Søk på nettsiden vår

Kister, urner, blomster, programhefter, gravstein. Tjenester Tjenester & innhold i seremoni Uansett hva slags gravferd og seremoni du/dere ønsker, er det noen faste elementer som vanligvis er med. Musikk, blomster, en kiste, et program ... Her får du vite mer om disse tjenestene, og kanskje tips til hvordan du/dere kan tilpasse seremoniens innhold etter de ønsker og behov som måtte finnes. Blomster Urner Kister Musikkforslag Gravsteiner Programmer

Kistene vi leverer har båtform, som innebærer at kistene er bredere øverst enn nederst. Denne formen er en eldgammel norsk tradisjon som kan føres over 1400 år tilbake i tid. I vikingtiden ble store ledere og krigere gjerne gravlagt i båtene sine, slik som i Oseberg- og Gokstadskipet. Kister Den siste reise — i tradisjon fra vikingskipene. Kistene våre har båtform, som innebærer at kistene er bredere øverst enn nederst. Dette er en eldgammel norsk tradisjon som kan føres over 1400 år tilbake i tid. I vikingtiden ble store ledere og krigere gjerne gravlagt i skipene sine, slik som i Oseberg- og Gokstadskipet. Forestillingen var at skipet skulle frakte den døde trygt over til dødsriket. Det er noe vakkert og tidløst over denne forestillingen – og over den norske kistetradisjonen. Uavhengig av gravferd må det velges en kiste. Alle kister er i heltre furu, bortsett fra "Massiv eik" som er i heltre eik, og "Nøysom" som er i spon. Er det behov for ekstra lengde og/eller bredde, er det kun modellen "Klassisk" som er tilgjengelig, pristillegg kr 1500. Et miljøvennlig valg : Alle våre kister er laget av tre, og er således nedbrytbare og miljøvennlige. Maling, beis og olje er giftfritt, vannbasert og miljøvennlig. Hvit Perle En meget elegant modell, i hvitmalt furu heltre. Denne kisten er noe større enn f. eks. klassisk kiste, og er rektangulær i stedet for båtformet. Meget vakker og forseggjort, blant annet med en perlebordrand rund lokket i tillegg til innskårne profileringer. Kisten er kun tilgjengelig hos oss i Bjørgvin. Kr 12 950

Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Vi hjelper deg med salmer og musikk. Musikkforslag Musikk er en viktig del av enhver gravferdsseremoni. Ingenting spiller på følelsene våre slik som musikk gjør. Man kan få fram gode minner, ettertanke, tristhet, glede, melankoli ... Det kan være fint å velge musikk som den avdøde var glad i, eller som du/dere som pårørende knytter til den avdøde. Musikkverdenen har et vell at stykker som på ulike vis kan passe til en gravferd. Seremonier i Den norske kirke inneholder vanligvis tre selvvalgte musikkstykker, og tre salmer, og alle disse skal på forhånd godkjennes av prest og/eller organist. Kun ett av disse selvvalgte musikkstykkene skal spilles av digitalt ved en kirkelig gravferdsseremoni. Ved seremonier i andre trossamfunn er det andre regler. Man kan velge å leie inn en eller flere sangere, samt instrumenter som for eksempel cello, fløyte eller trompet. Det vanligste er å leie inn en sanger. Organisten i kirken kan spille både på orgel og piano/flygel. Her har vi funnet fram et knippe musikkstykker som kan passe, eller være til inspirasjon. I hver spilleliste kan du rulle nedover. Klassisk Salmer Viser, ballader etc.

Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Sorg Et lite steg på veien videre. Akutt krisehjelp Vi reagerer forskjellig Håndtere sorgen Barn som dør Uventede dødsfall Hvordan hjelpe sørgende Barn som pårørende Akutt Akutt krisehjelp. Behøver du, eller noen du kj enner, noen å snakke med akkurat nå? Livskrisehjelp ved Bergen kommune, telefon 55 56 87 54. Kirkens SOS, telefon 22 40 00 40 Mental helses hjelpelinje, telefon 116 123 Legevakten, for å snakke med sykepleier, telefon 116 117 Ta kontakt med din fastlege Vi reagerer forskjellig . Ordet krise betyr egentlig forandring, og et dødsfall kan føre til en uopprettelig endring i de etterlattes liv. Det å miste en av sine nærmeste kan oppleves som at en mister noe av seg selv. De vi lever i nærheten av kan bidra til å gi vårt liv mening, og når de blir borte kan det innebære en stor forandring. Det er samtidig viktig å ha respekt for at ikke alle nære relasjoner er gode, og at dette vil bidra til å påvirke opplevelsen av sorg og reaksjoner knyttet til dette. Reaksjoner på et dødsfall kan være mange. Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart. Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forandringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp. Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte. Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat. Å håndtere sorgen. De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen. Alle trenger noen å snakke med. Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg. De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall.For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnummer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall. Barn som dør. Foreldre som mister sitt barn kan ha behov for å bearbeide sorgen gjennom kontakt med fastlege og/eller annet helseapparat i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange foreldre opplever at sorggrupper med andre foreldre som har mistet sitt barn i en periode kan være et godt tiltak, enten for seg selv eller i tillegg til annen type samtalepartner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge fra 0- 20 år. Tjenesten er ofte godt kjent med familien og barnet, og kan derfor være en god samtale- partner i sorg og krise. Skolehelsetjensten kan også i samarbeid med skole og hjem bidra til oppfølging av barn og ungdom. Både Landsforeningen for uventet barnedød: www.lub.no og foreningen Vi som har et barn for lite www.etbarnforlite.no , kan gi god hjelp. Etterlatte etter selvmord eller andre uventede dødsfall. Brå og uventet død kjennetegnes av at personer dør uten forvarsel og at etterlatte dermed ikke har hatt tid eller mulighet til å forberede seg. Dette er forhold som kan virke inn på de etterlattes reaksjoner. Når en av de nærmeste dør plutselig og uventet kan de nærmeste oppleve både sorg, savn og noen ganger et traume. Reaksjonen kan påvirkes av måten dødsfallet skjedde på. Akutte krise og sorg- reaksjoner kan være svært forskjellige fra person til person. Den etterlatte vil kunne ha reaksjoner både av fysisk og psykisk art, og mange etterlatte forteller om en opplevelse av uvirkelighet i den umiddelbare tiden etter at de har fått vite om dødsfallet. Selve reaksjonen for etterlatte etter selvmord, vil ofte tilsvare den hos etterlatte ved annen brå død, men i tillegg kommer belastningen ved å være etterlatte til mennesker som har opplevd livet som så vanskelig at de har valgt å avslutte det. Etterlatte kan føle seg medansvarlige ved at de synes de burde ha oppdaget faren og vært med på å forebygge selvmordet. Andre kan plages av at de før selvmordet var i alvorlig konflikt med den avdøde. Mange etterlatte blir gående i årevis, noen resten av livet, med ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor selvmordet hendte, hvorfor akkurat da, og hvorfor på den måten. Leve – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord kan kontaktes for mer informasjon og veiledning for etterlatte etter selvmord: www.leve.no Hvordan hjelpe den som sørger. Det er vanlig å føle seg hjelpesløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Dette gjør at mange forsøker å unngå møter med mennesker som befinner seg i en krisesituasjon. Men det er vanligvis ikke nødvendig med så mange ord eller å være så avansert. Kanskje det aller viktigste er å ha tid til å lytte, andre ganger er det nok med blikkontakt og et håndtrykk. En som sørger orker sjelden å be andre om hjelp, selv om vedkommende trenger det. Tilbud om praktisk hjelp er ofte velkomment, og en fin måte å vise omsorg på. Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med. Man bør vise raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, og for eksempel ikke ta avvisninger så alvorlig. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid. Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall vil ofte ha behov for å fortelle ganske detaljert om det som skjedde. La historien få komme av seg selv uten alt for mange spørsmål. Det er ikke uvanlig at man ønsker å vende tilbake til det som hendte flere ganger i den nærmeste tiden etter dødsfallet. Barn som pårørende. Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Likeså delta i planleggingen av gravferden. Dersom små barn ønsker å se den døde, bør de voksne vurdere å la dem få lov. Barna må ikke utelukkes fra sorgen. Barn har ofte en evne til å gå ut og inn av sorgen, og kan ofte veksle mellom det å gråte og det å involvere seg i lek. Enkelte tror at barn ikke er modne nok til å oppfatte det som har hendt, eller at det ikke har gjort noe dypt inntrykk på dem. Dette er ikke riktig. Det er viktig at også barn får snakke om sine tanker og følelser, og at de inkluderes i sorgen. De fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor, for eksempel ved gravferden. Mange barn ønsker å benytte tegninger i sin bearbeidelse av sorgen, og i samtale med den som skal lede sermonien. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den døde. For barn som mister en forelder eller annen nærstående, vil det kunne være naturlig å snakke med venner om dette. Det vil også kunne være ønskelig for barnet å prate med voksne personer de føler seg trygge på. Dette kan i tillegg til egen familie og andre nærstående for eksempel være lærere eller barnehageansatte. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for barn og ungdom som opplever sorg og krise. Helsestasjon er en samarbeidspart inn mot skolen og kan bistå med oppfølgingsamtaler. Anker 1 Anker 5 Anker 4 Anker 3 Anker 2 Anker 6 Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør"

Det er mye som skal ordnes når noen går bort. Det er vår jobb å hjelpe deg. Vi ordner dette sammen. Start her, så tar vi det steg for steg. Begynn her Begynn her Når noen vi er glad i eller kjenner dør, er det kanskje en av de største utfordringene vi møter. De fleste mennesker dør etter et langt og kanskje innholdsrikt liv, andre omtrent før livet har begynt. I vår tid er det mye som skal ordnes når noen går bort. Det er vår jobb å hjelpe deg. Du kan velge å overlate alt til oss, eller å være med å bestemme underveis. Vi ordner dette sammen. Vi hjelper deg videre. Dødsfall i hjemmet Dødsfall på institusjon Dødsfall i utlandet Syning Abonnementer, oppføringer Stønadsordning NAV Hvem besørger gravferden? Hva kan du gjøre selv? Huskeliste Når noen dør hjemme Ved uventet dødsfall med uklar årsak må familien kontakte legevakt på telefon 116 117. Vanligvis vil politiet bli varslet for å avgjøre om rettslig obduksjon er nødvendig. Hvis rettslig obduksjon skal foretas, bestiller politiet transport av den avdøde til Haukeland sykehus av det begravelsesbyrået politiet har avtale med. Etter det står pårørende fritt å velge hvilket byrå som skal være håndtere gravferden. Dersom politiet avgjør at rettslig obduksjon ikke vil være nødvendig, kontakter familien det begravelsesbyrået de ønsker. Byrået vil hente den avdøde, og føre vedkommende til bårerom. Ventet dødsfall: Noen ønsker å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Siden dødsfallet da er ventet vil det være naturlig at hjemmesykepleien tar kontakt med behandlende lege for utskriving av dødsattest i hjemmet. Uavhengig av dødsattest foreligger, er vårt byrå tilgjengelig 24 timer i døgnet for henting fra hjemmet. Vi besørger legeattest via legevakten dersom attest ikke allerede er utskrevet. Døde på sykehus, sykehjem eller annen institusjon Når noen dør på institusjon, f eks på et sykehjem, vil personalet varsle pårørende, samt kontakte lege for å få utstedt dødsattest. For noen kan det være naturlig å samles for å ta et siste farvel med avdøde på dennes rom. Avdøde blir vanligvis stelt og kledd i de klærne pårørende ønsker og det blir en fin og verdig stund. Etter dette blir den avdøde ført til egnet sted på institusjonen (bårerom/kjølerom), før begravelsesbyrået henter vedkommende. Dersom institusjonen ikke er utstyrt med et bårerom, vil det være nødvendig at vi henter den avdøde innen en dags forløp. Syning Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å få se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Å se den døde en siste gang er viktig for mange i deres sorgprosess. Dette gjelder også for barn. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosessen. Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette. I forbindelse med syningen vil de frammøte ha mulighet for å "sende med" en hilsen i kisten, i form av for eksempel et brev eller en personlig gjenstand. Den avdøde kan være kledd i sine egne klær som de pårørende har valgt ut, eller i en hvit silkekjortel. Etter syningen blir kistelokket lagt på og skrudd igjen, og de som ønsker kan være med på dette. Sted for syningen avhenger av stedet dødsfallet skjedde. Ved dødsfall på Haukeland eller Haraldsplass sykehus, brukes bårekapellene der til syningen. Mange sykehjem har også et kapell, eller annet passende rom som kan brukes. I andre tilfeller er det mest aktuelt å leie det såkalte "flerbruksrommet" ved Møllendal kapell, som er et lite men passende lokale til dette. Lille kapell ved Møllendal kan også leies til syning. I begge tilfeller faktureres pårørende et moderat beløp for leie av det ene eller andre lokalet. Hvem sørger for gravferden? Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden: ■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde ■ barn ■ foreldre ■ barnebarn ■ besteforeldre ■ søsken ■ søskens barn ■ foreldres søsken Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages. For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven § 9. Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn. Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det. Hva kan du gjøre selv? De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden. Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå. Selv om det i teorien er fullt mulig, vil det i praksis være utfordrende for personer utenfor gravferdsbransjen å gjennomføre en gravferd uten hjelp. Dels fordi man sannsynligvis ikke sitter inne med kunnskapen om hva som rent praktisk skal gjøres. Dels også fordi man naturlig nok mangler kontakter, nøkler, adgangskort, egnet transportmiddel, utstyr og alt annet som er nødvendig for å få gjennomført alt som skal gjøres. Mange familier blir overrasket over hvor mye arbeid som "skjer i kulissene", og uten å engasjere et byrå faller dette arbeidet på dem som har valgt å gjøre dette selv. For en utrent person vil arbeidsmengden og tiden som vil gå med bli betraktelig større, på grunn av nevnte årsaker. Selv om tjenestene til et begravelsesbyrå koster penger, vil de aller fleste vurdere det slik at dette er verdt det det koster, sammenliknet med belastningen det vil medføre -- i en allerede krevende tid -- for pårørende. Og nettopp dette er kanskje hovedårsaken til å bruke et begravelsesbyrå: At familien i stedet skal få bruke tiden til å sørge, være sammen, reflektere, minnes og hedre den som har gått bort. Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden. Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på. For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv. Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser. For noen vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten. Dødsfall i utlandet Det kan bli kostbart med hjemsendelse av personer som dør i utlandet. Dette kan skyldes krav i lovgivningen i de forskjellige land, og det kan skyldes høye transportomkostninger. Har man ikke en reiseforsikring som dekker hjemtransport, kan økonomiske grunner noen ganger tale for å foreta kremasjon i utlandet og siden få urnen sendt hjem til Norge. Hver og en må finne ut hva dette innebærer for en selv, og undersøke muligheter, formalia og kostnader i utgangsland og inngangsland. Kontakt oss eller offentlig myndighet v/Utenriksdepartementet eller politi. SOS International vil også kunne bistå i slike tilfeller. Hvis det er tegnet reiseforsikring som inkluderer hjemtransport, vil hjemsendelsen av den avdøde normalt bli dekket. Vær også oppmerksom på at både lovgivning og lokale skikker for behandling av den avdøde kan avvike sterkt fra norske forhold. Det er for eksempel vanlig med krav om at den avdøde skal balsameres før hjemsendelse. Dersom den avdøde blir transportert i kiste fra utlandet, er det som regel nødvendig å bytte kiste i henhold til norske krav når denne er ankommet til Norge. Kilde: Helsedirektoratet: "Når en av våre nærmeste dør" Anker 1 Anker 2 Anker 3 Anker 5 Anker 6 Anker 7 Gå tilbake til startsiden

Vi er alltid tilgjengelige. Ring oss døgnet rundt for en gratis og uforpliktende samtale og veiledning. Kontakt oss Kontakt oss nå (vi har døgnvakt) 55 20 23 00 post@bjorgvin-b.no Bjørgvin Begravelsesbyrå 
AS Nattlandsveien 8 — 5093 Bergen Org.nr.: 924 463 317

 Gratis parkeringsplass utenfor kontoret. Inngang B. Vennligst ring før du besøker oss. Telefonen er døgnåpen, og du ringer oss helt kostnadsfritt og uforpliktende. Vi håndterer e-poster raskt. Kontaktskjema Send inn Vi har mottatt din melding og vil svare så raskt vi kan. Kart

Opprette ny grav, eller bruke eksisterende grav? Minnelund, askespredning. Muligheter og kostnader. Gravsted Hovedregler. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til gratis grav her. I Bergen kan man i utgangspunktet velge ny grav på den gravplassen man ønsker. Imidlertid vil ikke alle gravtyper være tilgjengelig på alle gravplasser til enhver tid, av kapasitetsgrunner. Ved gravlegging av urne kan man få en ny grav, eller begrave urnen i en urne- eller kistegrav man har fra før. Urner kan også gravlegges i navnet eller anonym minnelund. Ved gravlegging av kiste, må dette skje i en ny grav, i en kistegrav der fredningstiden på 25 år har utløpt og man har fornyet (betalt feste) for graven, eller i en grav bestilt med dobbel dybde (kun Antveit). Selv om man kan velge hvilken gravplass man ønsker, kan man ikke uten videre velge gravsted innenfor gravplassen. Kommunen tilviser som hovedregel grav på gravplassen. Ved tungtveiende grunner, kan man søke Gravplassmyndigheten om å få benytte en spesifikk grav, eller et spesifikt område. Man kan søke Statsforvalteren om askespredning. I så tilfelle er stedet der asken ble spredd gravstedet. Urnegrav. En urnegrav benyttes til urner, når avdøde er kremert (bisatt). Graven er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav (gratis) i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre etter forslag fra Bergen kirkelige fellesråd. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav. Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 25 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 25 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten og dermed ikke bryter gravfreden. Nedsettelse av urne i kistegrav vil forlenge frigravsperioden med 20 år fra urnen nedsettes i graven. Når det er gått 25 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av Bergen bystyre. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Reservert grav ved siden av (dobbel grav). Dette kalles festegravsted, eller dobbel grav. Dette betyr at man reserverer og leier graven ved siden av den som på tidspunktet taes i bruk. Nye festegravsteder tilbys åå de fleste kistegravfelt i Bergen, med noen unntak. Ved å reservere en slik grav, må man med en gang betale festeavgift for 20 år. Priser finnes hos Gravplassmyndigheten. Kistegrav med dobbel dybde. På Antveit gravplass tilbys kistegraver med dobbel dybde. Første gravlegging skjer på ca. 2,10 m dybde. Første kiste vil ha en overdekking på 20-30 cm når det eventuelt settes ny kiste ned i øverste posisjon. Øverste kiste vil alltid ha minst 80 cm overdekking, tilsvarende en vanlig kistegrav. Fordelen med denne typen dobbel grav, er at det ikke må betales festeavgift for en reservasjon av grav nr.2 ved siden av grav nr.1, slik som ved festegravsted (se over). Gravsted ved ikke-kirkelig gravferd. Noen er bekymret for om, og hvor, de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården". Unntaket her er naturligvis askespredning. Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen gravplasser (kirkegårder) har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det.De pårørende bestemmer hvilken gravplass den avdøde skal gravlegges på, og har rett til gratis gravlegging i avdødes siste bostedskommune. Vær oppmerksom på at enkelte gravplasser kan være "fulle", for henholdsvis kiste- eller urnegraver. Besøk Gravplassmyndigheten for en liste over gravplasser og minnelunder i Bergen . Flytting av grav. Avdødes kiste eller aske kan ikke graves opp og flyttes. Graven der vedkommende er gravlagt må eksistere ut fredningstiden, som er 20 år for urner og 25 år for kister. Gravplassloven slår fast: "Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting." Imidlertid kan man gjennomføre en såkalt "symbolsk flytting". Det vil si at vedkommendes navnetrekk fjernes fra eksisterende gravstein, og påføres en annen gravstein. Den eksisterende grav beholdes ut fredningstiden, men umerket. Navnet påføres så en annen gravstein, på en annen grav. Det kan ikke opprettes en ny "tom" grav. Navnet på føres på gravsteinen som hører til en grav der noen andre er gravlagt fra før. Gravplassforskriften sier: "Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen." Minnelund. Minnelund er en park eller et spesifikt område på en gravplass hvor det finnes flere graver, uten at disse individuelt er markert. Det er meningen at en minnelund skal være et tilbud til de som forskjellige årsaker ikke ønsker en vanlig urnegrav med gravminne og bed som skal vedlikeholdes. Det er et vakkert og velholdt minnested, uavhengig at hvor ofte de pårørende har anledning til å besøke graven. VED NAVNET MINNELUND finnes det et felles monument, og på denne er det montert en plakett for hver person som er gravlagt på stedet. Graver i navnet minnelund kan festes (fornyes) på lik linje med andre graver på gravplassen. Man må betale for navneplate og andel av monument, samt for beplantning og stell. For priser, se prislisten hos Gravplassmyndigheten. Monumentet er tilrettelagt for pynting med blomsterbuketter og levende lys/gravlykter. Når blomstene er visnet og lysene er utbrent, ryddes det vekk av kommunen, slik at det alltid skal være vakkert og velholdt ved minnesmerket. Varige minnegjenstander slik som lykter kan ikke brukes og vil bli fjernet. VED ANONYM MINNELUND er de enkelte gravers plassering bare kjent gravplassmyndigheten. Det er er ingen person blant de pårørende som er fester / ansvarlig for graven. Graver i navnet minnelund kan ikke festes (fornyes) etter fredningstidens utløp. Noen slike minnelunder har et monument, men det finnes ingen navneplaketter. Kommunen sørger også her for at området er ryddet og beplantet, innenfor enkle rammer. Det er ved anonyme minnelunder ikke lagt til rette for at de pårørende legger ned blomster, lys eller andre dekorasjoner. Det koster ingenting å bruke anonym minnelund. Minnlund

På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune. Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Gravlunder i Bergen På nettsiden for Gravplassmyndigheten finner du oversikten over gravlunder i Bergen kommune: Vårt byrå hjelper deg med råd og veiledning om å velge gravplass, type grav og alle andre forhold rundt dette med gravsted. Til oversikten

Søk etter graver i Bergen kommune. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Søk etter grav i Bergen kommune. Du kan søke etter graver i Bergen kommune ved å klikke på denne knappen. Gravlagte som er hentet fra historisk arkiv vises ikke med plassering, bare med hvilken gravplass graven lå på. Anonyme graver kommer ikke frem ved søk. Gravsøk

Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst. Forslag til minnevers i dødsannonse En siste hilsen. Mange ønsker å inkludere et minnevers i dødsannonsen som rykkes inn i avisen. Slike annonser er også tilgjengelige digitalt. Det er ingenting som står i veien for at man selv forfatter en passende tekst, men de fleste velger å bruke en av de faste versene. Dersom noe tilsier at det ikke skal være et minnevers i annonsen, er dette uproblematisk. Alltid strevsom, god og snill. Vi deg alltid minnes vil. Borte er du fra våre øyne, men alltid levende i våre hjerter. Borte er du, men likevel nær, du var for oss alle så inderlig kjær. Din godhet og styrke vil aldri bli glemt, innerst i hjertet der har vi deg gjemt. Den du var kan ingen erstatte. Det som er skjedd er vanskelig å fatte. Du sovnet så stille da døden kom. Nå er du borte og plassen står tom. Det kom en dag en stille vind, og strøk så ømt ditt trette kinn. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet og du fikk fred. Din tapre strid for livet er over, din kamp mot sykdom er slutt. Fredfullt og uten sorger du nå sover, befridd fra hver en smerte du har kjent. Dine strevsomme hender har lagt seg til ro. Vi unner deg hvile, men savnet er stort. Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, og øyne som lyste og strålte så ømt, har stanset og sluknet til sorg for oss alle, men det du har gjort skal aldri bli glemt. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre, helt til siste stund. Du kjenner aldri mer den milde, svale vind som kom strykende langs fjellet og gav glede i ditt sinn. Dine skritt finnes ei mer i naturens vakre prakt, den bærer deg som et minne når du kler deg i dens prakt. Du sover så stille, hvil nå i fred. Alt godt du oss ville, gode minner i takknemlighet har vi med. Du sovet så stille, bort fra all smerte, nå har du fått hvile. Du sovnet så stille når reisen var slutt, fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. Du var og er elsket for evig og alltid. Av alt du har sådd vil det spire og gro. Døden kom stille, den kom som en venn, tok deg i hånden og førte deg hjem. Et hjerte av godhet har sluttet å slå, en gavmild hånd har dovnet. Tung å miste, vondt å forstå, men fred du fikk da du sovnet. Et hjerte av godhet har sluttet å slå. Den evige hvile og ro er kommet. Din godhet vil vi aldri glemme, og i våre hjerter deg gjemme. Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd er dovnet. Din arbeidsdag har nå tatt slutt, ditt gode hjerte har sovnet. For alltid gjemt i våre hjerter. For oss du var så inderlig kjær. Takk for alt. Fra ditt liv så lett vi finner — gode, rike og vakre minner. Fra livet til døden er veien så kort. Vi kan ikke fatte at du er gått bort. Fred over ditt minne. Fri fra smerten og endelig ro. Hvil i fred. Fritt suser vinden i trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikket blomstene du vernet så tro. Takk kvitret fuglene som dagen deg hilset. Stille hvisker vinden, sov i ro. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner. Gråt ikke ved min grav, for jeg er ikke der. Jeg lever i minner hos dem jeg var nær. La tårene vaske bort sorg og savn. Jeg er ikke borte, jeg er i havn. Hva du led, det ingen kjente, stille selv du smerten bar. Smilte dog blant dine venner, takk for alt du for oss var. Hvil i fred. Høyt var du elsket, dypt er du savnet. I sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år. I sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år. Dypt i hjertet vi minnene gjemmer, og deg kjære vi aldri glemmer. I sorgen finnes glede for alt som du gav av kjærlighet og omsorg til dem du holdt av. I vårt hjerte, i vårt sinn, er du for alltid lukket inn. Ikke før veven har stilnet og skyttelen sluttet å gå , vil Gud trekke teppet til side og la oss riktig forstå; at også de mørke tråder — som de lyse bånd — var helt nødvendig for mønsteret i Mesterens mektige hånd. Ingen er med oss for alltid, tiden forsvinner så fort. Men minnene får vi beholde, til lindring når savnet er stort. La oss minnes de lykkelige dager, da sorg og smerte fremmed var. La oss minnes de solrike dager, da vi alle sammen var. Liksom et lys har sluknet ut, din livsdag nå har tatt sin slutt. Minnes i kjærlighet. Minnet ditt har tusen små trekk. Dager og år kan ikke viskes vekk. Ømhet og godhet du stadig flettet inn. Trådene du vevde du dypt i våre sinn. Roser visner, skjønnhet forgår, men de minner du gav oss vil for alltid bestå. Takk for alt. Savnet er stort, men minnenes kraft større. Alle som har kjent deg, vil deg aldri glemme. Takk for alt du var for oss. Skjønt er å hvilke når kreftene svikter. Trett etter livets vekslende strid. Skjønt i den evige hvilke å sove. Vi ønsker deg alle å hvile i fred. Stille du sovnet inn fra verden, gode minner du gav. Tårefylte øyne følger deg på ferden. Takk for all kjærlighet og godhet du gav. Så kom dagen og siste timen. Livet vei til ende var. Takk for år og gode stunder. Med kjærlighet og takk for alt du for oss var. Så lukker vi deg i våre hjerter inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne. Så tomt og stille det blir her hjemme, når den man elsker forlatt oss har. Ei mere høre din kjære stemme, takk for alt du for oss var. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse og gode minner. Kjærlig trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner. Takk for all din kjærlighet og omsorg for oss alle. Takk for all kjærlighet, godhet og omsorg du alltid har gitt oss. Elsket og savnet. Takk for alle gode minner. Takk for alt du var for oss. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle. Tiden er båten vi alle ror. Alle har glede og sorg ombord. Felles for alle er avskjed en gang. Møt den med vemodets stille klang. Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang (André Bjerke). Tålmodig du led, hvil nå i fred. Vi fylles med sorg over at du er borte, men av takknemlighet for at du har levd.

I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort.  Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort. Det blir opp til hver enkelt om man velger takke på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Takkekort En meningsfull gest — også i vår digitale tid. I tidligere tider takket de pårørende skriflig for all deltakelse — brev, blomster, hilsener og kort. Det vanlige og korrekte var at man sendte trykte takkekort, enten med svart sørgerand eller et helt hvitt kort. Takken var ventet komme så snart som mulig etter begravelsen. Dette er en fin tradisjon, som har like god mening i dag. Det er lite som kan måle seg med et fysisk brev eller kort, som noen har tatt seg bryet med å skaffe til veie og sende. I dag er det mange som dropper takkekort, men i stedet rykker en takkeannonse inn i avisen. På en eller annen måte bør man uansett takke dem som har vist deltakelse, har sendt hilsener eller blomster. Det blir opp til hver enkelt om man velger å gjøre det på den tradisjonelle måten, eller ta i bruk dagens teknologi. Eksempel på et enkelt takkekort.

Informasjon om urnenedsettelse. I ny grav, eksisterende grav eller i minnelund. Praktisk informasjon til familien. Urnenedsettelse Urnen er klar etter en uke. Selve kremasjonen skjer innen noen få dager etter (eventuell) seremoni er avholdt. Deretter går det noen dager før urnen er klar for å bli satt ned i grav, eller eventuelt hentet ut for å foreta askespredning. Urnen må settes ned (eller aske spres) innen seks måneder. Gravplassloven § 12 fastslår at urnen må settes ned i graven, innen seks måneder etter dødsfallet. Mange lurer på dette med tele i bakken, men det er et problem man kan se bort i fra. Ved behov blir bakken tint opp med et dertil egnet apparat. Er man i ferd med å oversitte fristen, sender Gravplassmyndigheten brev til fester for å minne om at nedsettelse må skje. Dersom man avtaler tid og fristen har utløpt, vil Gravplassmyndigheten til slutt sette urnen ned i en anonym minnelund. Ring Gravplassmyndigheten for å avtale tid. Fester for gravstedet ringer Gravplassmyndigheten på telefon 55 59 32 01, for å avtale tid for urnenedsettelse. Du finner mer kontaktinformasjon til Gravplassmyndigheten her. Dersom gravstedet skal være i navnet minnelund, må navneplaketten være produsert og klar før man kan bestille tid for urnenedsettelse. Dette tar vanligvis tre til fire uker etter møtet ditt med oss. Oppmøte på nedsettelsesdagen. Ved bruk av eksisterende grav møter man opp ved graven. Ved bruk av navnet minnelund møter man opp i minnelunden, ved monumentet. Det er ikke mulig å være tilstede ved urnenedsettelse i anonym minnelund. Antveit i Åsane: Ved porten til hovedinngang Arna: Parkeringsplass Biskopshavn: Parkeringsplass / hovedinngang. Bønes: Inngang Eidsvåg: Parkeringsplass Fana: Menighetssenteret Fyllingsdalen: Nedre parkeringsplass Gravdalspollen: Velferdsbygget Loddefjord: Kapellet Midttun: Parkeringsplass bak Birkeland kirke Mjeldheim: Parkeringsplass Møllendal: Kapellenes inngangsparti Nygård: Inngangen til gravplassen i sørenden, på nedsiden av Nygård kirke Salhus: Parkeringsplass Slettebakken: Parkeringsplass Solheim: Parkeringsplass øvre Solheim / Løbergsveien Storetveit: Nedre parkeringsplass / inngang Takvam: Kapellet Øvsttun: Kapellet Årstad gamle: Inngang nedre Fløenbakken Årstad nye: Inngang oppe Fløenbakken Åsane (gamle): Parkeringsplass i nordenden av gravplassen; Innkjørsel fra Dalavegen Praktisk informasjon. De frammøtte vil bli møtt av en representant (graver) fra Gravplassmyndigheten. Graven vil på forhånd være gjort i stand, på den måten at en åpning er gravd opp. På enhver urnegrav er det plass til fire urner, og sett i lys av dette vil ingen av urnene være i selve senteret av graven, men fordelt i de fire hjørner. Graveren vil spørre om en av de fremmøtte vil senke urnen. Dersom ingen av de pårørende ønsker, vil graveren senke urnen ned i jorden, og dekke hullet med jord. De pårørende må gjerne ta med seg lys, blomster, eller annet for sette ned. Midlertidig gravminne / ventetegn. Vårt byrå har på forhånd forsynt Gravplassmyndigheten med et trekors med navneplakett, et såkalt midlertidig gravminne eller ventetegn. Dette har graveren med seg, og setter ned etter at urnen er senket. Ved en urnegrav kan gravstein monteres med en gang. Likeså kan eventuell eksisterende gravstein føres på med det nye navn så snart urnen er satt ned. Med mindre annet er avtalt, vil vår samarbeidspartner Sæthre Sten kontakte familien omtrent to uker etter seremonidagen.