det har to fliker. På den ene står en kort hilsen, f.eks. "Takk for gode minner". På den andre fliken står givernes navn. Sender man blomster eller kranser uten bånd, bør man legge ved et kort eller visittkort. En praktisk regel som det er frivillig å følge, sier at en enslig person kan sende blomster, men slår flere seg sammen sender de en krans. Dødsannonsen inneholder av og til ønsker — enten formidlet fra den avdøde selv eller fra de pårørende — om blomster, og disse bør følges. ​ Den klassiske fargene for blomster ved gravferd er hvit og duse farger. Det er likevel ingenting i veien for å velge andre farger, hvis man har en grunn til å velge disse. Kanskje var den avdøde glad i en spesiell farge? Din lokale florist vil kunne gi råd og veiledning om valg av farger, type blomster og så videre. ​ Minnestund. ​ Etter gammel norsk skikk var gravølet en fest av dimensjoner, og fremdeles kan man på landet vanskelig se for seg en begravelse uten bevertning etterpå. I byene er det annerledes. Begravelsesmiddager er en sjeldenhet, man sløyfer enten all selskapelighet fullstendig, eller ber de nærmeste pårørende til et enkelt måltid bestående av kaffe, te, smørbrød og kaker. Presten kan bes hvis man kjenner ham eller henne personlig. ​ Det behøver ikke holdes taler ved en tilstelning etter en begravelse; men det skal det sies noe, bør hovedtalen være noen minneord om den avdøde. Dessuten kan det holdes tale for familie eller slekten med understrekning av samholdets betydning i tunge stunder. ​ De pårørendes takk. ​ I tidligere tider, takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det ble ikke ventet at at de pårørende skulle skrive personlige brev — uten kanskje til noen ganske få — hvis deltakelse hadde hatt særlig stor betydning for dem. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Nå tid dags, og når det ofte er så mange å takke, er det vanlig å avertere i avisen, eller i sosiale medier, For eksempel: "Hjertelig takk for all deltakelse ved min bror Harald Berg sin bortgang. Margrete Berg". ​ Blomster til graven. ​ Vi har i Norge ingen fast dag hvor folk går til kirkegården for å se til sine pårørendes gravsteder, legge igjen blomster eller lys på dem og minnes dem i et stille øyeblikk. Det vanlige er at man går til allehelgenssøndag, til vedkommendes fødselsdag, på 17. mai, på julaften, på nyttårsaften eller til andre dager som var spesielle for den avdøde eller de anhørige. Man forsyner ikke blomster eller dekorasjoner med hilsener. ​ Det er hyggelig om de pårørende takker dem som har lagt blomster eller dekorasjoner ved graven, dersom man vet hvem det er og møter dem i den nærmeste tiden etter. ​ Å bære sorg, og å finne en annen. ​ Skikken med å bære sorg — med svart klesdrakt eller sørgebånd — etter en nær pårørendes død er praktisk talt forsvunnet. Det skyldes dels rent praktiske hensyn — en kvinne eller mann som har mistet sin partner kan av mange årsaker ikke gå fullstendig svartkledd på jobb. Dels skyldes det også at vi legger større vekt på følelsene og sinnelaget enn på klesdrakten. ​ I mange strøk på jordkloden finnes det folk som mener det er helt galt å bære sorg — man skal tvert imot glede seg over at avdøde er ferdig men sin jordiske vandring og er begynt på en ny og bedre tilværelse i det hinsidige. Selv om denne tanken ikke er særlig utbredt hos oss, er det mange som føler at det ville være meningsløst å sørge over at en gammel mor eller far er blitt befridd fra et langt og smertefullt sykeleie og endelig har fått fred. Sorgen er på sin plass når ens elskede eller nære slektning har blitt revet bort altfor tidlig; men når døden kommer som den naturlige avslutning på et langt og kanskje rikt og lykkelig liv, blir smerten ved vedkommendes bortgang snart veid opp av at det som har skjedd kanskje er godt og riktig. ​ Som aller nærmeste pårørende, er det god skikk og bruk at man i den første tiden ikke deltar i festlige anledninger. Man kan naturligvis godt gå på kino, restaurant, på konserter og forretningsmøter. Selv om det ikke finnes noen regel, er det god tone at man kort etter begravelsen ikke går offentlig ut og morer seg. Hvor lenge en bør vise en sømmelig tilbakeholdenhet finnes ikke, men allminnelig sedvane pleier å være seks måneder. ​ Det er imidlertid ingen grunn til at en enke, enkemann eller på annen måte etterlatt ikke etter en tids forløp skal bli glad i en annen. Tvert om — det er både riktig og ønskelig. Men skjer det mens i den umiddelbare tid etter gravferden — bør det av respekt for den avdøde og hans/hennes nære pårørende — holdes bak lukkede dører.

Arv og skifte På Domstolenes nettside finner du god informasjon om dødsfall, arv og skifte. ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ Vårt byrå gir deg gjerne veiledning og grunnleggende informasjon, samt gode råd som hjelper deg på veien. Hvis du trenger veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten som behandler dødsfallet. Til Domstol.no

Forslag til sløyfetekst En siste hilsen. Å skrive en slik sørgebåndhilsen volder ofte hodebry fordi de fleste av oss blir opprådd for ord ved en slik leilighet. Da kan man rolig bruke de faste uttrykkene som tilsynelatende er fraser, men som i virkeligheten har god mening i en situasjon hvor det er nesten umulig å finne originale og personlige uttrykk for det man føler. Her finner du eksempler på hilsener som er ofte brukt, men lite står i veien for at du/dere skriver en egen hilsen. Alltid elsket, aldri glemt Alltid i våre hjerter Alltid kjærlig god og snill, aldri vi deg glemme vil Alt av nåde Bare gode minner Blomster til deg, kjære bestefar Blomster til deg, kjære bestemor Din kjærlige godhet vil aldri bli glemt, innerst i hjertet har vi deg gjemt. Ditt minne vil alltid leve blant oss Du glemmes ei Du var så ønsket, lille venn Du vil alltid minnes i kjærlighet Du vil alltid være hos oss Du vil alltid være i våre hjerter Elsker deg høyere enn himmelen Elsket og savnet En kjærlig hilsen En siste hilsen En stor takk for varme og omsorg Englebarnet vårt Et kjærlig farvel Et siste farvel Farvel Farvel, snille bestefar Farvel, snille bestemor For alltid gjemt i våre hjerter Fra ditt liv så lett vi finner, gode rike og vakre minner Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort Fred Fred i Jesu navn Fred med ditt minne Fred over minnet Glad i deg, bestefar Glad i deg, bestemor Guds fred Ha det, bestefar Ha det, bestemor Han/hun var så kjær og så tung å miste, vi føler med dere Hvil i fred Hvil i fred, kjære bestefar Hvil i fred, kjære bestemor Hvil i fred, kjære mamma Hvil i fred, kjære pappa Hvil i fred, lille venn Høyt elsket, dypt savnet I evig takknemlighet I takknemlighet I takknemlighet for omsorg og kjærlighet I vårt hjerte lever du evig til vi møtes igjen Ingen ord kan beskrive savnet og kjærligheten Innerst i hjertet, der har vi deg gjemt Kjært er ditt minne Kjært er minnet La gode minner bære sorgen Lille venn, vi vil aldri glemme deg Mange gode minner Med kjærlighet Med kjærlighet og takk Med kjærlighet og takk for alt du var for oss Minnene lever Minnene lindrer når savnet er stort Minnes i kjærlighet På gjensyn Savnet er stort Selv om vi aldri ble kjent, er du i våre hjerter gjemt Selv små føtter som aldri rakk å gå, setter dypere spor enn noen kan forstå Ser du stjernene liten… Små føtter setter dype spor Små føtter, setter dype spor. Alltid med oss. So ro lille venn, kanskje møtes vi igjen So ro, lille venn Sov godt, gutten vår. Du vil alltid være elsket. Sov godt, jenta vår. Du vil alltid være elsket. Sov godt, lille venn Sov godt, mamma og pappa elsker deg Takk Takk for all din kjærlighet og omsorg Takk for all glede Takk for all godhet Takk for all kjærlighet Takk for alle fine opplevelser sammen Takk for alle fine opplevelser sammen Takk for alle gode minner Takk for alle gode stunder, bestefar Takk for alle gode stunder, bestemor Takk for alle gode år Takk for alle livets gleder Takk for alt Takk for alt du gav Takk for alt du gjorde for oss Takk for alt du var for meg, mamma Takk for alt du var for meg, pappa Takk for alt du var for oss Takk for alt du var, takk for alt du ga Takk for at du alltid var der Takk for den du var for oss Takk for din omsorg Takk for din uendelige kjærlighet til oss Takk for ditt smil og ditt gode humør Takk for et alltid åpent fang Takk for fine stunder Takk for god innsats Takk for gode minner Takk for gode stunder Takk for gode stunder og kjære minner Takk for godt samarbeid Takk for godt vennskap Takk for kjærlighet og omsorg Takk for kjærlighet, godhet og varme Takk for lek, klemmer og kos Takk for minner, takk for håp Takk for tiden vi fikk Takk for tiden vi fikk sammen med deg Takk for varme og smil du gav oss Takk og farvel Uforglemmelig Velsignet være ditt minne Verdens beste bestefar Verdens beste bestemor Vi møtes igjen Vi savner deg Vi sørger sammen med dere og tenker på deg og dine Vi tenker på dere og er her om dere skulle trenge oss Vi tenker på dere. Varme hilsener fra … Vi unner deg hvile, men savner deg sårt Vi var så glad i deg, og savner deg Vår dypeste medfølelse i sorgen og savnet Vår inderligste deltagelse i sorgen Vår kjærlighet kan aldri dø Vår kjærlighet lever videre Vår takknemlighet vil alltid vare ved Våre tanker er hos dere i denne sorgtunge tiden Våre varmeste tanker i denne tunge tiden

Søk etter grav i Bergen kommune. Du kan søke etter graver i Bergen kommune ved å klikke på denne knappen. ​ ​ ​ ​ ​ Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Gravsøk

Minnestund Minnestund i menighetssal eller liknende. Dersom seremonien holdes i en kirke, bruker man gjerne menighetssalen hvis en slik finnes i tilknytning til kirken. I motsatt fall finnes det ved enkelte kirker andre høvelige lokaler i nærheten. Man kan avholde minnestund med alt fra 20 personer, og opp til lokalets øvre kapasitet som naturligvis varierer. Mellom 25 og 50 personer til minnestund er vanlig. De ulike menighetene fakturerer en leiekostnad for lokalene, som pleier å være på omkring kr 2500-3500. ​ Vi anbefaler at familien på forhånd inviterer til minnestund. På denne måten vil man vite ganske nøyaktig hvor mange gjester som forventes, og kan bestille servering tilsvarende. Slik sparer man seg for både unødige utgifter i form av å bestille servering til for mange, men også for bekymringen for hvorvidt man har bestilt servering nok. ​ Er seremonien i kirken av det beskjedne slaget, og man på forhånd vet omtrentlig hvor mange som vil komme i bisettelsen / begravelsen, kan det være en god ide at man får presten / seremonilederen til å invitere de frammøtte til minnestund. Velges denne løsningen må man følgelig ta høyde for servering for det antall personer som stiller i seremonien. Dette er valg hver og enkelt får ta opp til vurdering, hva som er mest formålstjenlig. ​ "Åpent hus" offentlig annonsert i forkant frarådes. Vi formidler catering og organisering/servering fra Kokke- og serveringstjenester / Le Chef. Disse står for oppdekking, servering, rydding og utvask. De pårørende kan med andre ord anse seg selv utelukkende som gjester, i form av at de kommer til "duk og dekket bord" og kan forlate stedet uten arbeidsoppgaver. Vi får alltid gode tilbakemeldinger, for både servicen og maten, fra våre kunder som velger å benytte seg av dette. ​ Det vanligste å servere i en minnestund er snitter, tebrød, kaffe og te. ​ Du finner meny med priser ved å klikke her . Prisene som vises (per person) er inkludert oppdekking, servering, utvask osv. Vi minner om at lokalleie for f.eks. menighetssal kommer i tillegg. Alle kostnader for minnestund faktureres vårt byrå, og vi samler dette enkelt på vår samlefaktura til familien. Minnestund ved Grand Hotel Terminus. Grand Hotel Terminus er som kjent et gammel, ærverdig og vakkert hotell, med mange større og mindre selskapslokaler. Velger man f.eks. å avholde seremonien ved Møllendal kapell eller i en av de sentrumsnære kirkene, anbefaler vi at minnestunden arrangeres ved Hotel Terminus. Parkering gjøres enkelt ved Bygarasjen, og hotellet er således en meget kort spasertur unna. Fra Møllendal reiser med bybanen fra Haukeland sykehus til like utenfor hotelles dør. ​ Dette er et meget velegnet og flott sted til å arrangere minnestund. Du finner menyen til Grand Hotel Terminus ved å klikke her . ​Deres kuvertpris inkluderer lokalleie. Hotellet sender deres faktura til oss, og vi samler således dette på vår samlefaktura til familien.

Gravsted Hovedregler. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til gratis grav her. I Bergen kan man i utgangspunktet velge ny grav på den gravplassen man ønsker. Imidlertid vil ikke alle gravtyper være tilgjengelig på alle gravplasser til enhver tid, av kapasitetsgrunner. Ved gravlegging av urne kan man få en ny grav, eller begrave urnen i en urne- eller kistegrav man har fra før. Urner kan også gravlegges i navnet eller anonym minnelund. Ved gravlegging av kiste, må dette skje i en ny grav, i en kistegrav der fredningstiden på 25 år har utløpt og man har fornyet (betalt feste) for graven, eller i en grav bestilt med dobbel dybde (kun Antveit). Selv om man kan velge hvilken gravplass man ønsker, kan man ikke uten videre velge gravsted innenfor gravplassen. Kommunen tilviser som hovedregel grav på gravplassen. Ved tungtveiende grunner, kan man søke Gravplassmyndigheten om å få benytte en spesifikk grav, eller et spesifikt område. Man kan søke Statsforvalteren om askespredning. I så tilfelle er stedet der asken ble spredd gravstedet. Urnegrav. En urnegrav benyttes til urner, når avdøde er kremert (bisatt). Graven er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav (gratis) i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre etter forslag fra Bergen kirkelige fellesråd. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav. Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 25 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 25 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten og dermed ikke bryter gravfreden. Nedsettelse av urne i kistegrav vil forlenge frigravsperioden med 20 år fra urnen nedsettes i graven. Når det er gått 25 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Reservert grav ved siden av (dobbel grav). Dette kalles festegravsted, eller dobbel grav. Dette betyr at man reserverer og leier graven ved siden av den som på tidspunktet taes i bruk. Nye festegravsteder tilbys åå de fleste kistegravfelt i Bergen, med noen unntak. Ved å reservere en slik grav, må man med en gang betale festeavgift for 20 år. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav med dobbel dybde. ​På Antveit gravplass tilbys kistegraver med dobbel dybde. Første gravlegging skjer på ca. 2,10 m dybde. Første kiste vil ha en overdekking på 20-30 cm når det eventuelt settes ny kiste ned i øverste posisjon. Øverste kiste vil alltid ha minst 80 cm overdekking, tilsvarende en vanlig kistegrav. Fordelen med denne typen dobbel grav, er at det ikke må betales festeavgift for en reservasjon av grav nr.2 ved siden av grav nr.1, slik som ved festegravsted (se over). Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det.De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Flytting av grav. Avdødes kiste eller aske kan ikke graves opp og flyttes. Graven der vedkommende er gravlagt må eksistere ut fredningstiden, som er 20 år for urner og 25 år for kister. Gravplassloven slår fast: "Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting." Imidlertid kan man gjennomføre en såkalt "symbolsk flytting". Det vil si at vedkommendes navnetrekk fjernes fra eksisterende gravstein, og påføres en annen gravstein. Den eksisterende grav beholdes ut fredningstiden, men umerket. Navnet påføres så en annen gravstein, på en annen grav. Det kan ikke opprettes en ny "tom" grav. Navnet på føres på gravsteinen som hører til en grav der noen andre er gravlagt fra før. Gravplassforskriften sier: "Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen." Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravplass hvor det finnes flere graver, uten at disse individuelt er markert. Det er meningen at en minnelund skal være et tilbud til de som forskjellige årsaker ikke ønsker en vanlig urnegrav med gravminne og bed som skal vedlikeholdes. Det er et vakkert og velholdt minnested, uavhengig at hvor ofte de pårørende har anledning til å besøke graven. VED NAVNET MINNELUND finnes det et felles monument, og på denne er det montert en plakett for hver person som er gravlagt på stedet. Graver i navnet minnelund kan festes (fornyes) på lik linje med andre graver på gravplassen. Man må betale for navneplate og andel av monument, samt for beplantning og stell. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten. Monumentet er tilrettelagt for pynting med blomsterbuketter og levende lys/gravlykter. Når blomstene er visnet og lysene er utbrent, ryddes det vekk av kommunen, slik at det alltid skal være vakkert og velholdt ved minnesmerket. Varige minnegjenstander slik som lykter kan ikke brukes og vil bli fjernet. VED ANONYM MINNELUND er de enkelte gravers plassering bare kjent gravplassmyndigheten. Det er er ingen person blant de pårørende som er fester / ansvarlig for graven. Graver i navnet minnelund kan ikke festes (fornyes) etter fredningstidens utløp. Noen slike minnelunder har et monument, men det finnes ingen navneplaketter. Kommunen sørger også her for at området er ryddet og beplantet, innenfor enkle rammer. Det er ved anonyme minnelunder ikke lagt til rette for at de pårørende legger ned blomster, lys eller andre dekorasjoner. Det koster ingenting å bruke anonym minnelund. ​ ​ Minnlund

Musikkforslag Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Man kan få fram gode minner, ettertanke, tristhet, glede, melankoli ... Det kan være fint å velge musikk som den avdøde var glad i, eller som du/dere som pårørende knytter til den avdøde. Musikkverdenen har et vell at stykker som på ulike vis kan passe til en gravferd. Seremonier i Den norske kirke inneholder vanligvis tre selvvalgte musikkstykker, og tre salmer, og alle disse skal på forhånd godkjennes av prest og/eller organist. Kun ett av disse selvvalgte musikkstykkene skal spilles av digitalt ved en kirkelig gravferdsseremoni. Ved seremonier i andre trossamfunn er det andre regler. Man kan velge å leie inn en eller flere sangere, samt instrumenter som for eksempel cello, fløyte eller trompet. Det vanligste er å leie inn en sanger. Organisten i kirken kan spille både på orgel og piano/flygel. Her har vi funnet fram et knippe musikkstykker som kan passe, eller være til inspirasjon. ​ I hver spilleliste kan du rulle nedover. Klassisk Salmer Viser, ballader etc.

Urner Et siste hvilested. Urne er en spesiell vase som man oppbevarer en avdøds aske etter kremasjon. Dette er benyttet i mange sivilisasjoner verden over. Bisettelse er begrepet som brukes når den døde ikke umiddelbart blir begravet i jord, men kremert (evt. transportert til krematorium). Etter kremasjon blir en urne med asken satt ned i en gravlund eller asken kan bli spredd etter nærmere regler. Velges ingen urne fra vårt sortiment, leveres uten kostnad en standard, kommunal urne. Et miljøvennlig valg : Alle urner er alle produsert i et nedbrytbart naturmateriale. Maling, lakk og beis er giftfritt og miljøvennlig. ​ ​ Valkyrie Kr 6990 En enkelt lønnefrø gav denne eksklusive urnen sin form. Den symboliserer både liv og forgjengelighet på samme tid. Vertikale gullbånd understreker den vakre formen. Schwarzwald Kr 5990 Oldertreet (or) i denne urnen er hentet fra tyske skoger, og bearbeidet etter eldgamle dreietradisjoner. Et bånd i gull avslutter øvre del. Livets tre Kr 3950 I bøk. En av våre premium-urner. Livets tre bærer med seg ukjente krefter, og er et symbol på koblingen mellom livet og døden. Beiset i mahoganyfinish. Bunnen er i messing. Lugano Kr 6490 En meget eksklusiv modell av oldertre (or), i ypperste kvalitet. Formen på urnen symboliserer det evigvarende. Laget etter gammel tradisjon. Dekorert med en messingring. Polert til en høyglanset overflate. Zebrano Kr 4990 Moderne modell i førsteklasses kvalitet. Fremstilt i massivt treverk, i nøttetre-utførelse. En matt sølvstripe separerer lokket. Bologna Kr 4990 Moderne modell i førsteklasses kvalitet. Fremstilt i massivt treverk, i mahogny-utførelse. En matt sølvstripe dekorerer fronten. Klassisk Kr 1590 Treurne i klassisk, firkantet utforming. Eik. Klassisk Kr 1590 Treurne i klassisk, firkantet utforming. Hvitmalt. Onyx Kr 2790 Den aller dypeste sorttone, i denne mattsvarte og klassisk utformede urnen. Et bånd i gull omkranser toppen. En etterspurt modell. Krystall Kr 3290 Urnen har en perlemorskimrende overlate. Hjertemotivet består av glitrende krystaller som er påført for hånd. Midnatt Kr 2990 Urnen har en perlemorskimrende overlate. En gullbord omranser lokket, og symboliserer samtidig det som verken har noen begynnelse eller slutt. Glittertind Kr 2990 En vakker modell, dekorert med sommerlige blomster. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Glittertind Kr 2990 En vakker modell, dekorert med en enkel lilje. En gullkant markerer toppen som minner om norske høyfjell. Tradisjon Kr 1590 En tradisjonell, hvit urne, med et kors som troner over det opphøyede lokket. Pytagoras Kr 2990 En moderne urne i massiv heltre, i snøhvitt utseende, geometrisk interessant. Avalon Kr 990 Tilvirket i cellulose for å senke ned i vannet, som et alternativ til askespredning.

Blomster Blomster bekrefter omtanke og gir trøst til de etterlatte. ​ ​ Når en partner, venn eller slektning har gått bort er en siste hilsen med blomster en vakker og tradisjonell måte å ta farvel på. Blomster skaper en vakker og verdig ramme rundt seremonien. ​ Rammene rundt gravferd er i forandring. Vi ser et større ønske om at seremoniene skal gjenspeile avdødes livshistorie, vise dens interesser og personlighet. Blomster har lang tradisjon ved gravferd og brukes nå i enda større grad for å skape vakre, verdige og personlige rammer. Blomstene du gir ved gravferd er din siste hilsen til avdøde. Gjennom valg av blomstersorter, farger, form og komposisjon kan våre erfarne blomsterdekoratører hjelpe deg å uttrykke det du vil si – med blomster. ​ Det kan være vanskelig å vite hvilke blomsterarbeid man skal velge. Ta gjerne utgangspunkt i farger eller utrykk som beskriver den avdøde for å få en personlig avskjed, eller å ut fra preferanser den avdøde hadde. Finnes ingen slike føringer, velger man helt enkelt blomster man selv synes er vakre. Kistedekorasjonen er vanligvis fra de aller nærmeste. Gode venner, familie eller andre nære forbindelser går ofte sammen og velger kranser. Bårebuketter sendes gjerne når man er alene eller færre om å sende denne hilsenen, eller om man ønsker en enklere hilsen. Vår florist er A. Jensen Blomster, som er en del av Interflora. Her viser vi deg et lite utvalg av deres spesialkomponerte dekorasjoner. Dekorasjonene fåes i ulike størrelser, og prisen blir i henhold til ønsket størrelse. ​ Bestill blomster her Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant kun med roser (kr 5000). Kistedekorasjon fra kr 2500 I ønskede farger og blomster - velg etter sesong, eller etter avdødes eller pårørendes ønsker. Bildet viser stor variant (kr 3500). Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Bukett fra kr 750 Fåes i flere størrelser, og i alle mulige typer blomster og farger. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Krans fra kr 1500 Flere går gjerne sammen og sender en krans. De plasseres vanligvis på sidene av kisten i seremonien. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger. Oppsats fra kr 1000 Fåes i flere utforminger og varianter. Velg blomster og farger selv, eller be om å få den laget i seremoniens farger.